Leder
Ondskapens imperium
Til nå har vi fulgt dramaet i Ukraina som et skuespill som knapt angår oss. Det gjelder også for norsk sjømatnæring.
VI VET IKKE HVOR GODT VI HAR DET. Født i Norge har vi ikke bare en gullskje i munnen. Vi har en bulldoser av gull. Norge er verdens beste land å leve i. Vi har et stabilt og velfungerende demokrati og enorme naturressurser i forhold til folketallet. Vi velter oss i rikdom. Vi har 12.000 milliarder kroner på bok, og pengene fortsetter å strømme inn. Mange i Norge klager over høye strømregninger. Faktum er at ingen tjener mer på de høye energiprisene enn nettopp oss. Det siste halve året, altså fra september i fjor til og med februar i år, var eksportinntektene fra gass og olje ca. 350 milliarder kroner høyere enn i samme periode ett år før. Det er to milliarder kroner mer per dag eller 1,4 millioner per minutt. De skyhøye prisene på olje og gass gir enorme inntekter for landet. Likevel klager vi.
Det vi oppfatter som problemer i Norge, vil få resten av verden til å riste oppgitt på hodet. Ja vel, det er forskjeller. Noen tjener mer enn andre. Noen endog mye mer. Men ingen sulter, fryser eller mangler tak over hodet. Alle kan si og skrive hva de vil. Velferdsnettet er stramt og henger høyt. Selv de som har minst i Norge lever i luksus i forhold til alle de som virkelig har det ille i verden. Er det mulig å klage i et land der «Ex on the Beach», «Fangene på fortet», «Paradise Hotel», «71 grader Nord», «Farmen kjendis» og «Naked Attraction» ruller over TV-skjermene? Vi vil si nei. Likevel vil Bjørnar Moxnes og partiet Rødt snu opp ned på alt. Og de har i dag en oppslutning på over ti prosent!?
I disse tider med klimakrise og krig i Europa kan det være på sin plass å minne om hvor ekstremt heldige og privilegerte vi er i Norge. Det er nemlig lett å miste av syne. Når statskanalen NRK problematiserer at krigen i Ukraina kan føre til enda høyere strømregninger i Norge, har man kort og godt mistet bakkekontakten. Det som skjer midt i Europa utspiller seg nærmest som en reality-serie her hjemme. Vi rister sjokkert på hodene, kaller Putin en rabiat galing og svitsjer kanal til langrenn i Holmenkollen og paraolympics i Beijing.
TIL NÅ HAR VI FULGT DRAMAET i Ukraina som et skuespill som knapt angår oss. Det gjelder også for norsk sjømatnæring. Nye sanksjoner mot Russland spiller ingen rolle. Russland forsvant som kjøper av norsk sjømat i 2014, og var i fjor så vidt inne blant våre 50 største markeder. Landet sto for 2 promille av eksportverdien og 1 promille av eksportkvantumet. Om også Hviterussland forsvinner er effekten litt større, men fortsatt helt ubetydelig. I fjor eksporterte vi sjømat til Hviterussland for ca. 1,1 milliarder kroner, hvorav over 700 millioner var ørret. Det tilsvarte 17,5 prosent av den totale eksportverdien av ørret. Skulle Hviterussland forsvinne kan det altså skape litt problemer for ørretprodusentene i Norge. Men det vil de takle lett.
Det som utspiller seg i Ukraina i dag har altså svært liten betydning for sjømatnæringen. I alle fall på kort sikt. Fiske og produksjon fortsetter i Norge som om ingen ting har skjedd. Sjømatindeksen på Oslo Børs har lagt kraftig på seg siden 1. januar. Optimismen er stor. Onsdag 23. januar — noen timer før Russland invaderte Ukraina — endte sjømatindeksen på 703,85. Mandag 27. februar, etter fem dager med krig, avsluttet indeksen på 704,86. Aksjekursene på våre to største sjømatselskaper — Mowi og Lerøy Seafood Group — steg gjennom fem blodige krigsdøgn i Ukraina. Det forteller alt.
DET INTERESSANTE SPØRSMÅLET, også for norsk sjømatnæring — og som det ikke er gitt noen å svare på i dag, er hva som vil bli de langsiktige økonomiske og handelsmessige konsekvensene av krigen i Ukraina. Uansett utfall av kamphandlingene vil de knallharde sanksjonene mot Russland og Hviterussland også ramme Europa, og etter hvert resten av verden. Det vi mest sannsynlig vil oppleve er fortsatt høye og kanskje enda høyere energipriser. Det vil svekke kjøpekraften og ramme forbruket. Det vil også gi økte kostnader for næringslivet. Nå viste corona-pandemien at eksporten av sjømat fra Norge står seg usedvanlig sterkt selv mot kraftige rystelser i verdensøkonomien. Folk må ha mat — enten de spiser hjemme eller ute, enten det er krig eller fred og enten energiprisene går opp eller ned. Vi holder fast ved at 2022 blir et nytt fantastisk eksportår for norsk sjømatnæring. Året har startet nesten hysterisk bra, med laksepriser som vi for fem år siden ville kalt science fiction.
Men nå skal ikke redaktøren gå i samme felle som NRK, og gjøre den fryktelige krigen i Ukraina til et spørsmål om vi setter eksportrekord eller ikke i Norge. Det vi først og fremst må være opptatt av i dag er å få en slutt på krigen. Der er det dessverre ikke så mye sjømatnæringens aktører kan gjøre, annet enn å slutte hundre prosent opp om fordømmelsen av Russland og de sanksjonene verden har innført mot det landet Ronald Reagan i sin tid kalte «ondskapens imperium».
Utviklingen de siste ukene rettferdiggjør dessverre denne karakteristikken.
Ønsker du full tilgang på NorskFisk.no? Opprett 14-dagers gratis prøvekonto uten bindingstid eller bestill årsabonnement her.