Misvisende og feil om Riksrevisjonens kvoterapport

Av Annette Gohn-Hellum ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen

I de siste utgavene av «Norsk Fiskerinæring» har Johan H. Wil­liams servert en rekke påstander om vår undersøkelse av kvotesys­temet i kyst- og havfisket. Dette kan ikke stå uimotsagt. Vi vil konsentrere oss om å svare på det viktigste. Williams mener at vi tolker formålsparagrafen i havressursloven feil, at vi har brukt en enøyd analysemodell hvor vi legger alt ansvar for endringer i kystsamfunnet på kvote- og strukturpolitikken og at utvalget informanter vi har brukt er ubalansert.

Det første er feil, det neste er direkte misvisende.

Havressurslovens formålsparagraf

Et av Williams’ hovedanliggender er at vi i undersøkelsen ikke er opptatt av at fiskeflåten skal drive lønnsomt. Dette er ikke riktig. I rapporten står det tydelig at en lønnsom fiskeflåte er en forutsetning for samfunnsøkonomisk lønnsomhet og for at nærin­gen kan bidra til sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Williams skriver at vi har tolket formålet med Havressursloven feil. Han viser til at statsråd Odd Emil Ingebrigtsen pekte på dette i sitt svar til undersøkelsen vår. Det er ikke fiskerimin­isteren og regjeringen som utarbeider Norges lover. Det er det Stortinget som gjør. Da våre folkevalgte behandlet rapporten, var de uenige med statsråden på dette punktet. De presiserte at Stortinget hadde fastsatt tre overordnede målsettinger i Havres­sursloven. Dette står i komiteens innstilling:

«Komiteen påpeker at statsrådens svar til Riksrevisjonen om at havressurslovens formål «må tolkes som at fiskeripolitikken samlet sett skal gi et bidrag til fiskerienes ringvirkninger i distriktene som er større enn hva som ville ha skjedd uten en slik fiskeripolitikk», ikke er i tråd med Stortingets intensjoner med loven, jf. Innst. O. nr. 45 (2007-2008). Havressurslovens tre overordnede målsettinger om bærekraftig utnyttelse av marine ressurser, samfunnsøkonomisk lønnsomhet og distriktspolitiske hensyn må vektes i utforming og forvaltning av kvotesystemet.»

Sysselsetting og bosetting

Williams mener at Riksrevisjonen gir kvote- og strukturpolitikken ansvaret for alt som er feil i kystsamfunnene. Vi er usikre på hvordan han kan tolke rapporten vår slik når vi skriver at fis­keripolitikken har innvirkning på sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, men at det også er mange andre forhold som påvirker om folk vil bo der — og om det finnes arbeidsplasser til dem som vil det.

Vi redegjør for dette i kapittel 8.4. Der står det, at det er vanskelig å påvise en direkte årsakssammenheng mellom fiskeripo­litikken og sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Vi viser blant annet til at Nærings- og fiskeridepartementet har uttalt at fiskeripolitikken til en viss grad kan bidra til sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, men at den ikke nødvendigvis kan oppnå dette alene.

Riksrevisjonens informanter

Williams er misfornøyd med hvem Riksrevisjonen har hatt møter med i arbeidet med rapporten. Til det er å si at vi har hentet inn et bredt spekter av synspunkter på fiskeripolitikken fra mange aktører. Det gjør vi ofte i våre undersøkelser.

Funnene og konklusjonene våre er imidlertid basert på egne ana­lyser av et stort datamateriale. Vi inviterer alle som er inter­essert til å sette seg inn i vår metodiske tilnærming i rappor­tens kapittel 8.

FØLG SAKEN: Dette er et svar på Johan H. Williams kommentar Hvem reviderer revisjonen? (i NF1-2022) og artikkel Kvotemelding og strukturpolitikk: Departement og Storting — stumme eller døve? (i NF2-2022). I samme utgave svarer Riksrevisjonen med eget leserinnlegg;  Misvisende og feil om Riksrevisjonens kvoterapport.