De siste tre-fire årene bør ha lært oss ikke å prøve og spå. Men på noen områder er det i hvert fall grunn til å være forberedt på at det kan hardne til. Det mener både Morten Hyldborg Jensen, Finn-Arne Egeness, Tommy Torvanger og Ragnar Nystøyl. Til sammen har de utblikk over store deler av den norske sjømatnæringen. Hva ble utfallet i 2023 og hva i kan vente oss i 2024?
Alle år og årsskifter er spesielle og unike. Det må i hvert fall gjelde for overgangen fra 2023 til 2024. Ennå merkes covid-etterdønningene. Krigen i Ukraina er blitt en europeisk realitet, mens kjente og slett ikke kjære konflikter i Midt-Østen har blusset opp i en grad som har sjokkert alle. Brexit er ennå i prosess. Kinesisk global makt gir fortsatt uvisshet. Prøver vi å holde oss til norsk fiskerinæring er kontrastene sterke. Alt i november passerte den norske sjømateksporten rekordtallet fra 2024, og sannelig økte eksporten i november også.
Helt smertefritt har året likevel ikke vært, og ser vi inn i neste år er det mulig at noen og enhver kan få behov for smertestillende. Kvote-nedgangen for viktige fiskeslag er en realitet. Valutaen en usikkerhetsfaktor, og det er også de ulike markedenes evne til å tåle dyrere fisk. Politisk skal kvotefordelingen fastsettes, grunnrentebeskatningen gjennomføres og Havbruksutvalgs-rapporten videreføres. Bildet er i beste fall sammensatt, og hvis vi tenker sjømatnæringen under ett, blir det uansett komplekst.
Vi har snakket med fire personer som følger svært godt med på nærings- og markedsutviklingen fra hver sin kant og som utgjør et samlet overblikk som favner det meste. Den første følger særlig godt med på hvitfisk og ikke minst den hvitfiskbaserte filétnæringen.
