Store penger, generasjonsskifter, stadig utvikling, nye lover, vrient regelverk, steile tvister, omfattende bygg, grønne krav, osv. Sjømat er utvilsomt også advokatmat. Mange advokater og firmaer har vært på denne banen lenge. Stadig flere satser. Den viktigste byen er Bergen.
Med lov er landet bygget. Utover grunnloven har vi over 700 norske lover. I tillegg kommer forskrifter og andre rettsregler. I sjømatnæringen må man selvfølgelig følge loven, som alle andre. Men det er i tillegg lover og forskrifter som er særlig innrettet mot disse næringene. Som fiskesalslagsloven, deltakerloven, havressursloven, loven om Norges økonomiske sone, kystvaktloven og akvakulturloven. Vi kan også si det slik: Norges nest største eksportnæring og advokatbransjen — en næring som selv omsetter for et tosifret antall milliarder kroner, har mye med hverandre å gjøre.
— Det som kjennetegner sjømatnæringen, er at den er veldig regulatorisk detaljstyrt. Særlig driften er underlagt mange regler. Næringene er også konsesjonsbelagt, og rådgivning rundt konsesjoner og drift blir kjernekompetansen for advokater som jobber med dette. Samtidig springer det jo ut en rekke andre spørsmål rundt kontrakter med kunder og leverandører, eiendomsforhold og ansettelsesforhold, slikt som kommer i forlengelsen av bransjekunnskapen. Og som i andre næringer er det tvister og transaksjoner som håndteres av eksperter på disse områdene, sier Grunde Bruland, en av dem med mest erfaring i å gi juridiske råd til sjømatnæringen. Underveis kan det se ut til at behovene for slike råd har blitt større.
— Veldig mange bransjer opplever at det de driver med blir mer lovregulert. Det gjelder også for fiskerinæringen; at generell virksomhetsstyring rammer fiskerinæringen, sier Elisabeth Elliott Midtgård i Øverbø Gjørtz.
— Det som blir litt spesielt for sjømatnæringen, er at man har store verdier i omløp og samtidig ofte små administrasjoner. Å følge opp alle rapporteringskrav og utvikle gode rutiner krever gjerne ekstern hjelp. Stor omsetning gjør også at konkurranselovgivning kan slå inn ved oppkjøp og samarbeid. Nye miljøkrav og grønt skifte gir andre utfordringer og krever at man har system på ting, føyer hun til. Etter hvert er det mange og til dels tunge aktører som yter slik ekstern hjelp. Det har ikke alltid vært slik.
— Da jeg begynte som advokat innen fangstbasert fiskeri på begynnelsen av 1990-tallet, var det temmelig sært. De siste ti årene har sjømatnæringen — både fiskeri og akvakultur — blitt fanget opp også av de større advokatfirmaene. Og det jo helt naturlig, for det er en stor og viktig næring, sier Ole-Martin Lund Andreassen i SANDS.
— Det er blitt en mye større næring, som kjøper mer konsulentråd, sier Bjørn Sørgård i Haavind. — Og ikke minst mer profesjonalisert, tilføyer Haavind-kollega Ida Espolin Johnson.
— Med større pengesummer involvert, blir alt mer alvorlig. Stor vekst gjør at selskapene har ansvar for flere ansatte og stort ansvar for samfunnet rundt. Da blir det behov for bistand på andre områder enn det rent regulatoriske, sier hun.
— Selv om regjeringen ønsker forenkling, blir det ikke enklere. Det tror jeg alle bransjer opplever, påpeker Sørgård. Og særlig én bransje kan vokse på det. — Det er blitt mange flinke advokater. Og det er bra, slår Martin H. Bryde i Wikborg Rein fast.
Byen er Bergen
Dermed blir det vanskelig både å rangere og vite hvor vi skal begynne. Vi begynner likevel i Bergen, som må sies å utgjøre et visst nasjonalt tyngdepunkt på akkurat dette feltet. Da vi er innom byen, er en håndfull advokater på plass på årsmøtet til Pelagisk forening, MOWI har benket seg i Bergen Tingrett mens Wikborg Rein er i ferd med å flytte sin store bergensavdeling til nye lokaler. Simonsen Vogt Wiig holder til i den nyklassisistiske Telegrafbygningen, 17 steg fra siste Bybane-stopp. Firmaet har lange røtter i Hansa-byen, men er også et av de store nasjonale forretningsadvokathusene med 180 advokater og kontorer i de store byene samt Singapore. Innen fiskeri- og havbruk må også Tromsø-kontoret regnes med. I Bergen møter vi Ole Rieck, som særlig jobber med tradisjonelt fiskeri, og som var på Sildelagets side av bordet da det var Norges Sildesalgslag og Sjømat Norge som møttes i tingretten. Slike konfrontasjoner er imidlertid unntakene.
— Vi jobber med det regulatoriske og det kontraktsmessige. Så blir det naturligvis også tradisjonelle rettsområder, sier Rieck. Selskapet hans er et såkalt fullservice forretningsadvokatfirma, som dekker alle områder som er aktuelle i forretningslivet. Den spesifikke sjømatkompetansen finner vi i Bergen og Tromsø. Riecks kollega Arthur Duus er i Bergen, har fulgt havbruksnæringen siden 1990-tallet og har arbeidet for mange av de største aktørene der, ikke minst Alsaker-konsernet. Duus sitter også i styret der. Slike verv kan være en del av oppgavene for en advokat med sjømat i folden.
Thommessens historie
Advokatfirmaet Thommessen har mye sjøvann i blodet og en bergenshistorikk som nærmer seg 100 år. De eldste Oslo-røttene går enda dypere. Mons Alfred Paulsen er fra Måløy, men har jobbet i Thommessen i Bergen siden 1997 og leder sjømatteamet der.
