Skip to content

Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

5 - 2024

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 5 – 2024

Lukk

Leder

NF's blå

Guldens Lupe

Meningspanelet

Silje Remøy

INGES hjørne

Fra toppen

Ferdigsnakka

Hempels kommentar

Sandøys kommentar

Norske sjømatøyer

Bok på kroken

Sundnes kommentar

Fisk og Forskning

På tampen fra Provence

Månedens Gullfisk

Guldens Lupe

Grunne sandområder

Hvem lever vel i sand? Jo, litt som mark og insekter i jord på land, lever en hel rekke organismer i sand knyttet til det marine miljøet.

Ekskrementhauger fra flerbørstemarken fjæremark er en typisk formasjon i bløtbunnsområder i strandsonen. Tettheten av slike hauger benyttes faktisk til å sette verdi på naturtypen. (Foto: Ask Sivsønn Gulden)

Skrevet av:

Ask Sivsønn Gulden

Utgave nr. 5 - 2024

Ved første øyekast ser kanskje sandstrender og grunne bløtbunnsområder forholdsvis livløse ut. Sand av finere eller grovere masser. Hvem lever vel i sand? Jo, litt som mark og insekter i jord på land, lever en hel rekke organismer i sand knyttet til det marine miljøet. Disse utgjør en viktig rolle for eksistensen til flere fiske- og fuglearter.

Disse områdene domineres av dyr som lever i (infauna) og på (epifauna) sanden. Typiske organismegrupper er muslinger, børstemark og pigghuder. Produksjonen er såpass høy at habitatet vurderes som en egen naturtype med høy verdi for marint miljø. Typisk for disse områdene er at man kan observere tusenvis av hull ned i sedimentene. En annen typisk formasjon, særlig i de grunneste områdene, er ekskrementhauger av sand som fjæremarken etterlater seg. Faktisk er tettheten av disse ekskrementhaugene en av parameterne som definerer verdien til et bløtbunnsområde i strandsonen. 

Få makroalger lever i dette miljøet, men likevel er det én gruppe som har tilpasset seg dette landskapet uten særlig festemuligheter. Makroalgen er rugl, også kalt «løstliggende kalkalger». Disse kan danne tepper på grunne sandområder, og den korallignende strukturen med mye hulrom utgjør et perfekt skjul mot predatorer. Ellers finnes en rekke mikroalger øverst på sanden. I tillegg kan fintrådige alger og lurv i noen tilfeller danne et teppe over bløtbunnsområdene. Videre kan planten ålegras danne enger i bløtbunnsområder som er beskyttet. Ålegrasenger er en svært viktig naturtype.

Årsaken til at grunne sandområder spiller en særlig viktig rolle for fugler er nettopp at de huser mye snacks i områder lett tilgjengelig for dykkere. De fleste marine fugler er avhengige av disse områdene i hele eller deler av livet. Områdene fungerer også som beiteområder for fisk, som tobis og flatfisk.

Bløtbunnsområder i strandsonen er vanlige i Norge, men bit-for-bit-fragmentering utgjør en trussel for områdene, og alle dyr som avhenger av naturtypen. Bildet viser hvordan bløtbunnsområdene i Olden i stor grad er fylt ut siden 60-tallet. Til venstre et historisk flyfoto fra 1966, til høyre et flyfoto fra 2020. (Kart: Norge i Bilder)

Utbredelse 
Grunne sandområder er svært vanlige langs hele Norges kyst, men de aller grunneste områdene er under stadig trussel fra utbygging i strandsonen.

Menneskemat? 
Nei. Selv om områdene huser mye mat for både mennesker og andre dyr, er ikke sand noen delikatesse enda.

Relaterte saker

Det vi uten å nøle vil kalle en skandale er hvor utrolig tregt det går å utvikle ny sjømatpolitikk i Norge. Vi snakker om en av landets viktigste næringer.

Leder
Guldens Lupe

Måker — Larinae

«De skriker som syke sjeler»
Fisk og Forskning

Halvgått løp for nedbrytningsdugnad

Det på sin plass å heie på nedbrytende krefter.
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Viktige og tankevekkende historier - rett i innboksen din.

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Vi sender ut nyhetsbrev 1-2 ganger i måneden. Vårt fokus er å gi deg innsikt og oversikt over viktige saker og hendelser.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå