Hvis vi legger litt tyngde i havbruksbeinet må Frøya være vår mest komplette øy. Med lakseoppdrett, torskeoppdrett, foredling, brønnbåttjenester, servicebåter, fôrfrakt, havbruksteknologi, fiskehelse, fisketankbelegg og mere til. Men også med kyst- og havfartøy og fiskemottak. Spennet går fra håndhentede kamskjell til sildehal og -laksevogntog. Men greier vi å definere øya Frøya?
Frøya er et kjent navn, ikke minst i oppdrettsnæringen. Beliggenheten lengst vest i Trøndelag og altså i det gamle Sør-Trøndelag har sikkert mange inne fra før. Å sirkle inn øya Frøya skulle likevel være vanskeligere enn vi hadde trodd. Dette er jo en serie om øyer. «En øy er et større eller mindre landområde omgitt av vann på alle sider», skriver Store Norske Leksikon. Innledningsvis diskuterte vi om vi skulle ta med både Frøya og den såkalte tvillingøya Hitra. Men det er vitterlig to øyer, ikke én. Kommunen Frøya er noe annet igjen. Her samles 5.400 øyer, holmer og skjær innenfor kommunegrensen — sikkert mest holmer og skjær, men også øyer. Bare øygruppa Froan, som ligger utenfor kartet vårt, omfatter flere hundre. Mausund ligger nærmere hovedøya, er både et vær og en øygruppe. Også Sula har rikelig med øyer, og bosetning. Alt dette er Frøya kommune, men vi kan ikke si det er øya Frøya.
