Labrus mixtus: Blåstål/rødnebb

Labrus mixtus er en leppefiskart med spektakulære farger. Hunnen er rødoransje med sorte og hvite flekker langs bakre del av ryggen, og kalles rødnebb. Hannen, blåstål, er blå med mørk marmorering og ulik grad av knæsj oransje innslag. Mesteparten av yngelen utvikler seg til rødnebb, altså hunner. Et fåtall blir til det som kalles for primærhanner. Primærhannen er ikke blåstål selv om de er hanner. De er som rødnebben — røde. Kunnskapsnivået på primærhannene er lavt, men trolig imiterer de rødnebb for å sikre en god plass under gyteakten. Nærheten til fertil rødnebb under akten gjør det enkelt å snike inn sine gener underveis. Dette gjør de naturligvis uten samtykke fra annen fisk. Menneskelig etikk anno 2022 gjelder ikke for primærhannene!

Blåstål følger, i motsetning til primærhannene, en noe mer klassisk form for reproduksjonsstrategi. Men hvordan blir blåstålen til når all yngel enten blir rødnebb eller primærhann? Svaret ligger i at Labrus mixtus er en såkalt hermafrodittisk art. Det betyr at arten skifter kjønn i løpet av livet. De fleste individene fødes som nevnt som rødnebb og gyter også som hunner, før de skifter kjønn. Transformasjonen er sosialt styrt; når en dominant hann dør eller forsvinner, vil den høyest rangerte hunnen enkelt og greit skifte kjønn. Den får nå blåmarmoreringer, og kalles for en sekundærhann, eller blåstål. Blåstålen bygger et algerede mellom steiner og i sprekker, og har gjerne et harem av hunner — og kanskje en lur og kamuflert primærhann.   

Rødnebb blir sjelden mer enn 30 cm lang, mens blåstål kan bli 35-40 cm lang. Labrus mixtus spiser snegler, krepsdyr og muslinger. Det fiskes både på blåstål og rødnebb til bruk i oppdrettsnæringen, der de med annen leppefisk tjenestegjør ved å spise lakselus. Det er forbudt å fiske leppefisk med teiner og ruser for fritidsfiskere.

.

Utbredelse
Arten finnes fra Trøndelag til Vest-Afrika, samt i hele Middelhavet. Den oppholder seg ofte på grunt vann der det er mye tang og tare, men den kan også leve ned til 200 meters dyp.

Menneskemat?
Både blåstål og rødnebb er spiselig for oss mennesker. Selv om mange vil mene at smaken ikke er hentet fra øverste hylle, gjør den seg ikke bort på middagstallerkenen.

Navneopprinnelse
De norske navnene er beskrivende for de respektive utseendene på rødnebb og blåstål. Det latinske navnet, Labrus mixtus refererer til leppefiskfamiliens store lepper (labrum = leppe på latinsk) og miksen av farger (mixtus = blandet på latin).

.