Leder
Alea jacta est!
Nå ligger ballen hos Nord Fiskarlag og Sør-Norges Fiskarlag.
«TERNINGEN ER KASTET». Det var Julius Cæsars berømte ord da han i år 49 krysset grenseelven Rubicon for å angripe Pompeius. Det var ingen vei tilbake.
23. august i år la Fiskebåts organisasjonsutvalg frem sine anbefalinger, og vi sier det samme. Nå er det ingen vei tilbake. Utvalget har formulert tre ultimate krav som må imøtekommes om Fiskebåt fortsatt skal være en del av Norges Fiskarlag.
- Lik innflytelse og representasjon for de tre medlemslagene i alle fora, herunder Landsstyret og Landsmøtet.
- Fiskarlagets anbefalte vedtak om ressursfordelingen kan ikke endres med mindre mer enn 2/3-deler av Landsmøtet er enig.
- Ressursfordelingsspørsmål skal ikke bringes inn for Landsmøtet med mindre mer enn 2/3-deler av Landsstyret krever det.
Fiskebåts organisasjonsutvalg ble oppnevnt 17. juni i år og fikk i mandat og utrede betingelser og forutsetninger for at Fiskebåt fortsatt skal være tilsluttet Norges Fiskarlag. Det var et usedvanlig tungt sammensatt utvalg, med styreleder Christian Halstensen, nestleder Sigvald Berntsen, styreleder Ivar Andreassen i Fiskebåt Nord, styreleder Janne Grethe Strand Aasnæs i Fiskebåt Vest og styreleder Carl Aamodt i Fiskebåt Sør, samt adm. direktør Audun Maråk og Sturla Roald fra de ansatte. Kort sagt et utvalg man ikke kødder med!
De to første kravene er de samme som Fiskebåt fremmet under Landsmøtet i Norges Fiskarlag i fjor høst. Det første — lik representasjon — fikk flertall i landsmøtesalen, men forutsatte også en vedtektsendring. Denne torpederte landsmøtedelegatene fra Nord Fiskarlag, og følgende litt absurde situasjon oppsto; Landsmøte-flertallet ønsket en tredeling av makta, men ønsket det ikke nok til at vedtaket kunne effektueres. Det andre forslaget fikk bare Fiskebåts stemmer, og ble følgelig heller ikke vedtatt. Fjorårets Landsmøte ble med andre ord en skikkelig nedtur for Fiskebåt, og ledet frem til etableringen av det overnevnte organisasjonsutvalget i juni i år. Det siste av de tre ultimate kravene er nytt. Det ble ikke fremmet under fjorårets Landsmøte i Trondheim.
Nå ligger ballen hos Nord Fiskarlag og Sør-Norges Fiskarlag. For å opprettholde sitt medlemskap i Fiskarlaget krever nemlig Fiskebåt at begge medlemslag på sine årsmøter i 2025 forplikter seg til å stemme for de tre ultimate kravene på det neste Landsmøtet i Norges Fiskarlag, det vil si i november 2025.
Take it or leave it!
KRAVET OM LIK REPRESENTASJON bør være enkelt å imøtekomme, selv om det i prinsippet gir hvert av medlemslagene vetorett i alle saker som krever minst 2/3-dels flertall, normalt bare vedtektsendringer. Allerede under Landsmøtet i fjor høst signaliserte styreleder i Nord Fiskarlag, Roger Hansen, at han kunne støtte forslaget, men at det ikke hastet. Det kunne vente i to år.
Det andre kravet er nok mer krevende å godta, i alle fall for Nord Fiskarlag. Det innebærer jo at Fiskebåt kan låse dagens fordelingsvedtak og avvise alle forslag om endringer. På den annen side gir vetoretten også en tilsvarende garanti for Nord Fiskarlag. Dette kravet viser hvor engstelig Fiskebåt er for endringer i ressursfordelingen, og kan nok tolkes slik at havfiskeflåten er mer fornøyd med dagens fordelingsnøkler enn kystflåten, eller i det minste at de er mer redd for endringer i havfiskeflåtens disfavør. Fiskebåt er i harnisk etter Kvotemelding 2.0 som flyttet fisk fra hav til kyst og brøt med de fordelingsnøklene Fiskarlaget har anbefalt. Noe lignende må ikke skje igjen.
Det tredje kravet er etter vår mening absurd. Landsmøtet er Norges Fiskarlags høyeste organ. Det bryter mot all organisasjonsteori at et underordnet organ som Landsstyret skal kunne bestemme hvilke saker Landsmøtet skal behandle. Det er med andre ord et forslag som umulig kan aksepteres. Vi skjønner godt bakgrunnen; i et landsmøte kan Fiskebåt aldri gardere seg mot «avhoppere». I Landsstyret har man mye bedre kontroll. Men forslaget er uansett tull.
HVORFOR SÅ FREMME ET forslag som umulig kan godtas? Vel, det kan være for å ha noe «å gå på». Hvis dere aksepterer de to første forslagene skal vi droppe det siste. Ingen ønsker jo å bli sittende med Svarteper, altså med ansvaret for at Fiskarlaget sprakk. Det tredje forslaget kan følgelig være rent taktisk begrunnet. Om Nord Fiskarlag avviser de to første kan Fiskebåt argumentere med at de prøvde å forhandle frem en løsning.
Forklaringen kan også være en annen, skjønt nå beveger vi oss over i rene spekulasjoner. Det kan rett og slett være at Fiskebåt ikke lenger ønsker å være med i Fiskarlaget, og at de fremmer et forslag som de vet vil bli nedstemt. Fortsatt kan de i ettertid argumentere for at de var villige til å finne en løsning, men at motparten sa nei.
Uansett skal det bli svært spennende å følge denne saken videre. Innstillingen fra Fiskebåts organisasjonsutvalg har i alle fall ikke gjort det mindre sannsynlig at Fiskarlaget sprekker.