Guldens Lupe
Rugl
Rugl finnes i saltvann over hele verden. Naturtypen ruglbunn eksisterer i Norge, men den er ikke kartlagt.
Skrevet av:
Ask Sivsønn Gulden
Rugl er en samlebetegnelse på harde kalkalger med en porøs og korallignende form. Rugl kan enten være løstliggende på sjøbunnen eller fastsittende til stein og berg. Løstliggende forekomster kan danne den lite kjente naturtypen ruglbunn, som ser ut som rosa tepper lagt utover sjøbunnen. Se det lille bildet. Teppenes farge skyldes at all rugl er rødalger. Desto dypere vann rugl oppholder seg på, desto rødere er fargen. Naturtypen finnes der det er tilstrekkelig med lys for fotosyntese, altså grunnere enn 40 meter, samt i strømrike områder.
Både OSPAR-kommisjonen og EUs habitatdirektiv vurderer naturtypen ruglbunn som verneverdig. Kalkalgene er sårbare mot inngrep og forstyrrelser ettersom de er saktevoksende (0,5-1,5 mm årlig), og regenerering av naturtypen tar derfor lang tid. Særlig er de sårbare mot sedimentering, ettersom dette kveler algene samtidig som det blokkerer tilgangen på sollys. Selv om kunnskapsnivået om naturtypen er mangelfullt — det gjelder både om dens økologiske funksjon og horisontale utbredelse, antas ruglbunn å være en viktig naturtype for virvelløse dyr som f.eks. flerbørstemark. Ruglbunn vil derfor også utgjøre et ypperlig beite- og oppvekstområde for blant annet torsk.
.
Utbredelse
Rugl finnes i saltvann over hele verden. Naturtypen ruglbunn eksisterer i Norge, men den er ikke kartlagt. Det antas at den er vanligere langs Nordlandskysten til og med Finnmark enn lenger sør i landet.
Menneskemat?
Nei. Sør i Europa har ruglbunn riktignok blitt høstet, ikke til bruk som mat, men til jordforbedring, filtrering av vann og som tilskudd til dyrefôr. I senere tid har man også anvendt kalk fra ruglbunn til medisinsk bruk og kosttilskudd.
Navneopprinnelse
Ordet rugl kommer av artenes tendens til å produsere en kropp/ tallus med en ruglete og porøs struktur. Mange av artene tilhører kalkalgeslekten Lithothamnion. Ordet lithos betyr stein, hvilket skyldes kalkalgenes harde tallus.
.