Skrevet av:
Johán Henrik WILLIAMS
Av: Johán H. Williams
Willfish Ocean
Management
Overskriften er fritt stjålet fra Jan Erik Vold. Det kan nemlig gå i surr for noen og enhver. Hvor lenge har vi hatt struktur høyt opp på den fiskeripolitiske himmelen? Under hvilke ministre har hva blitt gjort? Har det hatt betydning om himmelen har vært grønn, blå eller rød? I dag venter næringsutøverne, som kan bli offerlammene, ikke med forventing, men heller med angst og gru på hva departementet nå vil komme med av plagsomheter. Jeg har gjort det før, men gjentar gjerne Inge Halstensens innlegg på årsmøtet i Fiskebåt: «Vi trenger ikke den kvotemeldingen. Vi har det greit».
Uløselig knyttet til struktureringen av fiskeflåten og økt konsentrasjon av fangstrettigheter på stadig færre og større fartøy, er selvsagt spørsmålet om innføring av ressursrente. I St.meld. nr. 51 (1997-98) «Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring», da Peter Angelsen fra Senterpartiet var fiskeriminister, drøftes ressursrenten i fiskeriene.
Konklusjonen lød slik:
«Fiskeressursene representerer en verdifull del av naturgrunnlaget som det norske samfunn bygger på. En god ressursforvaltning er en forutsetning for en fortsatt økt verdiskapning. Fiskeriene kan, dersom de reguleres utelukkende med sikte på økonomisk effektivitet i forhold til fangstvirksomheten, gi grunnlag for en betydelig avkastning til fellesskapet. Dette vil imidlertid fordre omfattende strukturendringer i flåten, noe som også har konsekvenser for bosetting og sysselsetting langs kysten.»
