Skip to content

Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

10 - 2022

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 10 – 2022

Lukk

Leder

NF's blå

Guldens Lupe

Meningspanelet

INGES hjørne

Robert Eriksson

Sandøys kommentar

Månedens intervju

Bjarnasons kommentar

NCE Aquaculture

Hempels kommentar

Ferdigsnakka

Hvordan ledes de store?

Sundnes kommentar

Fisk og Forskning

På tampen fra Provence

Duellen

Månedens Gullfisk

Guldens Lupe

Labrus mixtus: Blåstål/rødnebb

Labrus mixtus spiser snegler, krepsdyr og muslinger.

Blåstål er artens hann, mens rødnebb er artens hunn. Nesten all yngel fødes som rødnebb. Når en blåstål dør eller forsvinner fra et harem skifter den høyest rangerte hunnen (rødnebben) kjønn, og blir til blåstål. (Foto: Erling Svensen/Rick Stuart-Smith)

Skrevet av:

Ask Sivsønn Gulden

Utgave nr. 10

Labrus mixtus er en leppefiskart med spektakulære farger. Hunnen er rødoransje med sorte og hvite flekker langs bakre del av ryggen, og kalles rødnebb. Hannen, blåstål, er blå med mørk marmorering og ulik grad av knæsj oransje innslag. Mesteparten av yngelen utvikler seg til rødnebb, altså hunner. Et fåtall blir til det som kalles for primærhanner. Primærhannen er ikke blåstål selv om de er hanner. De er som rødnebben — røde. Kunnskapsnivået på primærhannene er lavt, men trolig imiterer de rødnebb for å sikre en god plass under gyteakten. Nærheten til fertil rødnebb under akten gjør det enkelt å snike inn sine gener underveis. Dette gjør de naturligvis uten samtykke fra annen fisk. Menneskelig etikk anno 2022 gjelder ikke for primærhannene!

Blåstål følger, i motsetning til primærhannene, en noe mer klassisk form for reproduksjonsstrategi. Men hvordan blir blåstålen til når all yngel enten blir rødnebb eller primærhann? Svaret ligger i at Labrus mixtus er en såkalt hermafrodittisk art. Det betyr at arten skifter kjønn i løpet av livet. De fleste individene fødes som nevnt som rødnebb og gyter også som hunner, før de skifter kjønn. Transformasjonen er sosialt styrt; når en dominant hann dør eller forsvinner, vil den høyest rangerte hunnen enkelt og greit skifte kjønn. Den får nå blåmarmoreringer, og kalles for en sekundærhann, eller blåstål. Blåstålen bygger et algerede mellom steiner og i sprekker, og har gjerne et harem av hunner — og kanskje en lur og kamuflert primærhann.   

Rødnebb blir sjelden mer enn 30 cm lang, mens blåstål kan bli 35-40 cm lang. Labrus mixtus spiser snegler, krepsdyr og muslinger. Det fiskes både på blåstål og rødnebb til bruk i oppdrettsnæringen, der de med annen leppefisk tjenestegjør ved å spise lakselus. Det er forbudt å fiske leppefisk med teiner og ruser for fritidsfiskere.

Blåstålen lager rede av alger i sprekker mellom stein. (Foto: Hvalerdykk)

.

Utbredelse
Arten finnes fra Trøndelag til Vest-Afrika, samt i hele Middelhavet. Den oppholder seg ofte på grunt vann der det er mye tang og tare, men den kan også leve ned til 200 meters dyp.

Menneskemat?
Både blåstål og rødnebb er spiselig for oss mennesker. Selv om mange vil mene at smaken ikke er hentet fra øverste hylle, gjør den seg ikke bort på middagstallerkenen.

Navneopprinnelse
De norske navnene er beskrivende for de respektive utseendene på rødnebb og blåstål. Det latinske navnet, Labrus mixtus refererer til leppefiskfamiliens store lepper (labrum = leppe på latinsk) og miksen av farger (mixtus = blandet på latin).

.

Relaterte saker

Fisk og Forskning

Kolmule på spreng

Slutt på sprengt kolmuletrål?
Guldens Lupe

Blåskjell — Mytilus edulis

Sørger for renere vann for alle som er avhengig av sjøen.
Fisk og Forskning

Ser verdien av pukkellaks

Høsting er noe ganske annet enn utryddelse.
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Viktige og tankevekkende historier - rett i innboksen din.

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Vi sender ut nyhetsbrev 1-2 ganger i måneden. Vårt fokus er å gi deg innsikt og oversikt over viktige saker og hendelser.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå