Skip to content
Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

2 - 2022

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 2 – 2022

Lukk

Leder

NF's blå

Brev fra leserne

Meningspanelet

INGES hjørne

Geir Ove Ystmark

Lek med tall

Høyviks kommentar

Månedens Gullfisk

Guldens Lupe

Månedens intervju

Nye investeringer

Norges 35 største fiskebåtrederier

Hempels kommentar

Aquatech Cluster

Ferdigsnakka

Sundnes kommentar

Bok på kroken

Duellen

Fisk og Forskning

På tampen fra Provence

Leder

Hempels kommentar

Faux fish — Fake Fish

Begrepet beskriver egentlig sjømatprodukter som ikke inneholder sjømat, altså vegan-sjømat eller substitutter.

På litt avstand er det ikke så lett å se at fisken er juks. Men går vi tett på ser vi straks at laksen ikke er laks, men et substitutt som skal ligne både i utseende og smak.

Skrevet av:

Erik Hempel

Publisert: 7. mars 2022

I løpet av Donald Trumps tid i Det Hvite Hus ble vi godt kjent med begrepet «Fake news». Nå har det imidlertid dukket opp et nytt begrep som gir noen av de samme assosiasjonene: «Faux fish», eller falsk fisk. Begrepet beskriver egentlig sjømatprodukter som ikke inneholder sjømat, altså vegan-sjømat eller substitutter.

For kort tid siden deltok jeg i et møte i FAO om problemene med konsumentenes holdninger til fisk og sjømat. Utgangspunktet var utviklingen av blekksprut-oppdrett, som har fått sterk kritikk fra enkelte i Storbritannia. De hevder at blekkspruten er så intelligent at vi ikke bør drive oppdrett på den. Dyrevelferds­grupper har derfor foreslått at man innfører et totalforbud mot oppdrett av blekksprut.

Min første tanke var: hva blir det neste? Forbud mot lakseop­pdrett av samme grunn? Forbud mot konsum av alle levende dyr? Og hva med planter; har ikke de også følelser?

En rekke ledende selskaper innen matvareindustrien har kastet seg på denne «faux fish»-karusellen. Nutreco annonserte i januar i år at de hadde gått i kompaniskap med California-baserte BlueNalu, et selskap som satser på produksjon av veganske sjømatprodukter. Britiske Tyson har investert i New Wave Food, som produserer plantebaserte rekeprodukter. Matvarekjeden Tesco gikk nylig inn i Good Catch, som produserer veganske tunaprodukter, og Tesco har etablert en egen avdeling for veganske produkter: Wicked Kitchen. Andre selskaper som har kastet seg på denne bølgen inkluderer Cargill, Merck, UBS og PHW Group.

Avsky for å drepe dyr


Den intense interessen for alternativ mat kommer på en tid da sjømatnæringen er utsatt for stadig sterkere angrep fra interes­segrupper, men også fra regjeringer. Statsminister Justin Trudeau i Canada annonserte nylig at hans parti går inn for at alt sjøbasert oppdrett i Canada må konverteres til lukkede anlegg innen 2025.

Canadas statsminister Justin Trudeau går nå inn for at alt fis­keoppdrett i Canada må skje i lukkede anlegg innen 2025. Så langt går ikke regjeringen i Norge — foreløpig!

«Faux fish» omfatter egentlig to litt forskjellige typer produkt­er. For det første produkter basert på planter eller sopp som er tilberedt og tilsatt fiskesmak. For det andre celle-baserte produkter, hvor man produserer sjømat og kunstig fiskekjøtt i laboratorium. Prosessen er ofte kalt «cellular aquaculture».

Tilhengerne av «faux fish» har påpekt at to forhold er viktige drivere for slike produkter: konsumentenes fokusering på helse­messig gunstig mat, og deres bekymring for miljøet. Meget mulig at dette er viktige drivere, men en ting er kanskje enda vikti­gere: det urbaniserte menneskets avsky for å drepe dyr. Det byr dem imot å tenke på at det de spiser en gang har vært et levende dyr som er blitt drept i den hensikt å gi dem mat.

Denne fremmedgjøringen er et typisk by-fenomen. Folk som har vokst opp på landet, gjerne på en gård, har ikke slike holdninger i det hele tatt. De anser husdyrhold, fôring og slakting som en naturlig del av livet. Følgelig har de ikke noe behov for å finne erstatninger for kjøtt eller fisk. Det samme gjelder i stor grad jegere, som ofte er svært så urbaniserte ellers. Som jeger må man lære seg ikke bare å drepe dyr, men også å partere dem.

Norsk Fiskerinæring

Logg inn

Prøv gratis i 24 timer

 

 

Få innsikt og oversikt

Bli abonnent
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Viktige og tankevekkende historier - rett i innboksen din.

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Vi sender ut nyhetsbrev 1-2 ganger i måneden. Vårt fokus er å gi deg innsikt og oversikt over viktige saker og hendelser.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå