Klar tale, tomme ord

DE SISTE TI ÅRENE har sjømatnæringen hatt ni statsråder å forholde seg til. Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen, Fiskeriminister Elisabeth Aspaker, Fiskeri- og sjømatministrene Per Sandberg, Harald T. Nesvik, Geir Inge Sivertsen, Torbjørn Røe Isaksen og Odd Emil Ingebrigtsen, og sist Fiskeri- og havministerne Bjørnar Skjæran og Cecilie Terese Myrseth. Sistnevnte tok over stafettpinnen for en drøy måned siden.  

Mange er naturlig nok spente på hvor hun vil lede sjømatnæringen fremover. «En fiskeri- og havminister er også matminister», proklamerte hun fra talerstolen på Landsmøte i Norges Fiskarlag, noe hun gjentok fra talerstolen på oppdrettskonferansen AquaNext uken etter. «Det vi forvalter er mat. Mat som er sunn, bærekraftig, klimavennlig og en viktig del av beredskapen og forsyningssikkerheten til Norge og verden», forsikret hun.   

Samtidig stilles spørsmål ved om maten vi produserer egentlig er så sunn, bærekraftig og klimavennlig som vi hevder at den er. Stortingsrepresentant Torgeir Knag-Fylkesnes (SV) ønsker merking av oppdrettsfisk som har vært syk. Det bør forbrukerne få vite om. I NRK-podcasten «Kommentert» stiller Tone Sofie Anglen, Cecilie Langum Becker, Lars Nehru Sand og Eivind Waage spørsmålet om vi kan stole på at vi betaler for frisk laks. De tok det for gitt før, men gjør ikke det lenger. De føler seg rett og slett lurt.  

Det gjør kanskje også vår nye fiskeri- og havminister? Under AquaNext-konferansen sa hun følgende: «Når det gjelder fiskehelse- og velferd, er det en utfordring som dessverre har fått ny aktualitet. Her skal jeg være krystallklar. Bildene i media i det siste av syk og død laks er ikke bra. Sånn skal vi ikke ha det. Og arbeidsfordelinga er klar: Myndighetene stiller krav, og det er næringas ansvar å etterleve dem.»

Jeg er helt enig med Myrseth om at arbeidsfordelingen er klar, men så skurrer det i mine ører når hun fortsetter slik:

«Jeg har — og tar — ansvaret for at vi har et regelverk som bidrar til at næringa kan ha et godt omdømme om det etterleves. Men om regelverket ikke etterleves, må næringa selv ta ansvar for dette — også sitt omdømme. Og vi, dvs. Mattilsynet, skal følge med både med varslede og uanmeldte tilsyn.»

KLAR TALE, MEN TOMME ORD. At fiskehelse og fiskevelferd i alt for mange oppdrettsmerder er for dårlig er jo ikke noe nytt. Det har næringen varslet om i en årrekke. Det er også vel kjent hos myndighetene. I sitt innspill til regjeringens arbeid med ny dyrevelferdsmelding som skal legges frem for Stortinget på nyåret skriver Mattilsynet:

«Produksjonsdyr holdes på måter som gjør det vanskelig å gi dem god velferd. Alt for mange oppdrettsfisker lider og dør i settefiskanlegg og matfiskanlegg. Hvert år dør langt over 100 millioner matfisk og settefisk. Fisken lider og dør på grunn av at de ikke beskyttes godt nok mot fare for skader, parasitter og sykdom. De håndteres for hardhendt og for ofte, gjerne i forbindelse med tiltak mot lakselus.»

For faktum er dette; Kravene som myndighetene stiller er ikke tydelige. Regelverket og regulatoriske ordninger for å sikre god dyrevelferd i norske oppdrettsmerder er ikke på plass. Kontrollen er mangelfull, tiltakene uteblir og dødeligheten går ikke ned.

Så lenge dette er realiteten, blir det for tamt av vår nye fiskeri- og havminister å legge ansvaret for omdømmet over på næringen. Faktum er at ingen fiskeriminister så langt har tatt dette ansvaret fullt ut. Kanskje blir statsråd Myrseth den som gjør det?