Laksefilét produsert på norsk jord er i vinden som aldri før. Det etableres filétanlegg langs hele kysten og på kort tid har tre selskaper startet med rendyrker filétproduksjon på Østlandet. En av dem er Filetfabrikken AS på Skytta i Nittedal kommune rett nord for Oslo. Etter en intens innkjøringsperiode i sommer begynner man å komme dit man ønsker. Fabrikken skal feires med offisiell åpning 9. november.
Daglig leder Stian Møller-Kirkhus møter oss med et smil og nye tall på blokka. Han viser oss et bilde tiltenkt gjengen i 1814 Salmon AS på Dal: «Nå produserer også vi 18,14 laks». Siden før sommeren har man jobbet med innstilling av filétlinjen og opplæring av ansatte. Snart er man der man ønsker å være — 20-25 fisk i minuttet.
— Vi har i stor grad Marel-maskiner. Filétmaskinen 2730 har en kapasitet på 20-25 fisk per minutt. En dag klarte vi 18,14 laks per minutt, men vi har også vært nede i 4-5 fisk. Det var før maskiner og mannskap var stilt inn. Omsider begynner vi å se de tallene vi ønsker. 5. oktober passerte vi tusen tonn totalt, og nå produserer vi filét og biprodukter til konsum av 34 tonn råstoff hver dag, altså rundt 170 tonn i uken. Før året er omme snakker vi om ca. 3.000 tonn. Det gjør vi med to skift fra ni om morgenen til ni om kvelden. Om natta blir anlegget vasket ned og klargjort for ny produksjonsdag. Her er det med andre ord full fart fra mandag til fredag hele året, forteller Møller-Kirkhus. Det er 15 personer på hvert skift, og med øvrige ansatte har Filetfabrikken i alt 50 på lønningslisten.
Store ambisjoner
Både fabrikkbygningen og maskinparken er splitter ny og moderne. Den ferske, sløyde laksen kommer fra hele norskekysten — i alle kvaliteter og nesten alle størrelser. Mesteparten er fisk mellom 3 og 6 kilo. Den blir hodekappet, filétert, beinnappet, trimmet og pakket for videre distribusjon.
— Dette er sunn og bærekraftig mat til hele verden, understreker Møller-Kirkhus. At man har valgt å rendyrke en ferskfabrikk handler om å komplimentere partneren Arctic Filet AS i Torsken, som tar seg av fryst filét og porsjoner.
Mens Arctic Filet har nærheten til råstoffet og fokus på fryste prerigor produkter, har Filetfabrikken AS fordel av å ligge i nærheten av markedet.
— Det meste vi produserer — ca. 75 prosent — går med fly hovedsakelig til USA og Canada, resten med trailer nedover Europa. Vi tar også vare på alle biprodukter for humant konsum. Rygger, hoder og alt brunt kjøtt pakkes, fryses og sendes til kunder over hele verden, forteller han.
Filetfabrikken er en del av Blue Research Group — tidligere Villa Seafood Group. Søsterbedriftene Villa Seafood AS og Seafood Brands AS står for salg og distribusjon. Mens Villa Seafood er rendyrket på salg og distribusjon av laks, tar Seafood Brands seg av alle biproduktene samt andre sjømatprodukter av hvitfisk og skalldyr. Når det landbaserte ørretanlegget til Hima Seafood på Rjukan kommer i gang, skal Filetfabrikken AS stå for produksjonen av filét, Seafood Brands for salget og distribusjonen.
Innen 2024 er historie skal årskapasiteten til Filetfabrikken være 10.000 tonn råstoff. Men Stian Møller-Kirkhus er sulten og tror de kan klare opp mot 15.000 tonn i året. Ambisjonene er der!
— Men dette kommer helt an på hva kundene ønsker. Villa kjøper råstoff som er tilgjengelig i markedet fra små og store oppdrettere i Norge. Vi står for leieproduksjonen. Våren vakreste eventyr blir å få inn pakkemaskinene for videre foredling. Vi ønsker fleksibilitet i fabrikken, noe også kundene etterspør. Nå er vi i en tilbudsfase med ulike leverandører, og satser på at dette er på plass i løpet av første halvår 2024.
Nærhet til markedet
Stian Møller-Kirkhus startet som daglig leder i Filetfabrikken AS 1. august i år. Han kom fra stillingen som fabrikksjef i Stamsund for Lerøy Norway Seafoods. Før det var han leder for forretningsutvikling i Sjømathuset, også det i Lerøy-folden.
— Jeg begynte på Fiskehallen hos Lerøy Fisker’n tilbake i 2007 og ble med videre da Sjømathuset ble bygd i 2013. Der hadde jeg det overordnede driftsansvaret, og har følgelig vært med på en tilsvarende oppstart før. Sjømathuset er en distribusjonsterminal og produksjonsbedrift for norsk dagligvarehandel med pakkeri, produksjon av prerigor filét og sushi, mens Lerøy Seafood i Stamsund driver produksjon av hvitfisk og fiskekaker. Da jeg fikk forespørsel om å hoppe over til Filetfabrikken AS, var det en veldig spennende mulighet. Jeg har virkelig tro på dette prosjektet, forteller han entusiastisk.
Men helt rett frem har det ikke vært. Det er jo alltid krevende å dra i gang noe nytt. Siden oppstarten har mye handlet om å holde produksjonen i gang og sørge for at utstyr og alt annet fungerer etter hensikten. Innkjøringsperioden ble litt lenger enn Møller-Kirkhus hadde håpet.
— Hva med lønnsomheten i produksjonen?
— Den har vi ikke sett enda. Det er jo mye kostnader i starten. Men når vi produserer i henhold til budsjett vil vi tjene penger, og vi er ikke så langt unna den produksjonshastigheten og det volumet vi trenger.
— Dere er ikke alene om å satse på filétproduksjon på Østlandet. Hvorfor er slik produksjon så i vinden?
— Både First Seafood, eid av Insula, og 1814 Salmon som eies av Kvarøy Fiskeoppdrett og Fram Seafood, er i gang med filétproduksjon sentralt på Østlandet. Nærheten til markedet er nok hovedgrunnen, men også andre forhold som å ha kontroll på verdikjeden i Norge og utnytte produksjonsfisk. Vi er dessuten godt hjulpet av kronekursen. Det er ikke så stor forskjell på norske og polske lønninger. At det er «A product of Norway» og ikke «A Product of Polen» er dessuten en styrke.
— Hva kan du fortelle om den offisielle åpningen i november?
— Da blir det feiring med samarbeidspartnere i lokalmiljøet, kunder og leverandører. Vi har allerede rundt 150 personer på invitasjonslisten, og det kan fort bli flere. Går alt etter planen vil den nye ordføreren i Nittedal kommune klippe snora. Vi gleder oss stort til å vise frem anlegget og alt vi har fått til.
— Hvor er Filetfabrikken om fem år?
— Da skal vi produsere all ørreten til Hima og har utvidet produksjonslokalet inn i eksisterende nabobygg. Da skal vi også produserer dobbelt så mye som vi har budsjettert med i dag. Å doble volumet har jeg lært av Henning Beltestad. Det gjelder å ha store mål, avslutter Stian Møller-Kirkhus.
Del av Blue Research Group
Filetfabrikken AS er som nevnt en del av Blue Resource Group (BRG), der Ove Thu er gründer og hovedaksjonær.
— Vi lanserte navneskiftet fra Villa Seafood Group til Blue Research Group i forkant av Boston-messen i mars i år, men har diskutert det i mange år. Vi opplevde at det var vanskelig for folk å forstå forskjellen på Villa Seafood og Villa Seafood Group. Ikke minst i media var det mye feil bruk av de to selskapene, gjerne ved presentasjon av tall. I dag har BRG aktiviteter i Norge, Skottland og USA, og er medeier i alt fra oppdrett av økologisk laks i Skottland under Organic Sea Harvest til prosessering og filétproduksjon i Arctic Filet AS i Torsken og i Filetfabrikken AS på Skytta. Videre har vi salg og distribusjon gjennom Villa Seafood AS og Seafood Brands i Norge og Villa Seafood Inc i USA. I tillegg har vi flere gode samarbeidspartnere, som f.eks. DOM International i Canada. Der er hovedaksjonær Domenic Porporo i Ontario Inc medeier både i Filetfabrikken AS og oppdrettsaktivitetene i Skottland. Ontario Inc er også inne på eiersiden i Arctic Filet AS i Torsken, som er et felles barn av Villa Seafood og Wilsgård Fiskeoppdrett, forteller Thu, og fortsetter:
— Blue Research Group var i utgangspunktet kun et arbeidsnavn for å beskrive hva vi er, nemlig en ressursgruppe for egne selskaper. Konsernselskapet sørger for finansiering, tegner de store linjene, er på rekrutteringssiden og tenker bærekraft i alt vi gjør. Designbyrået Tank i Tromsø hjalp oss med å teste navnet gjennom sine kanaler, og ga positive tilbakemeldinger. Nå er det enkelt å forklare hva vi er, noe også logoen underbygger. Den består av piler som symboliserer informasjonsflyten ut og inn av vår kjernevirksomhet. Vi har kanskje få kunder og leverandører i forhold til mange andre, men jobber tett og langsiktig med alle samarbeidspartnere.
Da jeg kom i kontakt med Kristian Fjørtoft Almås og ble enig om å etablere Filetfabrikken, var det naturlig å ta inn andre produktkategorier enn laks i det nye selskapet Seafood Brands AS. Foruten hvitfisk, skalldyr og andre arter vil Seafood Brands også stå for salg og distribusjon av ørreten til Hima. Landbasert ørret vil garantert få oppmerksom, og da er det viktig å ha et system som gjør det mulig å levere produktene når kundene ønsker det — om det er i Toronto, New York, Oslo, Stockholm eller Berlin. Noen skal ha uten skinn, noen skal ha med, noen skal ha 100 gram andre 200. Og hva gjør vi med restene? Det er med andre ord mye som må på plass for å lykkes. Nå har vi en organisering som gjør det mulig. Seafood Brands sitter tett på Filetfabrikken og har en annen type kundemasse enn Villa. Videre er det fint å ha restauranter og markedet nært når man skal promotere et stort mangfold av produkter og varer.
— Og det er her Filetfabrikken kommer inn?
— Ideen og arbeidet med Filetfabrikken startet lenge før Salmon Brands ble stiftet. Hos Arctic Filet i Torsken har vi hatt full kapasitetsutnyttelse lenge. Der har vi en fryser som er veldig populær i sushi-segmentet og restaurantkjeder som er helfrelst på våre fryste porsjoner. Men Arctic Filet klarer kun ett skift og 6.000 tonn råstoff i året. For å utvide til to skift må vi ha flere ansatte. I Torsken er det imidlertid mangel på boliger, svært dyrt å bygge og uaktuelt å lage en «brakkeby». Med svakere krone er det heller ikke like attraktivt å arbeide i Norge, og det er vanskelig å få tak i kompetent arbeidskraft. Videre ligger anlegget på Senja slik til at det er vanskelig med en fysisk utvidelse. Dertil oppleves ikke minst veien fra Senja til ferskmarkedene lang og ofte krevende. Om ikke togene står på grunn av flom som i år, har vi snøkaos eller minusgrader ned mot 25 som gjør det for kaldt å dra på jobb. Det er som alle vet svært krevende forhold i et ferskfiskmarked. Derfor ønsket vi et anlegg i sør, men i Norge. Vårt konsept er rettet mot high-end, og da betyr det faktisk noe at produktene er produsert i Norge.
Da jeg kom i kontakt med Kristian Fjørtoft Almås, som hadde jobbet med et tilsvarende prosjekt, tok det ikke lang tid før vi befant oss i en prosess med Steinar Frøland i DNB Næringsutvikling. Han tok oss med til ulike lokaliteter, blant annet næringsparken på Skytta der Filetfabrikken ligger i dag. Her var det planer om å utvide bygningsmassen med 5.000 kvadratmeter. Vi endte med å ta den ene halvparten, Domstein den andre.
— Hva med eierskapet i Filetfabrikken?
— Det er en viktig del av vårt konsept, at de som er med på å skape også skal være med å dele. Å ha eierskap gjør noe med deg. Blue Research Group eier 55 prosent, Ontario Inc i Canada 25 prosent og Kristian Fjørtoft Almås 20 prosent. Almås er daglig leder i Seafood Brands, og er også medeier der med 33,4 prosent, mens BRG eier resten. Domenic Porporo og Ontario Inc er en nøkkelpartner inn mot det kanadiske markedet, og en viktig brikke for å lykkes med alt vi gjør.
Dette er BRG
Ove Thu tenker seg ikke lenge om.
— Da Egil Sundheim startet hos oss for noen år siden fikk morselskapet en tydelig konsernfunksjon. Han har i likhet med meg innsikt i hele verdikjeden og en hånd på alt vi gjør, særlig innen marked og bærekraft. Ellers har vi Inger Hole på økonomi og Kristin på regnskap. Hovedkontoret til BRG ligger i Ålesund i samme lokaler som Villa Seafood AS. Jeg er hovedaksjonær gjennom Seafomar AS med 48,54 prosent eierandel. Ellers har Atlantic Marine, KNS Invest og daglig leder i Villa Seafood AS, Marie Louise Lassessen, rundt 6 prosent hver. Øvrige aksjer — rundt 30 prosent — eies av ansatte og samarbeidspartnere. I 2022 omsatte gruppen for nærmere 1,2 milliarder kroner.
— Har dere mer i ermet nå?
— Jeg nøyer meg med å svare: «To be continued». Vi har mange tanker og ideer. I fjor lanserte vi muligheten for notering på Euronext Growth, som jo er et verktøy for å få mer kapital. Men foreløpig er børsnotering uaktuelt. Det er kun aktuelt om de rette prosjektene dukker opp og vi har behov for penger. Renteoppgang og inflasjon legger en demper på kapitaltilgangen og bankene er litt mer forsiktige. Når pengene blir dyrere blir også prosjekter dyrere. I Norge har vi dessuten fått økt usikkerhet knyttet til skattepolitikken. Det legger en demper på alle med ambisjoner. Politikerne ønsker kunnskap og bedrifter, men har endt med å kjeppjage folk med ambisjoner og muligheter ut av landet. Det henger ikke på greip.
— Skatte- og næringspolitikken er altså negativ. Hva med det positive?
— Norge har en god standing i markedet. «Seafood from Norway» står sterkt. Grunnen til at vi ikke har så mye foredling i Norge tror jeg først og fremst handler om kultur. Den har vi aldri klart å bygge. Å lage en konkurransedyktig laksefilét som vi nå gjør i Filetfabrikken — effektivt og med kanskje halvparten av den bemanningen man ser i utlandet, får vi til. Men i bunn er vi et jeger- og fangstfolk der mye handler om å få inn råstoffet — ikke så mye om hva som skjer med det etterpå og videre verdiskaping. Det er ikke uten grunn at 50 prosent av BNP er offentlig forvaltning.
— Heldigvis er det stor etterspørsel etter bearbeidede lakseprodukter kombinert med mangel på arbeidskraft i hele verden. USA sliter som pokker, i Storbritannia er det krise etter Brexit og krigen i Ukraina påvirker industrien i land som Polen. I Kina begynner ett-barns problematikken virkelig å slå inn, kombinert med økt levestandard og ditto lønnskostnader. Alt dette gjør at foredlingsindustrien mangler tusenvis av arbeidere. Det er en generell trend. Videre begynner det å sende fiskehoder og ryggbein rundt om i verden med fly å bli upopulært. Når vi sender filét i stedet for hel fisk halverer vi CO2-utslippene.
— Så dette handler ikke om at myndighetene ønsker mer bearbeiding her hjemme?
— Ønsker de det? Det har i hvert fall ikke jeg merket noe til. Dog bør nevnes at Eksfin har vært delaktig i finansieringen av Filetfabrikken sammen med Sparebank 1 Midt Norge. Det setter vi stor pris på.
Les også: