Kvotemelding og strukturpolitikk:
Departement og Storting — stumme eller døve?
Ifølge Riksrevisjonen er det kritikkverdig at det er fattet vedtak om forskriftsendringer uten at Stortinget har vært holdt godt nok orientert.
Min artikkel om Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket i forrige nummer av «Norsk Fiskerinæring», reiser spørsmålet om Stortinget har vært godt nok orientert om strukturordningene i flåteleddet. Har våre fremste folkevalgte vært nok involvert i den strukturpolitikken regjeringen har ført?
Riksrevisjonen synes å mene at svaret er nei. Kvotesystemet og det tilhørende regelverket er komplekst og basert på fullmakter. Dette innebærer at det i stor grad er opp til regjeringen om regelendringer skal legges frem for Stortinget eller ikke. Hevingen av kvotetaket i kystflåten i 2017 ble f.eks. ikke lagt frem for Stortinget. Heller ikke endringene i størrelsesbegrensningene i kystflåten ble presentert for våre fremste folkevalgte.
Når Riksrevisjonen skriver, at summen av endringene i kvotesystemet har gitt til dels utilsiktede og negative konsekvenser langs kysten, må Riksrevisjonen være av den oppfatning at de skiftende regjeringer og fiskeristatsråder ikke har holdt Stortinget tilstrekkelig orientert om strukturordningene. Stortinget har følgelig mistet både innsyn og påvirkningsmulighet på strukturpolitikken. Det er i så fall meget alvorlig.
Betyr det at Stortinget har vært ført bak lyset? At Eivind Bolle, Thor Listau, Svein Munkejord, Jan Henry T. Olsen, Peter Angelsen, Otto Gregussen, Svein Ludvigsen, Helga Pedersen, Lisbeth Berg-Hansen, Elisabeth Aspaker og Per Sandberg alle har iverksatt samfunnsendrende politikk uten at Stortinget er orientert? Har departementet strukket fullmaktslovene vel langt?
