Lurv: Fin-trådige alger

Lurv er verken en naturtype eller en art, men en samlebetegnelse på kortvokste, opportunistiske og fin-trådige makroalger. Det skilles ikke mellom rød-, grønn- og brunalger. Motsetningen til lurv er makroalgearter med fastere strukturer, og gjerne lenger levetid. Eksempler på motsetninger kan være sukkertare, blæretang, søl eller havsalat.

Grunnen til at lurv er verdt å merke seg, er at den under riktige forhold kan gro over arter som ligger til grunn for hele økosystemer, som ålegras eller tarearter. I motsetning til disse foretrekker nemlig lurven et overgjødslet vannmiljø, der de med sitt relativt store overflateforhold til omgivelsene evner å ta opp og dra nytte av næringsstoffer langt mer effektivt enn f.eks. tarearter.  

Problemet lurv medfører for tareskog og ålegras, som er viktige oppvekst- og leveområder for fisk, er at de må ha sollys for å drive fotosyntese og eksistere. Når ålegras eller sukkertare blir overgrodd av lurv som følge av forhøyede konsentrasjoner av næringssalter, medfører det rett og slett skyggelegging av de viktige naturtypene. Over tid vil ålegras og sukkertare ikke lenger evne å drive tilstrekkelig fotosyntese for å overleve, og til slutt dø.  

Grunnen til at tareskog og ålegrasenger er viktige for blant annet torskeyngel, er at de danner et tredimensjonalt habitat med mange flotte gjemmesteder mot større predatorer. I tillegg fungerer stilk og blad som perfekte fundamenter for ulike arter av mindre dyr og alger, som igjen fungerer som matfat for dyr lenger opp i næringskjeden. Til sammen sørger dermed tare og ålegras for at hele økosystemer opprettholdes. De kalles derfor økosystemingeniører. Når et slikt tredimensjonalt system kollapser, og erstattes av mindre, ettårige og fin-trådige alger, har plutselig gode gjemmesteder og stilker å feste seg på forsvunnet. 

I tillegg til at lurv utnytter høye konsentrasjoner av næringsstoffer godt, «fanger» de også sedimenter i langt større grad enn bladstrukturer grunnet deres tynne buskaktige utforming. Økt sedimentering vanskeliggjør reetablering av tareplanter fordi de avhenger av hardt underlag for å feste seg. Lurvens selvforsterkende prosesser som dette kan derfor føre til økologiske vippepunkt fra sukkertareskoger til områder dominert av lurv. 

Utbredelse
Lurv har i stor grad etablert seg i Oslofjorden, og ca. 80 prosent av alle sukkertarepopulasjoner har forsvunnet i Skagerrak siden tidlig 2000-tallet. Lurv er — og har vært — en av hovedfaktorene bak forsvinningen. Lurv finnes også innaskjærs på Sørlandet, Vestlandet og i Midt-Norge.

Menneskemat?
Nei, ingen lurv-arter er på menyen per i dag. Men hvem vet hva fremtiden vil bringe? Kanskje er veien til kjøkkenet redningen for naturverdiene våre.

Navneopprinnelse
Begrepet «lurv» kommer av de fin-trådige algenes «lurvete» utseende.