— Bergen er jo en sjømat- og shippinghovedstad, har i århundrer vært sentral for den fangstbaserte fiskerinæringen og var utgangspunktet for de første, store oppdrettsselskapene. Flere av de største oppdrettsselskapene har hovedkontor i Bergen. Det er klart at havbruk og fiskeri har vært viktig og en sentral del av det vi arbeider med som et ledende fullservice advokatkontor i Bergen opp gjennom tidene.
— Samtidig har det juridiske hatt en spesiell betydning da oppdrettsnæringen skulle finne sin plass fra 1980-tallet og utover. Rugsund-dommen fra 1985 trakk opp hovedlinjene for grunneierens rett til å motsette seg oppdrettsvirksomhet utenfor stuedøren. Furunkulose-dommen i 1992 fastslo statens ansvar for at det ble importert smittsom smolt. Dette er eksempler på toneangivende saker firmaet jeg jobber i har vært med på, og som har bidratt til å få «satt» dagens regulatoriske regime. Det er stor forskjell på det som skjedde på 1980-tallet og det som skjer i dag og som skal skje fremover gjennom ytterligere industrialisering av havbruksnæringen, sier Paulsen.
Thommessen, med ca. 300 advokater og advokatfullmektiger, er et av de store og ledende norske advokatfirmaene, og som i likhet med Paulsen er topprangert på feltet.
— Thommessen, forteller Paulsen, var også først ute med en egen bred sjømatsatsing. Vi ønsket å samle de av advokatene hos oss med kompetanse på fiskeri og havbruk uavhengig av spesialkompetansen ellers. Slik kan vi lære av hverandre. Skal man være den rådgiver kunden ønsker å bruke, må man ha veldig god kunnskap og oppdatert innsikt i bransjen man skal rådgi.
— Vi bruker ikke alle tvisteadvokatene på sjømat. Vi knytter til oss noen slik at de skal kunne fiskeri og havbruk og være raske på ballen når det oppstår tvister på dette feltet, forklarer han. Teamet han leder har en kjerne på 15-20 og omfatter 25 totalt. Paulsen selv er blant dem som bare jobber med fisk.
— Vi er opptatt av sjømatnæringen og aktørenes rammebetingelser og at deres interesser blir ivaretatt, slik at de kan spille den viktige rollen de har som næringslivsaktører og skapere av arbeidsplasser, verdier og — i dette tilfellet — mat til et globalt marked. Vi vil og skal involvere oss. Det kan f.eks. dreie seg om å avgi en av de skarpeste høringsuttalelsene under grunnrenteskatt-behandlingen, forteller Paulsen.
Størst i Bergen
Møtet med Wikborg Reins Martin H. Bryde blir på Teams, etter at han og Bergens-kollegene har flyttet inn i det nye Wikborg & Rein-huset i Baneveien 16. Går vi tilbake til januar, ble han leder for sjømatavdelingen i Wikborg Rein, og så sent som i august 2020 var han avdelingsdirektør i Nærings- og fiskeridepartementet. Han hadde jobbet med havbruk og etter hvert fiskeri i departementet siden 2006 og hadde i en årrekke ansvar for rammevilkårene for disse næringene.
— Det har gitt meg en bred erfaring fra forvaltningen, men også innsikt i koblingen mellom fag og politikk, mellom byråkrater og politikere, sier juristen som altså gjorde et markert skifte i 2020.
— Jeg kom hit fordi jeg ville være på det beste sjømatteamet i landet, sier han. Wikborg Rein fylte 100 år i 2023, og har et maritimt DNA etter å ha startet med shipping. Selskapet, som har hovedkontor i Oslo og nylig åpnet kontor i Stavanger, er også et fullservice advokatfirma, et av våre største og trolig vårt mest internasjonale. Tidligere har man blant annet hatt kontor i Rotterdam, New York og Kobe.
— I dag er det Singapore, London og Shanghai. Her følger vi klientene og handelsstrømmene, sier Bryde. Selv sitter han altså på Bergens-kontoret, der 60 ansatte utgjør det største advokatkontoret i Bergen. Wikborg Rein har ca. 300 ansatte totalt. Bryde leder sjømatavdelingen med seks Bergens-baserte advokater som nesten utelukkende jobber med sjømatspørsmål.
— Vi er spesialister på regulatorisk rådgivning og kontrakter, og kjenner fiskeri- og havbruksnæringen, forklarer han. Men som i tilfellet Thommessen er det også et videre nettverk med eksperter på ulike felt som har erfaring med sjømatbransjen.
— Skal man gjøre en transaksjon, setter vi opp et team med M&A-advokater med solid kunnskap om sjømatnæringen. Slik er det på alle områder hos oss, om det er skatt, tvister eller enterprise, selskapsrett, arbeidsrett og så videre. Dette tenker vi er effektivt ved at vi kombinerer bransjekunnskap og spesialistkunnskap på mange ulike områder og som til sammen dekker behovet klientene har.
Bruland står alene
Grunde Bruland, også i Bergen, kjenner Wikborg Reins sjømat-team bedre enn de fleste. Det var han som bygde det opp, over de siste 15-20 årene. I år var det stopp.
— Jeg fant ut at jeg ville drive mer for meg selv, sier Bruland. Første mars i år sto han alene, men helt alene ble det ikke så lenge. Etter én måned sluttet han seg til kollegiet i Law.no, et nettbasert advokatfirma med selvstendige erfarne advokater som får felles plattform på nett, men ellers holder kostnadene nede.
— Jeg fant ut at det var en fin måte å kombinere frihet med å ha støtte og fellesskap sier Bruland, som er kåret til beste sjømatadvokat ni år på rad i Finansavisens kåring.
— Jeg rådgir fiskeri og havbruksnæringen som før, men i egen regi. Jeg prøver å spisse rådgivingen til effektive og raske råd basert på lang erfaring og kompetanse, uten at det trenger å bli så stort volum i timer, sammenfatter han. Den nye arbeidssituasjonen gjør han litt mer selektiv på hva han tar og ikke tar.
— Jeg har jo ingen å delegere til. Samtidig har jeg muligheten til å samarbeide med andre. Vi er 12 erfarne advokater i Law.no, så det er litt ulik kompetanse her, sier Bruland. Etter hvert er det blitt en del Law-kolleger i Bergen, og i august blir det felles kontorlokaler.
BAHRS havgruppe
BAHR, som også er blant Norges aller største advokatfirmaer og har hovedsete i Oslo, åpnet sitt bergenskontor i 2021. Da SalMar i 2022 sikret seg 92,9 prosent av NTS-aksjene, hadde advokatfirmaet BAHR vært juridisk rådgiver for SalMar. Samtidig med etableringen i Bergen opprettet selskapet en egen OCEAN group, som omfatter et team for fiskeri og akvakultur. Dette ledes av Lisa Marie Opdahl og Silje Remøy, begge i Bergen. Opdahl bisto både under fusjonen mellom SalMar og Norway Royal Salmon og ved etableringen av SalMar Aker Ocean. Silje Remøy har i tillegg til fartstiden i ulike advokatselskap vært konsernadvokat i Hordafor og Pelagia. Vi tar med at BAHR var rådgiver for Cermaq i forbindelse med det innovative iFarm-prosjektet.
Harris på hjemmebane
Harris er definitivt i Bergen og på Vestlandet. Det har det vært siden advokatfirmaet ble stiftet av Sam Harris for ganske nøyaktig 100 år siden. I dag er det landets største advokatfirma med hovedkontor utenfor Oslo, og ved årsskiftet ble dette flyttet til Vestlandshuset i sentrum. Også i Førde, Norheimsund og Os har Harris kontor. Gerd Aaland Fagerli er basert i Bergen. Hun kan fortelle at hundreåringens befatning med fiskeoppdrett også går langt tilbake.
— Vi har bistått oppdrettsnæringen siden 1970-tallet, fra den tiden de var bitte små og oppdrettet gjerne dreide seg om noen små merder i sjøen kombinert med gårdsbruk. I dag har vi alt fra børsnoterte selskaper til de som fremdeles er ganske små. Underveis har konkurransen bitt sterkere, og de store aktørene har sett at dette er en næring som bidrar til den norske verdiskapingen og som både betyr mye penger og interessante segmenter, sier hun. Harris har gradvis utvidet fra tingsrett og fast eiendom til å dekke det aller meste, men innen sjømatnæringen går det mest på havbruk og i mindre grad på fiskeri. Fagerli selv har også bakgrunn fra Fiskeridirektoratet og har jobbet mye med regelverket for havbruk der. I 2009, året etter at hun begynte i Harris, bestemte Eide Fjordbruk og Fyllingsnes seg for å klage på avslag på søknader om i alt fire matfiskkonsesjoner. Harris med Fagerli og hennes kollega, Christian S. Mathiassen, bisto gjennom tre rettsrunder mot staten og tilhørende forhandlinger til konsesjonene var på plass.
— Det tror jeg ikke det er mange som har oppnådd verken før eller siden. Det var betydelige verdier som stod på spill for klientene, sier hun. Harris har bistått oppdretterne i forvaltningsrettslige spørsmål knyttet til Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og NVE, som har mye med settefiskanleggene å gjøre.
— Så ser vi at aktørene gjerne har behov for litt forskjellig. De siste årene har det blitt mye enterpriserettslig bistand rundt byggeprosjekter for større aktører og også forsikringssaker. Vi har nylig hatt en sak for MOWI om dette i Tingretten der selskapet fikk fullt medhold, forteller Fagerli og går videre til problematikk rundt arealplanene og transaksjoner.
— Med flere bein å stå på kan vi gi litt bredere bistand, sier advokaten og partneren som selv bruker 40-50 prosent av arbeidsinnsatsen mot oppdrettsnæringen. Sammen med Christian S. Mathiassen står hun for den forvaltningsrettslige kompetansen, mens de trekker på ressursene i de ulike avdelingene etter behov. Gerd Aaland Fagerli har møterett for Høyesterett og leder Advokatforeningens lovutvalg for fangst, fiskeri og havbruk. Hun har også tatt til orde for havbruksrett som eget spesialfag på jusstudiet.
Over til Ålesund
Vi kommer ikke utenom Ålesund heller. Og mens Harris er størst utenom Oslo, er Øverbø Giørtz størst mellom Bergen og Trondheim. De 30 advokatene er dog ikke samlet i den sunnmørske fiskerihovedstaden, men fordelt på denne, Molde, Kristiansund og Ørsta. Det var i 2013 advokatmiljøene Øverbø Standal & Co i Molde/Kristiansund og Gjørtz & Co i Ålesund/Ørsta forente seg. Vi tok veien til Ålesund og Korsegata der Elisabeth Elliott Midtgård og Johs. A. Aspehaug sitter klar. De er en del av næringsavdelingen i selskapet som også har egne avdelinger for fast eiendom og privat rett.
— Totalt dekker vi de fleste rettsområder, og det gjelder også fiskeri og oppdrett. I vår region har vi godt overblikk og nettverk, og når det gjelder fiskeri og havbruk skjer det jo en del her, sier Aspehaug. Da Elisabeth Elliott Midtgård nylig sluttet seg til kollegiet, ble nettverket strukket ned mot ytre Nordfjord og Måløy. Hun kommer opprinnelig fra Måløy der hun blant annet var styreleder i Nordfjord Havn. I november gikk hun fra PWC i Ålesund til Øverbø Gjørtz. Aspehaug fra Ålesund var med på etableringen i 2013. Mot slutten av 1990-tallet var han imidlertid advokat for det som da het FHL, altså Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening.
— Etter FHL skrudde jeg opp et skilt på gata hjemme i Ålesund og begynte egen praksis i 1998. Da var noe av aktiviteten å arrestere russiske båter, sier han. I dag vil de kanskje kontaktes av en fiskeeksportør som ikke har avtalt norsk verneting da kontrakten ble inngått.
— Det betyr at en tvist skal gå for norske domstoler. Og det mest lønnsomme i et slikt tilfelle hadde jo vært å kontakte advokat her hjemme på et tidligere tidspunkt sier han. Landbasert lakseoppdrett er også et felt han og Øverbø Giørtz har gått inn i. Fra møterommet kan vi se selve sundet og vågen i byen.
— Vi kjenner kysten, slår Aspehaug fast og suppleres raskt.
— Og vi kan bransjen, forstår gangen i den fra fisken hentes opp og hele veien videre. På samme måte skjønner vi prosessen og risikomomentene i havbruk, sier Elisabeth Elliott Midtgård, dagen før hun tar turen til NextWave på Giske for å bli enda bedre kjent med bransjen.
Kystnære Kvale
Kvale er godt plassert i Ålesund i Pir-bygget, selv om denne adressen er ganske så ny. Også Ålesund-satsingen kommer et stykke ut i Kvale-historien. I 2020 etablerte man kontoret for å satse på kystnæringene på Vestlandet. En av partnerne som kom inn den gangen var Monica Sperre, som leder Kvales avdeling for Sjømat. Men hun er ikke alene der; Henrik Grung er også en del av sjømatgruppen og sitter i Ålesund. På Teams-møtet med Norsk Fiskerinæring er også Rode S. Rønning-Hansen med. Han har sluttet seg til fra Tromsø. For to år siden var det nettopp Advokatfirmaet Rønning-Hansen som gikk inn i Kvale og styrket kystnæringssatsingen ytterligere. Nå er Rønning-Hansen partner i Kvales gruppe for Sjømat og styrer det alt vesentlige av aktiviteten som Kvale har i nord. Så kommer vi ikke utenom at Kvale både har flest advokater og definitivt tyngdepunkt i Oslo. Røttene kan trekkes tilbake til 1985 da Anders Kvale forlot Norsk Hydro for å starte egen advokatvirksomhet innen forretningsjus og energi. I dag er det 150 advokater fordelt på de tre nevnte kontorene.
— Tilstedeværelsen i Tromsø, Ålesund og Oslo er helt klart strategisk. Det er viktig å ha nær kjennskap til bransjen og bidra i hele verdikjeden for selskapene langs kysten, sier Sperre.
— Det er ikke noe poeng i å ha 150 stykker i Tromsø og 150 i Ålesund. I stedet har vi et stort kontor i Oslo med spisskompetanse som vi her ute ikke nødvendigvis trenger så ofte. Ressursene vi trenger i det daglige innen sjømat, er her i Tromsø og i Ålesund. Så blir det naturlig nok en vekselvirkning, sier Rønning-Hansen, og legger til.
— Næringen har noen børsnoterte selskaper med strategiske hovedkontorer i storbyer, men de fleste selskapene i norsk sjømatnæring er små- og mellomstore bedrifter langs kysten, et godt stykke unna Oslo. Vi som er i Tromsø og Ålesund reiser mye langs kysten for å bidra direkte der det trengs, sier Tromsø-advokaten. Selskapet han i sin tid grunnla, hadde markert seg innen kystnæringer og eiendom, med han selv som høyt rangert innen «fiskeri og havbruk». De siste tre årene har han jobbet mye med landbasert, med Andfjord Salmon som en kjent og viktig klient. Både Rønning-Hansen og Sperre jobber dedikert mot sjømat. Likevel:
— 95 prosent av kundene mine holder på med sjømat, men det de trenger i det daglige er ikke nødvendigvis spesifikt for sjømatbransjen. Sperre sier seg enig i dette, og sier at de ved å kjenne bransjen godt raskt kan tre inn og støtte selskapene i en tid hvor både rammevilkår og markedet endres i stadig raskere tempo.
Etter sjørett under jusstudiet og gjennom virket i flere større advokatfirmaer har Monica Sperre fra Ellingsøy lang erfaring med fiskerirettslige problemstillinger og det meste som har med den marine og maritime næringen i nordvest å gjøre. Hun har arbeidet med rederi i alle segment — og i betydelig grad for trålere, ringnot, brønnbåter og servicefartøyer. Nå er Rode og Monica uansett på samme sjømatlag, der det også er flere deltagere i hovedstaden.
— Vi deler gjerne området inn i villfangst, akvakultur — både på sjø og land, og prosessleddene for begge verdikjedene, sier Rønning-Hansen.
— Og så har vi fartøy i begge næringene, som trålere, ringnot, brønnbåter og service- og dykkerfartøy. Vi er inne i alle ledd uansett om vi snakker fiskeri, oppdrett eller høsting, supplerer Sperre, som var en av grunnleggerne av Rederikonferansen i Ålesund. Etter at hun kom til Kvale, har hun stått i spissen for Seafood Forum og årlige Seafood Week som samler næringen både i Ålesund, Tromsø og Oslo.
— Vi legger opp til å samle næringen uavhengig av geografi og segmenter, slik at dette er for hele sjømatbransjen, sier hun.
— Det er etter hvert mange advokatfirmaer som profilerer seg mot sjømat. For Kvale er sjømat en hovedsatsing, slår Rønning-Hansen fast.
Østgård tar saken
Vi fortsetter i Tromsø. Da Norsk Fiskerinæring fulgte årsmøtet i Råfisklaget, var ikke uventet Østgård-advokat Kenneth Mikkelsen også på plass. Dagen etter fant vi han og Hallvard Østgård over kontorets eget shuffleboard — rett nok mest for bildet — hos advokatfirmaet Østgård i Storgata litt lenger opp fra kaiene. Firmaet Hallvard Østgård startet i 2001 og var forløperen til Østgård DA fra 2006. Med tanke på at broren Brynjar Østgård kom med, og etter hvert også datteren Tonje, er det ikke noe å si på navnet. Hallvard Østgårds befatning med fiskeri går tilbake til 1990-tallet og begynte med russiske fiskebåtrederier på klientsiden. Det skulle ta lenger tid å få barndomsvennen Kenneth Mikkelsen om bord, noe som skjedde i januar i år.
— Jeg prøvde lenge å få Hallvard over til meg hos Simonsen Vogt Wiig før jeg skjønte at det var jeg som måtte flytte på meg, ler Mikkelsen. Gjennom skipsmeglerfirmaet til faren fikk han navn på båter og redere inn fra tidlig alder, og han jobbet også som skipsmegler i 15 år samtidig som han fullførte jusstudiene. Mikkelsen har vært klagesaksbehandler i klager mot Fiskeridirektoratet, statssekretær i Fiskeridepartementet og han bygde opp fiskeriavdelingen hos Simonsen Vogt Wiig. Til Østgård tilførte han ikke minst kompetanse på rettighetssiden og innen transaksjoner. I dag er de ni advokater — ti fra august da man rekrutterer inn en fra Fiskeridirektoratet. Tre av advokatene i Østgård har møterett for Høyesterett.
— Vi må være det kontoret som har ført flest saker innen fiskeri for Høyesterett, er de to høyesterettsadvokatene enige om. I alt er det snakk om 10-15. Aller mest kjent er kanskje snøkrabbesaken om det geografiske virkeområdet til Svalbardtraktene, der Hallvard Østgård selv var med på å bistå det latviske rederiet. Vi tar også med saken der Høyesterett fastslo at inndragning av kjøpergodkjenning var straff etter EMK — Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Der bisto Mikkelsen fiskekjøperen. Begge har også vært tungt involvert i å få bedre retningslinjer og nivåer i tilfellene der det kan være aktuelt med inndragning av fangstverdi. Ellers er Tromsø-firmaet involvert i alle ledd i verdikjeden i fangstnæringen og juridiske spørsmål som måtte oppstå i og rundt den. Selve oppdrettsnæringen har de ikke prioritert.
— Men vi jobber mye med servicenæringen rundt, sier Kenneth Mikkelsen. De to mener plasseringen i Tromsø gjør at man kommer tett på det som skjer, selv om man jobber både nasjonalt og internasjonalt. Og at både adresse og størrelse slår heldig ut på salærnivået.
— Samtidig kan ikke dere dra veksler på spesialistene man har i de store advokatselskapene?
— Jo da, det gjør vi via samarbeidsavtaler, om f.eks. skatt og avgift. Det går også andre veien; at det ringes til oss fra de nasjonale firmaene, sier Mikkelsen i det eneste advokatkontoret som satser på fiskerinæringen og har hovedkontor i Nord-Norge.
Regionale SANDS
SANDS er på plass i Oslo, Tønsberg, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim og på Strandtorget i Tromsø.
— SANDS har profilert seg på å være regionalt til stede og er å finne nedover langs kysten, noe som har gitt oss et godt utgangspunkt for å betjene fiskerinæringen, sier Ole-Martin Lund Andreassen. Selv begynte han med oppdrag knyttet til fiskeri og rederisiden, før han i 2002, etter en kort periode i PWC, var med på å starte Tromsø-kontoret til Steenstrup. Dette skiftet siden navn til SANDS, som så har vokst til 150 advokater og 220 medarbeidere. På Tromsø-kontoret møter vi Andreassen og Bjørn-Ivar Bendiksen, som begynte i 2012. Begge er del av sjømatgruppen i SANDS, der arbeidsoppgavene til de spesialiserte advokatene i prinsippet skal flyte langs kysten.
— I praksis blir det til at man mest betjener de kundene som er nærmest. Gitt at man har kompetansen som er nødvendig, sier Bendiksen, som i likhet med sidemannen er en av 12 partnere i sjømatgruppen. I tillegg er det noen advokater til i teamet.
— Denne strukturen gjør det mulig å spesialisere seg på en annen måte enn om man sto alene, sier Andreassen. Arbeidet i gruppen fordeles ganske likt på fiskeri og havbruk; Andreassen anslår en liten overvekt på havbruk.
— Det er en del fellestrekk i reguleringen som gjør det til en styrke i seg selv å forstå begge bransjer. Det er også aktører og eiere som sitter i begge, sier Bendiksen, som er medforfatter i en ny bok om akvakulturloven.
— Man må kunne det regulatoriske for å forstå det grunnleggende i virksomheten. Men behovene er også slikt som alle forretningsdrivende har, supplerer Andreassen. I tillegg til det regulatoriske og transaksjoner, kan SANDS-folket ta seg av bransjekontrakter, bygging, skatt, arbeidsrett og det som trengs. Andreassen peker på at utviklingen i store deler av sjømatnæringen gjør at det kreves mer både av kompetanse og bistand. Bendiksen tar til orde for at størrelse hos advokataktørene gir et fortrinn.
— Det er en fordel å være litt stor for å beherske både arbeidsrett, transaksjoner og det regulatoriske. Samtidig ønsker kundene gjerne ikke å forholde seg til flere ulike firmaer, sier han.
— SANDS har skatt i kompetansefolden. Har dere merket noe til grunnrenteskatten og det som rører seg rundt den?
— Først var det en fase med en bisitterrolle før skatten var endelig på plass. Etter at den kom gjør aktørene selvfølgelig tilpasninger innen det handlingsrommet som er. Det er en del av de oppdragene der vi bistår som firma. At det bare er ett ledd i verdikjeden som er gjenstand for beskatningen, åpner muligheten for legale tilpasninger, svarer Ole-Martin Lund Andreassen. Vi kunne gått videre til kvotemeldingen og hyppige endringer av både lover og forskrifter, samt internasjonalisering som EØS-krav.
