Ferdigsnakka med
Audun Maråk
Det finnes ikke én eneste personer i norsk sjømatnæring — mann eller kvinne — som har regjert like lenge som sjefen i Fiskebåt.
Skrevet av:
Thorvald Tande
Audun Maråk nærmer seg 34 år som ansatt i Fiskebåt, hvorav de siste 32 som generalsekretær og senere adm. direktør. Han har overlevd ikke mindre enn 18 fiskeriministre om vi også tar med Gunhild Øyangen. Bjørnar Selnes Skjæran blir den nittende. Han har sett fem fiskeridirektører komme og gå, fem havforskningsdirektører, fem fiskarlagsformenn, samtlige styreledere i Sjømat Norge og Norges sjømatråd, seks styreledere i Norges Råfisklag, fem styreledere i Sildelaget og syv styreledere i egen organisasjon. Det Audun Maråk ikke vet om norsk fiskeripolitikk og fiskeflåtens betydning og rolle er kort sagt ikke verdt å vite. Han krymper seg sikkert når han leser dette, men det får stå sin prøve. Vi har sjekket alt av arkiver og historiebøker. Det finnes ikke én eneste personer i norsk sjømatnæring — mann eller kvinne — som har regjert like lenge som sjefen i Fiskebåt. Og fortsatt er han bare 63 år.
Å tro at man kan bli ferdigsnakka med Audun Maråk er selvsagt bare tull. Han har vært med på så mye interessant og avgjørende for utviklingen i norsk fiskerinæring at det kan skrives bøker. Vi har bare noen sider til disposisjon. La oss derfor starte med starten.
Audun Maråk ble født 10. juni 1959 i Ålesund og vokste opp i Geiranger som nest eldst i en søskenflokk på fem. I alle ferier jobbet han i resepsjonen på Union Hotell. Det gjorde søsknene også. Faren var ingeniør i Statens Vegvesen, moren hjemmeværende. Etter barne- og ungdomskole i Geiranger, tok han videregående i Stranda. Deretter ble det jusstudier, først i Trondheim og så i Oslo. Det var en anvendelig utdannelse som ga mange muligheter for jobb. I 1988 som nyutdannet jurist kom han over en stillingsannonse. Fiskebåtredernes Forbund i Ålesund var på jakt etter en jurist, og han søkte jobben. Hva han ikke visste var at den nest yngste broren, Jan Ivar Maråk, også hadde søkt på en stilling i Forbundet. Begge fikk jobben de hadde søkt, og helt tilfeldig begynte de to brødrene i samme organisasjon omtrent samtidig. Jan Ivar hadde sin første arbeidsdag 1. juni, Audun 1. juli. Ingen av dem visste hva Fiskebåtredernes Forbund var. Siden har de blitt.
— Du har jobbet i Fiskebåt siden 1988 — i en liten mannsalder. Er det ikke snart på tide å få seg en skikkelig jobb?
— Tusen takk. Det var en flott innledning på dette intervjuet!
— OK; la meg omformulere. Har du noen gang vurdert å slutte?
— Helt ærlig nei, selv om det har vært noen spennende alternativer. Som 63-åring er det nok uansett for sent. Jeg har en utrolig spennende og utfordrende jobb, og har de siste 30 årene fått være med på å påvirke en utvikling som har gitt Norge en meget lønnsom og attraktiv næring. Jeg har samarbeidet tett og godt med dyktige medlemmer, og har et handlekraftig styre og utrolig flinke medarbeidere. Jeg hadde helt sikkert kommet til å savne Fiskebåt om jeg fant meg et mindre meningsfullt arbeid.
— Kort oppsummert; hvordan har det vært å jobbe i Fiskebåt?
— Først og fremst utrolig kjekt. Jeg har varierte og spennende arbeidsoppgaver, konstruktive og lojale medlemmer og gode medarbeidere. Fiskebåt har utviklet et tillitsfullt og godt samarbeid med politiske beslutningstakere og embetsverket basert på faglige innspill og forslag til løsninger. Dette tillitsforhold er det viktig å forvalte godt. Den daglige kontakten med medlemmene og styret i Fiskebåt er selvsagt også viktig for å holde Fiskebåt på stø kurs.
