Skip to content

Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

6/7 - 2022

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 6/7 – 2022

Lukk

Meningspanelet

Leder

INGES hjørne

Guldens Lupe

Leder

Månedens Gullfisk

Bent Dreyer

Høyviks kommentar

Månedens intervju

Ferdigsnakka

Seafood Innovation

Østensjøs kommentar

Hempels kommentar

Fisk og Forskning

Bok på kroken

Sundnes kommentar

På tampen fra Provence

Høyviks kommentar

Bruk og vern av havet

I slutten av juni ble det kjent at regjeringen vil vedta en havmiljølov, og at den nye loven skal bygge på naturmangfoldlo­ven.

Espen Barth Eide er utdannet statsviter og er klima- og miljømin­ister i Jonas Gahr Støres regjering. Om alt går etter planen vil Barth Eide få æren av å innføre den nye havmiljøloven, som åpner for at Norge kan etablere verneområder helt ut til 200 nautiske mil.
Publisert: 22. august 2022

I slutten av juni ble det kjent at regjeringen vil vedta en havmiljølov, og at den nye loven skal bygge på naturmangfoldlo­ven. Den gjør det mulig å verne havområder ut til 200 nautiske mil fra land. For fiskerne blir det spennende å se hva regjerin­gen vil verne og hvordan. Det blir også spennende å se hvordan myndighetene håndterer sine egne ambisiøse planer for bruk av havet, noe jeg kommer tilbake til.

Naturmangfoldloven gir anledning til vern av natur på havbunnen og i vannsøylen innenfor den norske territorialgrensen på 12 nautiske mil. Norge forvalter havområder ut til 200 nautiske mil. Det har ikke vært mulig å opprette verneområder utenfor den norske territorialgrensen. Den nye havmiljøloven endrer dette. Nå kan regjeringen etablere verneområder ut til 200 nautiske mil. «Når vi har fått på plass loven kan vi etablere vern i alt av havet Norge forvalter», sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide til NRK 27. juni i år.

Naturmangfoldloven


Den paragrafen i naturmangfoldloven det er verdt å legge mest merke til, er paragraf 9 om «føre-var»-prinsippet. Her heter det:

«Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekke­lig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmang­foldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstil­tak».

«Føre- var»-prinsippet er lovfestet både i havressursloven og svalbardmiljøloven. Når havforskerne anbefaler kvoter, tar de ofte i bruk dette prinsippet dersom de har dårlige data og er usikre. Fiskernes kvoter har vært påvirket av «føre-var»-prinsip­pet i veldig mange år, og det er ikke tvil om at det er en riktig strategi både i vår fiskeriforvaltning og i annen naturforvaltn­ing.

«Det vi ikke vet har vi ikke vondt av», heter det i ordtaket. Dette gjelder ikke når vi skal forvalte naturen. Da må vi ha et best mulig kunnskapsgrunnlag. Men også her ser vi at når aktørene er store og pengesterke nok, så lider «føre-var»-prinsippet en brå og sikker død. Utslipp av gruveavfall til sjø og planene om oljevirksomhet i gyteområder er gode eksempler på at det er forskjell på Jørgen Hattemaker og kong Salomo.

Paradokset


Samtidig som regjeringen varsler en ny havmiljølov, varsler man en massiv utbygging av flytende havvind. Det er nærmest regjerin­gens «månelanding», og det skal bygges 1.500 vindturbiner til havs. Ja, noen eksperter mener at om man skal produsere så mye strøm som regjeringen sier, må man bygge 2.000 vindturbiner. Til det trenger man et stort areal på overflaten, og et enda større areal på havbunnen til kjetting og anker. I konsekvensanalysen for Hywind Tampen er det oppgitt at 12 vindturbiner vil dekke 11 kvadratkilometer på overflaten og 22,5 kvadratkilometer på hav­bunnen — altså mer enn det dobbelte. For fiskerne, som må regne avdrift med strøm og vind, betyr det at 40-45 kvadratkilometer blir beslaglagt.

Bilder som dette romantiserer flytende havvind. Men det er ikke mye romantisk ved å utplassere 1.500 vindturbiner til havs, mener Knut Arne Høyvik. Det skal man være ganske energikåt for ikke å si seg enig i.
Norsk Fiskerinæring

Logg inn

Prøv gratis i 24 timer

 

 

Få innsikt og oversikt

Bli abonnent
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Viktige og tankevekkende historier - rett i innboksen din.

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Vi sender ut nyhetsbrev 1-2 ganger i måneden. Vårt fokus er å gi deg innsikt og oversikt over viktige saker og hendelser.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå