Pyntekrabbe — Hyas

I disse juletider er gulv vasket med grønnsåpe, ved er hentet til peisen og hjemmene våre er pyntet. Vi mennesker pynter for å oppnå en helt egen stemning — julestemning. Røde, grønne og hvite detaljer pryder, og pynten skal bli sett. En art som derimot ikke pynter seg for å bli sett, er den noe edderkopplignende krabbearten pyntekrabbe. Her står nemlig kamuflasje i sentrum når den ikler seg en flerfarget drakt. Store deler av skallet er begrodd i rødt (rødalger), grønt (grønnalger) og hvitt (mosdyr eller små hydroider), og krabben bidrar dermed med julestemning i det ellers så blå havet.

Pyntekrabbene er marine krepsdyr som befinner seg i stankelbenkrabbefamilien. Ut fra en pæreformet kropp stikker fem par lange og tynne bein ut, hvorav klørne er noe tykkere enn de fire andre parene. Deres ruglete ryggskjold utgjør et perfekt festested for begroingsorganismer, som ulike algearter, mosdyr, svamper og hydroider. Sammen fører begroingen av de mange epifyttene til at pyntekrabben nærmest blir usynlig i det marine miljøet. Krabbens skall er begrodd med de arter som er naturlige for det dypet den lever i. Lever den på rundt 30 meters dyp, der ofte rødalger dominerer, vil skallet gjerne være begrodd med rødalger. Dersom den skulle ønske seg til grunnere vann, der grønnalger finnes i større omfang, fjerner den rødalgene slik at grønnalger kan få feste og pryde skallet. Slik evner pyntekrabben å kamuflere seg i ulike omgivelser. Pyntekrabben spiser sjøstjerner, alger, hydroider, muslinger og andre krepsdyr, samt åtsel.  

I Norge finnes to arter: vanlig pyntekrabbe og sandpyntekrabbe. De kalles også gitarpyntekrabbe og mandolinpyntekrabbe. Mandolinpyntekrabben blir opptil 9 cm bred og 11,5 cm lang, hvilket er større enn gitarpyntekrabben som blir ca. 5 cm bred og 6,5 cm lang.

Utbredelse
Pyntekrabbene lever på bløtbunn og hardbunn fra ca. 500 meters dyp til fjæra. Den finnes fra Spitsbergen, Grønland og Nord-Amerika i nord til den engelske kanal i sør. 

Menneskemat?
Pyntekrabbe er ingen kjent delikatesse, grunnet dens spinkle bein og noe edderkopplignende utseende. Likevel skal kjøttfibrene være lenger enn i vanlig taskekrabbe, hvilket gir mer konsistens. Kilder på internettet skal ha det til at den derfor er bedre enn vanlig taskekrabbe.

Navneopprinnelse
Fordi den «pynter» seg med alger og påvekstdyr har den fått det passende navnet pyntekrabbe. De to artene i Norge har også fått egne navn etter instrumentene gitar og mandolin, fordi instrumentenes utforming ligner formen på artenes ryggskjold.