FØRST TOK MONS RØISELAND gull i Big Air. Så klinte de norske gutta til med gull på skiskytter-stafetten etter en total kollaps av Russlands ankermann på siste stå. En halvtime senere gruste også Norge det russiske laget i lagtempo på skøyter for menn, og kopierte OL-gullet fra Pyeongchan i Sør-Korea i 2018. Og som om ikke det var nok; i det vi måtte fly av gårde for å rekke toget til Oslo, gikk Jørgen Graabak og Jens Luraas Oftebro inn til dobbelt norsk i kombinert. Tre gull og to sølv — fem OL-medaljer på noen få timer — var nesten for mye Møllers Tran. Men for en sportsidiot som redaktøren kunne ikke opptakten bli bedre. Og vel heller ikke for norsk sjømatnæring, som virkelig fikk markert seg i Kina denne formiddagen — verdens nest mest folkerike land etter India, og et marked norske sjømateksportører jobber iherdig for å erobre.
Norge herjer i vinter-OL. Men vi gjør det bra på mange andre fronter også. De fleste vet at Norge har verdens beste sjakkspiller — Magnus Carlsen. Svært få at vi sannsynligvis også har verdens beste bridgespiller, Geir Helgemo fra Trondheim. Begge tjener millioner av kroner på sine ferdigheter.
Vi vet ikke så mye om sjakkspillere i sjømatnæringen. Men vi har rimelig god oversikt over sjømataktører som har hevdet seg ved bridgebordet. Jan Trollvik, tidligere medarbeider i Norges sjømatråd, er en glimrende bridgespiller. Sjømat Norges Berit Anna Hanssen er også dyktig ved bordet. Hagbart Nilsen og Rolf Peter Vetvik kan nevnes, likeledes Bjarne Erlandsen som i sin tid eide og drev Keco AS og Fiskcentralen i Oslo. Vi må heller ikke glemme Fiskarlagets juridiske medarbeider Bjørn Kvello, og i all beskjedenhet vår redaktør. Begge har spilt aktiv bridge i snart 50 år.
Nå er det sikkert mange som lurer på om det har rablet helt for redaktøren. OL og bridge? Skal ikke dette dreie seg om vår nye fiskeri- og havminister Bjørnar Selnes Skjæran, som så smått har blitt varm i statsrådstolen? Jo, det skal det. Men når vi først tar en omvei innom bridgen, er det helt enkelt for at storebroren til månedens intervjuobjekt, Harald Skjæran, er fagsjef i Norges Bridgeforbund, og en av Norges beste spillere. Han kan fortelle at Bjørnar var en lovende juniorspiller, men at han prioriterte politikken foran kortstokken. Vår nye fiskeri- og havminister kunne ha blitt en god bridgespiller, men valgte i stedet en karriere som har sendt han nesten til topps i Arbeiderpartiet og helt til topps i Nærings- og fiskeridepartementet. Og før vi helt forlater bridgen; tidligere politisk rådgiver for Helga Pedersen — Kari-Anne Opsal, har vært president i Norges Bridgeforbund siden 2016. Hun er også en svært habil bridgespiller.
Men det får være nok om bridge. Nå til saken!
FOR Å TA HOVEDBUDSKAPET først. Vi kom minst ett år for tidlig! Det er nemlig en grense for hva en fiskeriminister kan utrette på tre måneder.
Bjørnar Selnes Skjæran ble utnevnt til fiskeri- og havminister 14. oktober 2021. Med det var han den 29. i rekken, om vi ser bort fra vikarer og midlertidige stand-in’s som Gunhild Øyangen, Sylvia Brustad og Torbjørn Røe Isaksen. Alle — også «reservene» — henger det for øvrig bilder av på veggen utenfor fiskeri- og havministerens kontor i fjerde etasje i Kongens gate 8 i Oslo. Skjæran gikk til jobben med Hurdalsplattformen som fiskeripolitisk «bibel», og her lanserer Arbeiderpartiet og Senterpartiet en rekke fiskeripolitiske saker som den nye statsråden skulle gå løs på. Alle vet at Roma ikke ble bygget på en dag, og slik er det i politikken også. Å troppe opp hos fiskeri- og havministeren knappe tre måneder etter at han tiltrådte, og forvente klare svar på alt det regjeringen har varslet at den vil utrede, er nesten uhøflig. Når det først er sagt, tror vi likevel at mange vil ha god nytte av å lese dette intervjuet. Om ikke annet kan det være greit å vite hva slags kar som nå sitter ved Kongens bord for å ivareta sjømatnæringens interesser, og som etter alt å dømme vil sitte der i alle fall frem til neste valg.