— Det er avgjørende å være oppdatert og ha et miljø rundt seg, sier Andreassen hos SANDS i Tromsø.
Grette girer opp
Fra Tromsø gikk flyet vårt til Oslo, som man jo aldri kommer utenom. Men burde vi strukket oss lenger nord og lenger sør? Hoppet vi over noe; hva med Bodø, Kirkenes og Haugesund? Det er utvilsomt sjømatnæringskyndige jurister langs norskekysten som kunne ha vært med. Vi velger å ta med en mellomlanding før hovedstaden. Grette er et temmelig stort og svært gammelt advokatfirma med hovedsete i Oslo. Sjømatspissen er imidlertid i Mo i Rana. Advokatfirmaet Grette ble etablert i 1887 og har en rikholdig historie som etter hvert omfatter arbeid med fiskeri- og havbruksnæringen. Fra i mars i år giret de opp denne satsingen da Thomas Andreassen tiltrådte som partner. Han har vært advokat hos Wikborg & Rein og partner i Nord Advokatfirma, men spissingen mot akvakultur begynte før det.
— I forbindelse med at jeg skrev masteroppgave om forholdet mellom akvakulturloven og EØS-avtalen kom jeg i kontakt med fiskeridepartementet. Rett etter levert oppgave startet jeg i en stilling der i 2009. Departementet var en fantastisk plass å jobbe hvor jeg særlig fikk erfaring med forholdet mellom juss og politikk. Dette er et felt jeg fortsatt jobber med og som jeg synes er svært spennende, sier Andreassen. Han forteller at fire-fem stykker i dag jobber opp mot feltet, hovedsakelig med kompetanse innenfor regulatorisk og strategisk rådgivning, byggeprosjekter, leverandøravtaler og transaksjoner. Også fiskeri er aktuelt.
— I tillegg til regulatorisk spisskompetanse har Grette en særskilt kompetanse innenfor komplekse, store byggeprosjekter. Særlig havbruksnæringen har de siste årene beveget seg mer i retning av komplisert prosessindustri/landindustri som viktige deler av verdikjeden. Her har Grette lang erfaring og er blant de fremste, sier han. I disse dager jobber han blant annet med anskaffelse av fire fartøyer for en havbruksaktør og et landbasert prosjekt med alt fra regulatoriske spørsmål til kontraktsregulering av byggeprosjektet.
— I starten av juni overtar Grette nøklene til nye kontorer i Mo i Rana hvor jeg sitter i det daglige. Med utgangspunkt i det vil Grettes satsing fortsette, forteller Andreassen i Grette.
Haavinds blå team
Haavind i Oslo har i større grad enn andre organisert seg med team rettet inn mot bransjer. Fiskeri og havbruk er definitivt en av disse.
— Vi er fem som jobber dedikert mot sjømat her i Oslo. Så kom Torbjørn Gjelsvik inn som partner i Bergen med stor erfaring fra havbruk. Han har nettopp ansatt en seniorressurs i Bergen og skal ansette ytterligere en. Og så blir vi også én til her, og da skal vi i alt være ni i fiskedisken, sier Bjørn Sørgård i Haavind. Sentralt i denne disken er Ida Espolin Johnson, og det er disse to vi møter i det karakteristiske H-bygget i Haakon VIIs gate nær Nationaltheatret stasjon.
— De som skal jobbe mot sjømatbransjen, må forstå forretningslogikken i det området, poengterer Johnson.
— Bransjeteamet blir kjernegruppen, men de andre avdelingene jobber også masse mot sjømat, legger Sørgård til. Det er også en faginndeling i systemet, der han, Johnson og Christopher Grøvdal Rønbeck er inne i det regulatoriske. Haavind omfatter totalt 160 advokater spesialisert på 22 ulike fagområder. Historien går tilbake til 1993, men det var i 2000 dagens Haavind fusjonerte seg på plass. Johnson og Sørgård kom inn samtidig i 2019. Sørgård fra Gildeskål har jobbet med fiskeri og havbruk — mest det siste — siden han avsluttet jusstudiene i Tromsø og London i 1996. Etter endt fartstid i Fiskeridepartementet og Sjøfartsdirektoratet jobbet han som advokat i ulike selskaper fra 2001 og på samme lag som Ida Espolin Johnson siden 2012. Johnson, som er fra Oslo og utdannet der, har erfaring fra finansbransjen, der hun har tunge verv i dag. Sammen leder de sjømatteamet til Haavind. Johnson har også vært den som har trådt til når sakene må opp i retten. I 2019 representerte hun STIM da de braket sammen med BioMar i om lisensrettigheter til fiskefôr. Haavind er fast juridisk rådgiver for Sjømat Norge, og Johnson var også den som førte saken for dem da Sildelaget ble motpart i 2021. Det aller meste av rådgivningsvirksomheten til Haavind skjer likevel i helt andre rom.
— Sjømatbransjeteamet hos oss sitter i en avdeling som heter havbruk, offshore og industri. Slik havbruksnæringen er i ferd med å utvikle seg, kan det være synergier i dette. Da det ble fremforhandlet en standardkontrakt for anskaffelser i havbruksnæringen i 2023 (STH23), var vår kollega Christopher Sveen oppmann i forhandlingene, sier Sørgård, som ikke er i tvil om at denne kontrakten blir viktig for næringen fremover. Selv er han ellers med i Regelrådet, et uavhengig forvaltningsorgan som er etablert for at nytt eller endret regelverk ikke påfører næringslivet unødvendige kostnader. Det holder til i Hønefoss.
— Hva betyr det å jobbe ut fra Oslo når sjømat står sentralt?
— Med tanke på kundene er det jo ikke egentlig noen fordel, svarer Sørgård. — Samtidig er myndighetene man forholder seg til i næringen stort sett i Oslo og Bergen, sier Johnson. — Og det har også gitt bra grunnlag for å rekruttere når vi vil ha kompetanse som forstår hvordan myndighetene fungerer, fortsetter Sørgård.
— Og uten at det er direkte stedsavhengig, er vi avhengige av et stort miljø for å kunne trekke på fagkompetanse på ulike felt. Det finner du i Oslo og Bergen, avslutter Johnson.
Schjødt er størst
Schjødt har hovedkontor i Oslo. Men de er også i Stavanger, Bergen og Ålesund, samt i Stockholm, København og London. Schjødt er Nordens største helintegrerte advokatfirma, dekker aller rettsområder, men er i denne sammenhengen vel så opptatt av tilstedeværelsen langs norskekysten. Fiskeri og havbruk er et hovedsatsingsområde for Schjødt, og firmaet har en egen fiskeri- og havbruksgruppe ledet av Tore Fjørtoft.
— Gruppen består av 12 eksperter innenfor de rettsområdene som har størst betydning for sjømatnæringene, som fiskeri- og havbruksrett, generell forvaltningsrett, kontraktsrett, skatterett, immaterialrett, M&A, kapitalmarkeder og tvisteløsning. Vi har dedikerte fiskeri- og havbruksadvokater, også på doktorgradsnivå, med inngående innsikt i fiskeri- og havbruksreguleringene og tilgrensende rettsområder, forteller Fjørtoft. Da han var ansatt i Justisdepartementet tidlig på 2000-tallet, samarbeidet han en del med det daværende Fiskeridepartementet om reguleringen av fiskesalgslagene. Etter at han begynte i Schjødt i 2014, har det blitt mye fiskeri- og havbruksrett som ledd i firmaets satsing og arbeid på området. Fjørtoft kan fortelle at Schjødt har skrevet vitenskapelige publikasjoner innen fiskeri- og havbruksrett og en kommentarutgave til akvakulturloven. Faggruppen rådgir norske og internasjonale klienter innenfor alle aspekter ved sjømatnæringene. Ved behov involveres også advokater utenom gruppen for å arbeide tett opp mot sjømatnæringene og leverandørindustrien.
— Vår fremste styrke er nok den tunge fagkompetansen og den solide bransjekunnskapen, og at våre klienter kan få dekket hele sitt juridiske behov ett sted på en effektiv måte. Vi har advokater med erfaring fra sjømatindustrien, fiskeriforvaltningen og annen forvaltning, samt akademia, hvilket gjør oss godt rustet til å ta på oss komplekse oppdrag som krever solid utredningskompetanse og inngående bransjekunnskap, sier Fjørtoft. Gruppen har medlemmer både i Ålesund, Bergen, Stavanger og Oslo, og bør med det være godt posisjonert til å bistå fiskeri- og havbruksklienter langs kysten.
— Våre klienter verdsetter at vi har gruppemedlemmer med erfaring både fra departementer og direktorater. Det gir oss gode forutsetninger for å rådgi i prosesser overfor offentlige myndigheter, det være seg forvaltningssaker eller politiske prosesser, sier advokaten og partneren. Schjødt har for tiden to advokater i Advokatforeningens lovutvalg for fangst, fiskeri og havbruk, noe som gjør at firmaet til enhver tid er oppdatert på aktuelle regelprosesser.
— Er både fiskeri og havbruk aktuelt?
— I Schjødt satser vi omtrent like mye på begge områder. I praksis er det en overvekt av havbrukssaker, men de to kategoriene er nokså jevnt fordelt, svarer Tore Fjørtoft i Schjødt. Fremover vil han og kollegene særlig følge prosessene rundt oppfølgingen av Kvotemeldingen og Havbruksmeldingen tett.
Fagfokus og salt satsing
Når det gjelder Wiersholm kunne vi i denne sammenhengen like gjerne landet i Trondheim som i Oslo. Svein-Helge Hanken har bilde av hjembyen Ålesund på kontorveggen. Han sitter vanligvis på firmaets hovedkontor i Dokkveien i Oslo, men har den siste perioden vært vel så involvert i advokatfirmaets Trondheims-satsing.
— Opprinnelig var det snakk om å ha et regionskontor med 10-12 advokater. Men med et ønske om et enda sterkere fagmiljø og en ytterligere satsing på sjømatnæringen, knyttet vi til oss ytterligere seks partnere, sier Hanken, som anslår at de vil være nærmere 40 stykker på Trondheims-kontoret på litt sikt.
Hanken leder Wiersholms sektorgruppe for sjømat, en bransje som var en av hovedgrunnene til at firmaet har valgt å styrke satsingen på Brattøra i messebyen.
— Vi har mange spennende sjømatklienter allerede, men ønsker å styrke dette området enda mer. Da er det naturlig å etablere seg på kysten, og vi begynte i Trondheim hvor mange av våre klienter har sitt hovedsete. I tillegg har regionen et høyt aktivitetsnivå, sier Hanken fra Ålesund.
Etter to år i et annet advokatfirma fikk han øynene opp for sjømat som advokat i Cermaq, før han begynte i Wiersholm i 2016. Selskapet har røtter tilbake til 1875 og har i dag 360 ansatte. For Hanken har det vært mye fisk i porteføljen, og han leder det kan kaller en tverrfaglig sektorgruppe for sjømat.
— Wiersholm profilerer seg på å gi de beste rådene på det enkelte fagfeltet, og det mener vi har vært en suksessoppskrift også innen sjømat. Vi har ikke hatt en egen sjømatavdeling, men samler folk med ulik kompetanse kombinert med bransjefokus på sjømat. Kompetansen kan være områder som konkurranserett, transaksjoner, arbeidsrett eller IPR, forklarer Hanken.
— Fokuset på sjømat har forsterket seg de siste årene. Vi tror næringen skal vokse og utvikle seg mye og ønsker å være en partner i denne utviklingen, sier han. Det rent havbruksrettslige har vi tidligere ikke satset like sterkt på. Det endrer seg imidlertid nå.
— Vi har akkurat rekruttert et team med en partner og en advokat som har mye erfaring med det regulatoriske i havbruksretten. Når de er på plass hos oss til sommeren er tilbudet vårt mot sjømatnæringen komplett, sier Svein-Helge Hanken, partner i Wiersholm.
Oslo, Trondheim, Stavanger
Også Arntzen de Besche er på plass i Trondheim. De har nærmere 180 medarbeidere i Oslo, Stavanger og Trondheim. Selskapet bisto Nutreco da de gikk inn på eiersiden i Andfjord Salmon, bisto Nordlaks med innovasjonsprosjektet Hydro og Orkla Health med kjøpet av de fleste aksjene i Vesterålen Marine Olje. Det var også Arntzen de Besche som bisto NTS da det ble inngått transaksjonsavtale om sammenslåing av NRS og SalmoNor. Havbruksteamet til Arntzen de Besche består av seks partnere med Anders Dyrseth i Trondheim som kontaktperson.
Selmer, som er i Oslo og Stavanger, har også etablert et sjømatteam. Dette ledes av Nicolai Myhren i Stavanger og Liv Monica Stubholt i Oslo. Allsidige Stubholt ble for alvor kjent for næringen da hun ble konsernsjef for Aker Seafoods i 2010. Hun ble i april innstilt som styreleder i Gigante Salmon.
Små og spisse
I tillegg til store og mellomstore advokatfirmaer med sjømat i folden, fins det enkeltadvokater som bør regnes med ut fra ekspertise og erfaring. Grunde Bruland var et eksempel. Torben Foss er utvilsomt også en av ringrevene. Han har kontor i Paradis og kunne slik sett også blitt omtalt i bergensavdelingen. Etter fem år i Nærings- og fiskeridepartementet, rådgivning for den norske EU-delegasjonen samt 25 år for PWC, startet han sitt eget advokatfirma i 2018. Advokatfirmaet Foss har siden etablert et samarbeid innen rettspolitisk rådgivning med den tidligere diplomaten, statssekretæren og First House-rådgiveren, men også juristen, Morten Wetland. Til sammen representerer de en sjelden erfaringsbase og faginnsikt.
Advokat Jørgen A. Stubberud kunne på sin side like gjerne blitt omtalt under Oslo. Også han driver alene, og han omtaler seg som fiskeriadvokat. Da Fiskeridirektoratet i april måtte annullere vedtaket om å inndra leppefiskfangst for en halv million kroner, var det Jørgen A. Stubberud som representerte motparten. Firmaet hans yter fullspektret forretningsjuridisk bistand til alle fartøygrupper i hele landet, i tillegg til at han driver fiskebåt- og kvotemekling. De ble nylig utvalgt til å skrive jusforlaget Karnovs kommentarutgave til deltakerloven.
Revisjonskjempene
De store og ofte internasjonale revisjons- og rådgivningsselskapene er absolutt å regne med innen juridisk rådgivning. Advokatselskapene innen de fire store — Deloitte, EY, KPMG og PWC, står for milliardomsetning. Utvider vi til fem, har også BDO forretningsjus blant tjenestetilbudet. Disse firmaene bidrar dessuten til regional tilstedeværelse, f.eks. gjennom PWCs kontor i Bodø. Jevnt over er den juridiske rådgivingen her mye knyttet til skatt, finans og generell bedriftsrådgivning. Med tanke på omfanget av artikkelen velger vi likevel å komme tilbake med mer inngående omtale av disse selskapene i denne rådgivingsserien.
Rådgir medlemmer
I en artikkel om juridisk rådgivning kommer vi ikke utenom at det også kan være gode og ikke så dyre råd å hente hos foreningene. Norges Fiskarlag har i dag flere jurister og en advokat som tilbyr juridisk rådgivning til medlemmene som er gratis inntil et visst nivå. Advokat Ståle Hellesø har ført flere saker for laget og medlemmer. Han har base i Ålesund og kontorfellesskap med advokatfirmaet Judicia, et selskap som også bør nevnes i en artikkel om juridisk rådgivning i fiskeri- og havbruksnæringen. Både Fiskarlaget og Kystrederiene har samarbeidsavtale med Judicia.
Vender vi tilbake til Bergen, var naturlig nok Pelagisk forenings egen advokat også til stede på årsmøtet til foreningen i vår. Ask Økland, som har bakgrunn fra skatteetaten, skipsmegling og bank, har vært advokat for Pelagisk forening siden 2012 med egen praksis like lenge. Som foreningsadvokat tjener han medlemmene.
— Medlemmer i Pelagisk forening har rett til juridisk bistand til alt som har med driften av fartøy å gjøre. Det inkluderer selvfølgelig reguleringsspørsmål, men kan også være arbeidsrett, strafferett, kontraktsrett rundt kjøp av tjenester og varer eller klage dersom direktoratet påstår man har brutt reglene, nevner Økland. Disse rådene er inkludert i kontingenten, selv om det er grenser for omfanget. Økland har stilt i retten for foreningens medlemmer flere ganger. Han samarbeider gjerne med andre advokater i næringen. Økland er medlem i Advokatforeningens lovutvalg for fangst, fiskeri og havbruk.
Tresifret tall
Ellers har flere av organisasjonene og mange av de store selskapene jurister i staben, men husadvokater og -jurister har vi ikke plass til her. I det hele tatt er det mange firma og jurister som synes fiskeri og akvakultur er interessant. Da har vi ikke tatt med staten heller. Teller vi folk, blir tallet uansett tresifret.
— Det er ikke en næring som er ferdig utviklet. Det skal skje mye, og det er veldig morsomt å få være med på utviklingen, avslutter Ida Espolin Johnson i Haavind. Det er det trolig svært mange som vil skrive under på.