Skrevet av:
Robert ERIKSSON
Det er snart to år siden regjeringen inntok regjerings-kontorene. Før valget i 2021 ble det proklamert på inn- og utpust, at de skulle være en regjering for vanlige folk. Næringslivet generelt, og sjømatnæringen spesielt, kunne vente seg en mer aktiv nærings-politikk som skulle gi nye -arbeidsplasser og økt eksport, samt en særstilling for industri basert på felles naturressurser som kraft, fisk og skog.
Av: Robert Eriksson, adm. direktør i Sjømatbedriftene
Så langt er status begredelig.
Ut fra en pris på 90 kroner per kilo vil forslaget om grunnren-teskatt allerede i 2023 kunne hente inn 15,7 milliarder kroner. Tenker man seg en snittpris på 100 kroner per kilo blir provenyet omtrent 20 milliarder. Det må sies å være ganske mye mer enn hva anslagene på 3,65-3,8 milliarder var. Videre har vi fått økt formuesskatt for oppdrettstillatelser for de privateide selska-pene, økt formuesskatt generelt og økt utbytteskatt. Fiskerimin-isteren har besluttet å utsette miljøteknologiordningen — en sårt tiltrengt ordning som næringen har ventet på i snart 2 år. Vi har fått rammevilkår knyttet til skatteregimet som gir full brems for utviklingen av havbruk til havs, og det er full stopp i tildelingen av tillatelser for landbasert oppdrett. En ny og moderne stamfiskordning, som er helt nødvendig, er også satt på vent.
