Denne utgaven av Fisk og Forskning konsentrerer seg om en enkeltsak. Som faktisk er ment å bli en konkret sak eller kanskje mer dekkende — en boks på størrelse med en pakke man kunne ha plukket opp fra frysedisken. Bak ligger flere forskningsprosjekter.
Kjernen i teknologien er kanskje ikke like håndfast. Nær infrarød stråling (NIR) er som annen infrarød stråling elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger. Litt mer konkret snakker vi om bølgelengder på 760 til 2.500 nanometer. Dette er et bølgelengdeområde uten helseskadelige virkninger. Det skaper bare vibrasjoner i materialer som utsettes for det. Samtidig har det spesifikke egenskaper vi etter hvert har lært oss å gjøre oss nytte av.
Svært tidlig ute med å gjøre seg nytte av det, var det norske selskapet Titech. Titechs NIR-baserte søppelsorteringsløsning var også utgangspunktet for et Forskningsråd- og FHF-prosjekt i perioden 2002 til 2004. Dette var før Titech gikk inn i TOMRA og før Matforsk ble en del av Nofima. Jens Petter Wold var likevel et navn som skulle bli med videre. Han leder også prosjektet som denne utgaven av Fisk og Forskning dreier seg om. Og oppfølgeren, som vi også går inn på.
Å bruke teknologi til å avlure fisken dens hemmeligheter kan kalles en megatrend. Det samme gjelder vel muligheten til å få avanserte løsninger ned i noe som kan holdes i et grep. Tanken på å utvikle en løsning for klippfisk for siden å utvide den til alle mulige andre markeder, er ikke så vanlig. Vi er mest vant til at det går andre veien. At man i fiskeri- og havbruksnæringen tar i bruk teknologi utviklet for andre ting. Uansett: Aller først skal vi måle hvor mye vann det er i en klippfisk. Og det er et viktig spørsmål.
