Handelshindringer

I begynnelsen av februar innførte Donald Trump straffetoll på varer fra Canada, Mexico og Kina. Kort etter utsatte han iverksettelsen av tollsatsene mot de to førstnevnte, men dette var uansett ingen god ide. Til tross for hans påstand om å beskytte amerikanske jobber, har slike tiltak ofte ført til høyere priser, redusert konkurranse og ødelagt etablerte handelsavtaler som er viktige for global vekst.

Da Trump innførte høye tollsatser på stål og aluminium fra Kina og andre land, svarte mange nasjoner med egne tariffer på amerikanske varer. Dette skapte handelskriger som i mange tilfeller førte til at varer ble dyrere både for forbrukere og produsenter. Det oppsto også en økning i usikkerheten rundt internasjonale handelsavtaler, noe som svekket både investeringer og økonomisk tillit. 

Handelshindringer kan forstyrre globale forsyningskjeder som strekker seg over flere kontinenter. F.eks. kan amerikanske selskaper som er avhengige av importerte komponenter møte høyere kostnader, og forbrukerne må betale mer for de ferdige produktene. Dette skjer også i stor grad i andre land som Kina, EU og Japan. Det kan spesielt ramme små og mellomstore bedrifter som ikke har ressurser til å finne alternative leverandører raskt. 

Man kan trygt hevde at Trump ikke har historien på sin side.  Smoot-Hawley Tariff Act fra 1930 var en amerikansk lov som økte tollsatsene betydelig på importerte varer, og hadde stor innvirkning både på amerikansk og global økonomi. Loven ble vedtatt 17. juni 1930 i en tid preget av den økonomiske krisen etter børskrakket i 1929, og har blitt et klassisk eksempel på de negative konsekvensene av proteksjonisme. Loven ble fremmet av senator Reed Smoot fra Utah og representant Willis C. Hawley fra Oregon, som begge var medlemmer av det republikanske partiet. Derfor er loven oppkalt etter de to politikerne. 

Etter børskrakket i 1929 opplevde USA en alvorlig økonomisk nedgang som raskt spredte seg til mange deler av verden. Arbeids-ledigheten steg, bedrifter gikk konkurs og bønder hadde problemer med å selge produktene sine. Politiske grupper, særlig bønder og enkelte industrigrupper, argumenterte for at tollbarrierer kunne hjelpe med å beskytte det amerikanske markedet fra utenlandsk konkurranse, og dermed stimulere til flere jobber og høyere inntekter. Loven økte tollsatsene på mer enn 20.000 importerte varer med et gjennomsnitt på 20-25 prosent. Dette inkluderte landbruksprodukter og industrivarer som stål, tekstiler og maskiner. Hovedmålet var å fremme nasjonal produksjon ved å gjøre importerte varer dyrere og dermed fremme salget av amerikanske varer. Politikerne håpet at dette ville stimulere økonomisk vekst og sysselsetting i USA.

Mange andre land svarte med å innføre sine egne tollsatser på amerikanske varer. Dette førte til en eskalerende handelskrig der begge sider innførte toller og mottiltak. Tyskland, Storbritannia og andre store handelspartnere svarte med å innføre høyere toll på amerikanske varer. Tollbarrierene førte til en dramatisk reduksjon i internasjonal handel. Fra 1929 til 1933 falt verdenshandelen med rundt to-tredjedeler, og USAs eksportmarkeder ble kraftig redusert. Før loven ble vedtatt, var det stor motstand fra økonomiske eksperter som påpekte at høye tollsatser ville føre til tap av arbeidsplasser og dårligere økonomiske forhold. Over 1000 økonomer signerte et brev der de advarte mot den negative effekten av loven, men til tross for dette ble den vedtatt. Etter at loven fikk så negative konsekvenser, begynte USA og andre land å revidere sine handelsstrategier og lete etter nye måter å fremme internasjonal handel på. I 1947, etter andre verdenskrig, ble General Agreement on Tariffs and Trade (GATT) opprettet for å redusere tollsatser og fremme frihandel. 

I 1995 ble GATT videreutviklet til Verdens handelsorganisasjon (WTO), som har som mål å fremme global frihandel og redusere tollbarrierer. Smoot-Hawley-loven blir ofte brukt som et eksempel på hvordan proteksjonistisk politikk kan ha utilsiktede negative konsekvenser. Derfor er Trumps utspill veldig negative for verdensøkonomien.