Skrevet av:
Trine Lotherington DANIELSEN
Av: Trine Danielsen, daglig leder i Stiim Aqua Cluster i Stavanger
Regjeringen har som mål å øke Norges eksport utenom gass og olje med fem prosent innen 2030. I 2022 etablerte derfor næringsministeren et Nasjonalt Eksportråd (NE) for å skal gi innspill om eksport og eksportarbeid, samt foreslå 5-10 større nasjonale eksportsatsinger. Så langt har rådet anbefalt og ministeren annonsert strategiske satsinger innenfor områdene havvind, mer og grønnere maritim virksomhet, design- og livsstil, helseindustri og reiseliv. Vi har tro på teknologi, kunnskap og tjenester innen akvakultur som den neste nasjonale eksportsatsingen.
I fjor skrev jeg at det ville bli et spennende år med hensyn på eksportsatsing innen akvakulturteknologi. Dette fordi akvakultur-produksjonen er i ferd med å vokse globalt og at tilhørende teknologi er blitt mer moden. Etter regjeringens strategi «Hele Norge eksporterer» fikk Nærings- og fiskeridepartementet gjennomført en vurdering av Menon Economics i 2022. Rapporten vurderte eksportpotensialet i norske næringer. Den viste blant annet at leverandørindustrien innen akvakultur og havbruk kan ha et undervurdert eksportpotensiale, men at det foreløpig er begrenset med data som støtter denne påstanden.
Teknologibedrifter, i regi av havbruksklyngene og i samarbeid med Norsk industri og Innovasjon Norge, har nå tatt grep. Klyngene har gjennomført en undersøkelse blant noen av sine medlemsbedrifter for å belyse det globale eksportpotensialet for norsk akvakulturteknologi, kunnskap og tjenester. Dette er fremstilt i en forrapport som er overlevert Nasjonalt eksportråd. Vi mener potensialet for eksport av teknologi, tjenester og kunnskaper knyttet til akvakultur er enormt om vi gjør de rette tiltakene. Det må skje gjennom en helhetlig nasjonal satsing og planlegges godt.
De tre klyngene som har arbeidet med rapporten er Global Aquaculture Tech Hub (GATH), som opererer fra Ålesund, NCE Aquatech i Trondheim og Stiim Aqua Cluster i Stavanger. Blant klyngenes medlemsbedrifter er det ca. 250 teknologibedrifter tilknyttet akvakultur og oppdrettsvirksomheter langs hele kysten. Totalt anslås det å være rundt 400 norske teknologibedrifter tilknyttet akvakultur og oppdrettsvirksomhet i Norge.
Eksportpotensialet
Et utvalg av 30 bedrifter ble plukket ut i spørreundersøkelsen, og det ble stilt 17 spørsmål om bedriftens eksportsatsing. Undersøkelsen var en god måte å komme i kontakt med bedriftene på, og klyngene fikk innspill både om behov og hindringer, samt tilbakemeldinger om eksisterende eksportaktiviteter.
Resultatet av undersøkelsen ble presentert i en enkel rapport og oversendt Nasjonalt eksportråd i desember 2023. Analysen ble godt mottatt og rådet vil nå jobbe videre med rapporten og fremlegge sine anbefalinger til en nasjonal satsing på verdikjeden til sjømat for næringsminister Jan Christian Vestre våren 2024. Målet er at akvakultur skal tas inn i storsatsingen «Hele Norge eksporterer» på linje med satsinger som allerede er vedtatt.
Resultatene fra undersøkelsene viser et grovt estimat for eksportverdien de neste 5 til 7 årene på ca. 100 milliarder kroner. Dette er fordelt på fire ulike produksjonsteknologier. Se figur 1. I dag er eksport av utstyr til landbasert og tradisjonelt oppdrett størst, men når installasjoner ute til havs er testet og dokumentert vil eksportverdien kunne øke betraktelig. Tilsvarende gjelder for lukkede og semilukkede løsninger.
Norske leverandører har allerede en rekke teknologiske løsninger for hele verdikjeden til akvakulturproduksjon. Noe utstyr eksporteres i dag, annet kan modifiseres og tilpasses ulike geografiske områder og arter. I figur 2 viser vi til andre arter enn laks/ørret hvor ny teknologi vil egne seg for å øke produksjonen over tid. Resultatet er basert på svar fra et utvalg av selskaper i undersøkelsen.
