Konvensjonell havfiskeflåte:
Kvoteverdier til himmels!
Den svimlende verdiøkningen på kvoter, kan gi læring til de som skal jobbe med fiskeriforvaltningen i fremtiden.
Skrevet av:
Knut Arne Høyvik
I begynnelsen av januar ble det kjent at rederiet «Leinebris» hadde kjøpt rederiet «Husby Senior», som hørte til på Averøya. På denne måten ble «Leinebris»-rederiet eier av enda en grunnkvote på 1,14 torsk/hyse, og da kan man kanskje forstå den høye prisen på 150 millioner kroner. Grunnkvoter er nemlig «evigvarende», og er således en langsiktig investering, vel og merke om man har en båt å plassere den på. Strukturkvoter er derimot tidsavgrensede, og på kjøpstidspunktet er det kanskje ikke så lenge igjen før kvoten skal falle tilbake til fellesskapet. Det er liten tvil om at de som disponerer grunnkvoter når strukturkvotene begynner å utløpe på tid, er i en god posisjon.
Den flåten som man av enkle grunner kalte «autoline», heter i dag «Konvensjonell havfiskeflåte over 28 meter» Det er en mer korrekt definisjon fordi mange av fartøyene også driver med garn. I 2020 kom Ålesundsbåten «Atlantic» med en ny og en spennende driftskombinasjon; autoline og snurrevad. Fra og med januar i år satser også «Østerfjord» fra Austevoll på samme driftsopplegg.
En «game-changer»
Kombinasjonen autoline og snurrevad vil jeg faktisk kalle en «game-changer». Den vil utvilsomt øke lønnsomheten til denne flåtegruppen. Styrken til autoline er at krokfanget fisk har høy status og gode pris i markedet. Den andre fordelen er at driftsformen gir gode fangstrater også når fisken står spredt, hvilket gjerne er tilfellet i Barentshavet utover høsten. Da sliter trål og snurrevad. Svakheten ved autoline er de høye driftskostnadene, spesielt knyttet til agnet. Driften er også arbeidsintensiv.
Snurrevad egner seg best når fisken står mer samlet. Det er også slik at de autolinebåtene som har kvoter på sei, ikke får tak i denne fisken med line. Av en eller grunn får man veldig lite sei på line. Snurrevaden er både kostnadseffektiv og effektiv å fiske med. Dersom man ikke tar for store hal, er også kvaliteten god. Snurrevad gir dessuten en mulighet for levendelagring av fangsten. I dag kan jeg ikke annet enn å beklage at jeg er pensjonist. Denne utviklingen kunne jeg godt tenke meg å være med på.
Litt bakgrunn
På 1950- og 1960-tallet sto banklineflåten veldig sterkt enkelte steder langs kysten. Det var særlig Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Troms som var de tre tyngdepunktene. Men også Hordaland hadde noen linebåter.
Banklinefiskerne i Troms var dyktige og ikke minst driftige. Min far sa mange ganger at vi sunnmøringer ikke nådde opp til de i nord. Og tro meg; en slik innrømmelse sitter langt inne hos oss sunnmøringer. Betegnelsen «banklinebåt» refererer ganske enkelt til en båt som fisker på fiskebankene. Det har ingenting med Nordea eller DNB å gjøre. Ja, jeg har faktisk fått det spørsmålet!
