Hvor finner vi de viktigste innovasjonsklyngene og hva betyr de nasjonale klyngeprogrammene? De neste månedene vil «Norsk Fiskerinæring» rette særlig oppmerksomhet mot blå Centres of Expertise, med Innovasjon Norge i ryggen. Vi vil presentere klyngene og se på tematikk som har med klyngeprogrammene å gjøre. For NCE Blue Legasea i Ålesund er stikkordet villfanget råstoff og alt spennende det er mulig å få ut av det. Men også en lang, viktig og interessant historie innen den norske klyngeverdenen. Nå må de stake ut en fremtid.
Vi presser oss gjennom vind og vann og ekstremværet Gyda mot Ålesund. I denne delen av Sunnmøre — som på resten av Norskekysten — er man vant med å takle naturens uhumskheter. Og endatil vant med å trosse naturkreftene for å høste det den samme naturen byr på av goder. Særlig om man må til havs for å høste, kan dette kreve både kunnskap og evne til å konkurrere, men også til samarbeid. Dermed er vi godt i gang med å nevne faktorer som ligger til grunn for dannelsen av næringsklynger: en fortetting av bedrifter innen samme næringsområde og der innsatsen til den enkelte bedrift kan komme de andre til gode. I Ålesund og på Sunnmøre har det dannet seg slike klynger innen fiskeri og marin ingrediensindustri, innen skipsindustri og møbelindustri.
Mye mer kan sies om klyngeteorien, som i sin tid ble utviklet av den amerikanske professoren Michael Porter. Siden har vi også fått klyngeorganisasjoner. I Norge er noen av disse — fortrinnsvis innovasjonsklynger, sluttet til ulike programmer som muliggjør offentlig støtte.
Sunnmørsk startgrop
