Krill, raudåte, lysprikkfisk og laksesild! Er dette arter du ennå ikke klarer å plassere helt? Representerer de det nye råstoffet fra havet? Det nye fôret og den nye menygodbiten? Eller motsatt: Snakker vi om arter med stor betydning for næringskjedene der nede og som vi her oppe bør holde oss unna? Eller er det rett og slett ressurser det blir for dyrt og klimagassdrivende å gjøre seg meningsfull nytte av? Svaret i dag er vel litt av alt dette. I hvert fall til vi vet mer.
SFI Harvest er et senter for forskningsdrevet innovasjon som skal gi oss flere svar om dette — om ulike lavtrofiske arter og hvordan vi kan gjøre oss nytte av dem. Når det gjelder lavtrofiske arter og mesopelagisk fisk, forskes det flere steder; i EU-regi og i HI-regi. Kunnskapshullene er så store at det trengs. SFI Harvest markerer seg med en ambisjon om å følge disse artene hele veien, fra kartlegging av forekomstene til mulige markeder. Det er veldig spennende. Men heller ikke ukontroversielt.
Greenpeace er på plass i Sørishavet for å trøble det til for krillflåten. Norske fiskere med Facebook-profil melder jevnlig om hvor ille det er å stjele raudåte fra fisken. Den mesopelagiske fisken lever ikke nødvendigvis atskilt fra andre arter og resten av havet. Ikke bare kan de være byttedyr for fisk i andre lag av vannsøylen. Nyere forskning tilkjenner også mesopelagisk fisk en rolle i å få transportert karbon nedover mot dypet — og dempe klimaendringene. Burde vi ikke la alt sammen få være i fred?
