Holmøy-konsernet satser så det svir. Alt i alt ca. fire milliarder kroner de siste fem årene. 11. mars gikk den første fisken gjennom det nye lakseslakteriet som ligger snaue ni kilometer utenfor Sortland. Anlegget, som har en slaktekapasitet på rundt 70.000 tonn har kostet nærmere 1 milliard. Med en egenproduksjon på rundt 25.000 tonn per år blir det en utfordrende oppgave for konsernet å utnytte slaktekapasiteten fullt ut.
Ida Holmøy (31) har en bachelor i eksportmarkedsføring og har siden 2016 jobbet som prosjektutvikler i Holmøy Maritime AS på Sortland. Holmøy-konsernet eies av familien Holmøy, og hadde i fjor en omsetning på nesten 2,9 milliarder kroner og et resultat før skatt på 730 millioner. Både omsetning og resultat var rekord. Mye tyder på en nedgang i år. Faren Knut Roald Holmøy er styreleder og bestefaren Ola Helge Holmøy styremedlem og største enkeltaksjonær.
Med tanke på at Holmøy-konsernet bare de siste 4-5 årene har investert rundt 4 milliarder kroner i nye prosjekter og virksomheter kan vi trygt skrive at Ida Holmøy har hatt lange og svært spennende dager.
Ingen «bumper» underveis
Holmøy-konsernet har to hovedaktiviteter. Fiskeri med fire torsketrålere og 12 kvotefaktorer for torsk gjennom selskapet Prestfjord AS og siden tidlig på 1990-tallet lakseoppdrett gjennom selskapet Eidsfjord Sjøfarm AS med en samlet MTB på vel 16.700 tonn. Omregnet i standard matfiskkonsesjoner med 780 tonn i MTB tilsvarer det vel 21 tillatelser. I alt omsatte konsernet i fjor ca. 45.000 tonn fisk, sløyd vekt, og ganske likt fordelt mellom laks og hvitfisk/reker. I tillegg driver man et stort frysehotell på Sortland og er medeier i to settefiskanlegg — Sisomar AS og Lødingen Fisk AS, samt i det landbaserte matfiskanlegget Andfjord Salmon AS i Andenes.
— I alt har konsernet over 300 ansatte, hvorav ca. 50 i Eidsfjord Sjøfarm, rundt 180 om bord i trålerne og vel 50 i det nye lakseslakteriet, som ble tatt i bruk i mars i år, forteller Ida Holmøy.
— Eidsfjord Sjøfarm produserte i fjor ca. 22.500 tonn fisk, sløyd vekt med hode. Bare laks. Prognosen i år er ca. 25.000 tonn. I fjor kjøpte vi nemlig noe MTB på auksjon. Trålerne tok på land ca. 32.000 tonn fisk, rund vekt, hvilket tilsvarer 22-23.000 tonn hodekappet og sløyd. Nå er torskekvoten nærmest i fritt fall, og prognosen for 2024 er 27.000 tonn, rund vekt. I år opplever vi altså for første gang å selge mer laks enn hvitfisk og reker.
— Hvor har dere slaktet laksen til nå?
— Mest hos Nordlaks i Stokmarknes, men også noe hos Arnøylaks på Lauksletta og Astafjord Slakteri AS i Gratangen, som alle har levert veldig gode tjenester. Men vi har tenkt og drømt om eget lakseslakteri i mange år. I 2019 tok vi omsider beslutningen, og året etter engasjerte vi arkitektfirmaet Snøhetta til å starte tegneprosessen.
— Når ble spaden satt i jorda?
— Det er litt vanskelig å si. Utbyggingen har jo skjedd i flere etapper, blant annet med utfyllingen av selve tomta. 4. mars 2022 var vi kommet så langt at vi kunne signere kontrakten med entreprenøren Sortland Entreprenør AS. Vi gjennomførte en ordinær anbudsrunde der vi la stor vekt på gjennomføringstid og samarbeidsevne. Vi var veldig glade for at oppdraget gikk til en lokal aktør. Samarbeidet med byggherren har vært svært godt gjennom hele prosessen, og vi har vært trygge på et vellykket resultat. Vi valgte en entrepriseløsning der Sortland Entreprenør hadde ansvaret for selve bygget, mens vi har tatt hånd om innkjøp og montering av alt utstyr og alle maskiner. Det har fungert nærmest knirkefritt og uten forsinkelser. Alt ble ferdig på kontraktsdato. Den første fisken ble som nevnt slaktet 11. mars i år, nøyaktig som planlagt
— Ingen store «bumper» underveis?
— Nei, utrolig nok. Alt har foregått akkurat som planlagt.
— Har dere også holdt budsjettene?
— Vi er ikke helt ferdigregnet, men det ser lovende ut. Alt i alt snakker vi om nærmere 1 milliard kroner, hvorav halvparten til tomt og bygninger, halvparten til maskiner og utstyr.
— Når blir den offisielle åpningen?
— Den kommer, men ikke før til høsten.
— Hadde anlegget ligget der i dag og i sin nåværende form om grunnrenteskatten hadde kommet for fire år siden?
— Kontrafaktisk historie er en artig lek. Det er umulig å besvare. Men vi er uansett strålende fornøyde med at anlegget står der i dag. Vi er ikke strålende fornøyde over grunnrenteskatten.
Filétlinjen kommer
Holmøy-slakteriet er blitt et flott skue og har fantastiske omgivelser. Tomta måler i alt 22.000 kvadratmeter, og det samlede arealet under tak er 16.315 kvadratmeter. I prosjektet inngår også kaianlegg, slaktemerd og parkeringsområde.
— Hoveddelen av bygget er selvsagt slakteriet. Her har vi installert fire Baader 144 slaktemaskiner, og med plass til en femte. Avlivingen av fisken skjer elektrisk, og bløggemaskinene kommer fra Optimar. Det er også klargjort for installasjon av en filétlinje. Den skal etter planen komme i september. Alt avskjær går til produksjon av ensilasje. Vi har lagt mye vekt på arbeidsmiljøet og det er store og lyse garderober og en flott kantine. Folk skal trives på jobb.
— Har det vært vanskelig å skaffe folk?
— Det var i alle fall noe vi fryktet på forhånd. Rekruttering var derfor noe av det vi jobbet mest med før oppstarten av byggingen av det nye slakteriet. Vi har brukt mye ressurser, og opplever heldigvis at vi har fått tak i den kompetansen vi trenger. Tilgangen har vært god ved utlysninger av stillinger. Foreløpig jobber det rundt 50 personer i anlegget, de aller fleste bosatt lokalt. Det tallet vil nok øke noe når vi får filétlinjen på plass.
— Hva er slaktekapasiteten?
— Ca. 135 tonn sløyd med hode per skift, hvilket gir rundt 70.000 tonn på årsbasis med fire slaktemaskiner i full drift. Kommer det en femte vil vi nærme oss 90.000 tonn. Det er altså et stort slakteri, men ikke blant de aller største. I første omgang skal vi konsentrere oss om slakting. Så kommer det en prerigor filétlinje i høst. Vi har hele tiden ønsket å kunne tilby slaktekundene et fullverdig tilbud med produksjon av fersk og fryst filét. Om vi også skal tilby mer avansert foredling er ennå ikke avklart.
— Hva blir slaktekvantumet i år og hvor mye av fisken er fra egen produksjon?
— Det vet jeg ikke. Det vil jo avhenge av hva vi klarer å tiltrekke oss av slaktekunder. Men vi regner i alle fall med å slakte ca. 20.000 tonn av egen laks. Det vi produserte frem til midten av mars ble jo slaktet eksternt. Vi må altså sørge for å bli en attraktiv samarbeidspartner for alle som produserer laks i vårt område. Egen produksjon vil på ingen måte være nok til å utnytte anlegget optimalt. En slakteavtale med Andfjord Salmon hadde vært bra.
— Hva har Holmøy-konsernet av store investeringsplaner fremover?
— Vi har som nevnt innledningsvis investert for rundt 4 milliarder de siste fem årene. Det som står på ønskelisten i dag er et settefiskanlegg som kan gjøre oss selvforsynte med fisk. Vi har et prosjekt på gang om å bygge et anlegg på Husvikneset ved Sigerfjord, men det er helt i startfasen. Et slik anlegg kan fort koste like mye som slakteriet, og mye skal gå vår vei dersom den første smolten er klar i løpet av de neste 4-5 årene. Men det er lov å håpe!
Relaterte saker: