Hempels kommentar
En ny verdenskrig?
Da jeg gikk på gymnaset, som det en gang het, opplevde vi Cuba-krisen. Den gikk sterkt innpå oss unge mennesker i slutten av tenårene. Vi sov dårlig om nettene. Vi var engstelige for at en tredje verdenskrig skulle bryte ut. Men den gangen var lederne både i USA og Sovjetunionen langt mer rasjonelle enn de lederne vi lever med i dag. Cuba-krisen gikk over, og vi pustet lettet ut.
Nå står vi kanskje overfor en tredje verdenskrig. Likevel sover jeg godt om natten. Jeg vet ikke hvorfor. Lederne er jo mindre rasjonelle enn i 1962. De har langt flere atomvåpen, og de synes hele tiden å være villige til å gå til krig. Både USA og Russland har mer eller mindre konstant vært involvert i krigssituasjoner siden den annen verdenskrig — i snart 80 år.
Nå har krigen i Ukraina vart i over seks måneder, og jeg har begynt å tenke: står vi virkelig midt oppi starten på en tredje verdenskrig? Vel, kanskje ikke ennå, men det kan fort utvikle seg til det, for om litt vil ikke Vesten lenger kunne godta at Russland ødelegger handel, logistikk, produksjon etc. Ikke bare i Ukraina, men i alle randstatene i Europa, og etter hvert andre steder også.
Vi opplever allerede store problemer med handel og logistikk. Nå skal vi ikke legge all skyld på Ukraina-krigen for logistikkproblemene. De var det nok heller Covid-pandemien som skapte. Men problemene ble forsterket av krigen. Alle under 80 år har ikke opplevet krig i Norge. Noen har riktignok deltatt i krig i andre land, i demokratiets tjeneste, som man sier. Men krig kan aldri være i noes «tjeneste». Krig er bare elendighet!
Samarbeid «under bussen»?
Hva betyr så denne krigen for norsk sjømatnæring?
Vi er selvforsynte med fisk, og vel så det. Men vi vil vel også spise noe annet. Kjøtt, brød, grønnsaker. Jeg husker 1950-årene, da det ofte var fisk til middag og mor ble irritert når vi gren på nesen av stekt sild. «Dere ville hatt godt av å oppleve krigen!» var den evige gjennomgangsmelodien. Mor hadde gjennomlevd krigen, og hadde kjent på kroppen hva savnet av en rekke varer betød. Dette savnet varte til langt utpå 1950-tallet. Jeg husker rasjoneringskortene. Jeg husker far reiste på forretningsreise til Sverige tidlig på 1950-tallet, og kom hjem med en ananas! Herregud, hvilken skatt! Slikt fikk vi ikke tak i i Norge. I dag får vi alle mulige og umulige varer i Norge. Men vil en krig forandre dette? Vil vi måtte klare oss uten ananas?
