Festen fortsetter!
Tallene for januar er knapt til å tro. Skjønt etter den strålende eksportrekorden i fjor og de skyhøye lakseprisene så langt i år, bør vi slutte å la oss overraske. I januar eksporterte Norge sjømat for 10,3 milliarder kroner, opp fra 8,2 milliarder i samme måned i fjor. Det er første gang vi passerer 10 milliarder i januar, og økningen var 26,2 prosent. Holder vi dette tempoet ut året passerer sjømateksporten 150 milliarder i 2022.
Ved inngangen til året ville nf’s blå ha sagt at det er umulig. Nå tør vi ikke spå noe som helst. I januar var eksportprisen for fersk laks med hode 70,89 kroner per kilo. Det var opp 22 kroner fra januar 2021. I februar fortsatte prisen å stige. Holder vi oss til ukene 5, 6 og 7 var snittprisen for den ferske laksen mellom 3 og 6 kilo smått utrolige 82,47 kroner per kilo, opp 72 prosent fra de samme tre ukene i 2021. I uke 7 var prisen 92,56 kroner! På disse tre korte ukene eksporterte vi i år fersk laks i størrelsen 3-6 kilo for nesten 4,4 milliarder kroner, mot 2,8 milliarder i fjor.
Hvor skal det ende?
Mer til kyst
Så fra fest til noe som slett ikke er festlig.
Siden midten av 1990-tallet, da Norges Fiskarlag fattet sine vedtak om ressursfordelingen mellom de ulike fartøygruppene, har samtlige fiskeriministre — og uten forbehold, forsikret at ressursfordelingen skal ligge fast. Samtlige! Fiskerne ønsker forutsigbarhet, og det har de også fått. Fiskarlagets ressursvedtak har nærmest blitt oppfattet som norsk lov.
Men nå er det slutt. I månedens intervju med Bjørnar Selnes Skjæran i dette nummeret av bladet, spurte vi som vi alltid har gjort siden Karl Eirik Schjøtt-Pedersen ble fiskeriminister i 1996: Kan den nye fiskeriministeren garantere at ressursfordelingen mellom kyst og hav for alle praktiske formål og i det alt vesentlige vil ligge fast?
Hver gang har svaret vært et kontant ja! Skjæran svarte slik:
«Mitt utgangspunkt er at fordelingen mellom fartøygruppene skal være forutsigbar. Jeg ønsker stabilitet og forutsigbarhet, samt en kvotepolitikk som er godt forankret i næringen og som står seg over valg. Det blir ingen revolusjon, men jeg ønsker å markere en ny retning i fiskeripolitikken som er mer rettferdig og gir flere arbeidsplasser på land. I arbeidet med den nye kvotemeldingen vil jeg likevel ha en åpen inngang til spørsmålet om hvordan bredden og mangfoldet i kystflåten kan trygges. Dette må blant annet skje basert på et tilstrekkelig kvotegrunnlag. Strukturgevinstene skal bidra til å sikre en ønsket ressursfordeling mellom de ulike lengdegruppene i kystflåten.»
Veldig mange ord, og nf’s blå vil tro at alarmklokkene allerede hyler i Fiskebåt. Dette er ikke et festbudskap. Leser nf’s blå mellom linjene sier jo ministeren rett ut at han vil endre ressursfordelingen. Man må ikke være rakettforsker for å skjønne i favør av hvem.
