Kampen for tilværelsen

RETT FØR SOMMEREN KUNNE NRK melde at sesong 1 av kultserien «Kampen for tilværelsen» igjen er å finne på strømmetjenesten NRK TV. Dette er etter min mening en av de mest geniale norske humorseriene noensinne. Hovedpersonen er polske Tomasz og settingen er satt til Ullevål hageby – et område ganske midt i Oslo med alt for dyre hus, alt for små hager, alt for dyre biler og en litt snever blanding av kulturfolk, akademikere og businessfolk. Det er en boble som Tomasz må navigere i. Ganske fjernt fra fisk, fjord og foredlingsindustri, med andre ord. Eller er det egentlig det? Også sjømatnæringen må jo navigere i en verden som kan virke ukjent og utenfor egen kontroll. 

I august 2012 ble den aller første «Arendalsuka» – også kalt «Uka» – arrangert i Arendal. På nettsidene til arrangøren kan vi lese at den umiddelbart ble en stor suksess og årets viktigste møteplass mellom politikk, samfunns- og næringsliv. I 2012 var det 50 arrangementer, 30 stands i gatene, ca. 70 pressefolk og rundt 20.000 deltakere. I år teller vi 181 stands og – hold deg fast – 1962 arrangementer. Det gir i snitt 393 arrangementer daglig over de fem dagene «Uka» varer. I skrivende stund  kjenner jeg ikke de endelige besøkstallene, men mye tyder på at årets arrangement vil overgå fjorårets rekordbesøk. Da var det i alt 400 pressefolk og 150.000 besøkende. 

ARENDALSUKA VAR I MANGE ÅR noe som ikke angikk sjømatnæringen. Vi hadde vårt årlige stortreff under fiskerimessen i Trondheim, med stands, debatter, politikere, næringsfolk og pressefolk. Om noen skulle være interessert i norsk fiskeri- og havbruksnæring var de hjertelig velkomne til å ta turen dit. I mange år kom de også, alle de store mediehusene og politikere fra hele landet. Det hører historien til. Om man skal få noen utenfor bransjen til å interessere seg må sjømatnæringen komme til dem.

For noen få år siden var det også det man begynte med. Flere av sjømatorganisasjonene etablerte kontorer i hovedstaden i nærheten av Stortinget, og organisasjonene sendte folk til Arendal. Fiskerimessen ble flyttet én uke frem og i det vi skriver august 2023 har Arendalsuka blitt et sted sjømatnæringen ikke lenger har råd til å skippe. 

«Trenger vi Arendalsuka?» spurte jeg google. I stedet for svar fikk jeg bare flere spørsmål i form av titlene på ulike arrangementer som avholdes under «Uka»: «Trenger vi akademia for å redde naturen?», «Trenger vi strømleverandørene i Norge?», «Trenger vi medbestemmelse i arbeidslivet?» og «Trenger vi en ny pandemi for å holde tempoet i teknologiadopteringen i helse?». Uten svar testet jeg ChatGPT. «Trenger vi Arendalsuka?» spurte jeg på nytt. På demokratisk vis svarte den: «Whether or not Arendalsuka is necessary or valuable depends on various factors and perspectives. Here are some points to consider:».  

FOR EGEN DEL TENKER JEG AT det er bra med en stor smeltedigel av alle verdens temaer én gang i året. Arrangementene er gratis, viser hva som rører seg i det norske samfunnet og hva som opptar folk og næringer. Men viktigst av alt; den viser tydeligere enn noe annet at det er en beinhard «kamp for tilværelsen». I 2023 er det 393 kamper som utkjempes hver dag under Arendalsuka.  

Og nå er også fiskeri- og sjømatnæringen med. «Må fiskeri ofres for å bygge ut vindkraft til havs?» spør Norges Fiskarlag og Fiskebåt. «Er oppdrett av laks i Norge bærekraftig?» spør Kontali. «Har sjømatnæringen et ansvar for marin forsøpling?» lurer innovasjonsklyngene NOSCA Clean Oceans og Marine Recycling Cluster, og «Vil vi egentlig spise mer sjømat?» spør Sjømat Norge, Fiskarlaget, Norsk Villfisk og Pelagisk forening. Stiim Aqua Cluster inviterer til debatt om lakseskatt og konsekvenser for norsk leverandørindustri og snøkrabbebåten «Vestland Arctic» til omvisning og mingling. 

Om man vinner frem vil tiden vise.