Distriktsvennlig næring
Distriktsindeksen vist i rapporten fra Menon Economics (Figur 3) viser at sjømat er viktig for Norge. Eksportsatsing på norsk akvakulturteknologi og -tjenester vil bidra til økt verdiskaping i distriktene, støtte bærekraftig vekst av global akvakulturproduksjon og begrense klimagassutslipp globalt.
Norsk akvakulturteknologi og -tjenester har allerede mange synergier med maritim sektor. En felles satsing på eksport vil følgelig styrke begge sektorer. En fremtidig satsing på eksport av akvakulturteknologi, kunnskap og tjenester vil sannsynligvis også bli drevet av en allerede sterk sjømateksport og globale megatrender. Norge har allerede en konkurransefordel som globalt ledende teknologileverandør.
Globale drivere
Verdens befolkning blir stadig mer opptatt av klimaavtrykk og bærekraftig matproduksjon. Oppmerksomheten mot potensialet i havet er blitt større. Grunnrenteskatten som ble innført i fjor bidro dessverre ikke positivt til teknologiutviklingen. Det endte med at flere underleverandører til oppdrettsnæringen måtte se seg om etter nye oppdrag, i og med at de fleste ordrebøker tørket inn.
Global matproduksjon står for 1/3-del av verdens klimaavtrykk. 71 prosent av jordens overflate er dekket av vann, men kun to prosent av maten vi spiser kommer fra havet. Her ligger det et potensiale. Flere rapporter viser til behovet for økt global sjømatproduksjon, blant annet en FAO-rapport fra i fjor og en nylig rapport fra DNV i år.
De globale villfiskbestandene er stabile eller nedadgående, og kvotene vil ikke kunne økes vesentlig dersom man skal opprettholde bærekraftige bestander. Basert på dette, konkluderer blant annet FAO med at økt sjømatproduksjon må komme fra akvakultur om vi skal produsere animalsk protein i større volum.
I følge en nylig publisert rapport fra Rabobank og Gorjan Nikoilik, er Norge i dag verdens største sjømateksportør. I 2023 eksporterte Norge 1,2 millioner tonn laks til en verdi av 122,5 milliarder kroner. Det var ca. 50 prosent av verdens lakseproduksjon. Likevel er det Kina som er den største globale produsenten av oppdrettsfisk med hele 61 prosent av totalen.
Se figur 4. Asia produserer mye sjømat, men på store deler av kontinentet foregår produksjonen med enkle metoder og lite teknologi. Landene vil øke sin produksjon og ønsker moderne teknologi for å få bedre kontroll på fiskevelferden og miljøforholdene. Afrika er et annet kontinent med potensiale for å produsere mer sjømat, men som få norske teknologiaktører foreløpig ser på som et aktuelt eksportmarked.
Vi vet at ulike områder i verden egner seg for økt produksjon av ulike arter. For å utnytte dette potensialet må ny teknologi benyttes. I de fleste land forgår akvakulturproduksjonen på en meget enkel og ofte primitiv måte. Behovet for kunnskap om bærekraftig produksjon er stort.
Globalt er det områder som er godt egnet for åpen merdproduksjon, mens i andre områder kan produksjon f.eks. skje i lukkede-, semilukkede eller nedsenkede anlegg. I tillegg ser vi økt aktivitet for å bygge ulike typer produksjonsanlegg på land.
Vi bør også ha i mente, at i ikke uoverskuelig fremtid vil større norske «offshore»-installasjoner kunne bli plassert nærmere markedene og der de store befolkningsmassene bor. Dette krever ny kunnskap, ny teknologi og kompetanse.
Norge er best på ny teknologi i dag. Men flere nasjoner puster oss i nakken. Herunder nevnes særlig Danmark. Dersom vi fortsatt skal være fremst innen eksport av akvakulturteknologi, må regjering og næring sammen satse på nasjonal eksport. Denne satsingen er noe vi er i ferd med å realisere.
Ut fra temperatur og egnethet, samt nærhet til markedene, har vi utpekt en del områder med særlig stort potensial for vekst. Aktiviteter i disse områdene vil kreve ny teknologi og ny kunnskap. Figur 5 er hentet fra en artikkel i tidsskriftet «Nature», og viser et kart over de mest aktuelle nye områdene for marin akvakulturproduksjon merket med rødt og andre fremtidige potensielle områder merket med blått. Artikkelen fremhever at nesten hvert land med tilgang til kyst har betydelige muligheter for marin akvakulturproduksjon. Den påpeker også at den samlede fangsten fra alle ville fiskerier potensielt kan bli oppnådd ved å utnytte mindre enn 0,015 prosent av verdenshavene til akvakultur.
Hva er vår styrke?
1) Bærekraft, kvalitet og tjenester
Norge har et sterkt fokus på bærekraftig havbruk, og norske leverandører tilbyr produkter og tjenester som har sterkt fokus på velferd. I et globalt marked er det et økende søkelys på miljøvennlige løsninger, høy kvalitet og fiskevelferd. Norske leverandører vil kunne dra nytte av denne typen etterspørsel etter nye produkter og tjenester som oppfyller høye standarder. Norske selskaper tilbyr også digital opplæring og tjenester for beste praksis innen bærekraftig akvakultur. Dette er viktig for rekruttering og forståelse av levende matfiskproduksjon.
2) Internasjonal ekspansjon
Økt global etterspørsel etter sjømat gir norske leverandører en mulighet til å utvide sin internasjonale tilstedeværelse. Ved å levere avanserte løsninger og teknologi til nye og eksisterende akvakulturanlegg over hele verden, kan norske leverandører utvide sitt globale kundegrunnlag og styrke Norges posisjon som en ledende leverandørnasjon over tid.
3) Forskning og utvikling
Norge har en velutviklet forsknings- og utviklingssektor (FoU) innen havbruk. Dette gir norske leverandører en konkurransefordel ved å kunne tilby «cutting-edge»-løsninger, som er et resultat av kontinuerlig innovasjon og forskning.
4) Diversifisering av produktsortiment
Med økt etterspørsel etter teknologi og utstyr kan norske leverandører også se på muligheter for å diversifisere sitt produktsortiment. Dette kan inkludere utvikling av nye tilpassende teknologier, tilleggstjenester og tilpasning til ulike geografiske markeder og arter.
5) Leverandørnæringen
Leverandørnæringen består av mange store og små bedrifter som er helt avgjørende for innovasjonsevnen til global akvakulturnæring.
Hva må til for å lykkes
Helt til slutt noen utdrag fra rapporten om hvilke hindringer leverandørene ser for seg:
- Språkbarrierer, manglende oversikt og nettverk, opplæringsbehov og kulturelle forskjeller.
- Høye kostnader ved etableringer i nye markeder og betydelig risiko. Den manglende reguleringen av akvakultur i andre land.
- Valutasvingninger, prisjusteringer og økonomisk kapasitet hos kunder.
- Mangel på lokal tilstedeværelse, relasjoner og politisk prioritering.
- Bekymringer tilknyttet politisk stabilitet, beskyttelse av immaterielle rettigheter, betalingsevne, korrupsjon, og markeds risiko.
Hva må så til for å lykkes med eksport? I rapporten pekes på følgende forhold:
- Muligheten til å eksportere «pakkeløsninger».
- Finansiering og støtte fra Innovasjon Norge og Eksfin.
- Markedsinnsikt og nettverksbygging.
- Juridisk støtte og forutsigbare rammebetingelser i respektive land.
- Målrettede eksportturer og tilrettelagte B2B møter. Samarbeid mellom flere selskap vil gi synergieffekter og øke sannsynlighet for suksess.
Eksportpotensialet i 2050
I rapporten har vi grovt kartlagt eksportpotensialet frem mot 2030 for et utvalg bedrifter. Ser vi lenger frem mener vi det bør være mulig å oppnå en femdobling innen 2050. Det forutsetter at vi klarer å holde posisjonen som verdensledende innen akvakultur-teknologi, og makter å modne og teste ulike teknologiske konsepter, herunder helhetlige løsninger for havbruk til havs, havbruk på land og havbruk i lukkede og semilukkede anlegg.
I 2024 vil vi sammen planlegge en rekke turer til potensielle markeder. Først ut er Chile i mars og Kina i april. Informasjon om dette finnes på Stiim Aqua Cluster og Innovasjon Norges hjemmesider.
