Juksafiskere
Bilde nummer to i vår nye serie om sjømatnæringen i malerkunsten.
Hva er det som gjør «Juksafiskere» ikonisk? Hva er det som gjør at mange vil nevne nettopp Kaare Espolin Johnson (1907–1994) først når de blir spurt om Nord-Norges maler? Selv om vi skjønner hva som er og skjer på bildene, er det neppe på grunn av fotografiske detaljer, fargebruken eller korrekte proporsjoner. Det må heller være at man aner kreftene i naturen og menneskene og kanskje et lys annetstedsfra. Juksafiskere er bilde nummer to i vår nye serie om sjømatnæringen i malerkunsten.
Selv kunne ikke Espolin Johnson ta lyset riktig for gitt. Alt fra barndommen var synet dårlig. Kunstneren Espolin Johnson hadde mistet synet på det ene øyet og hadde grå stær på det andre. Den begrensede fargebruken i bildene hadde også med dette å gjøre. Han var bevisst på sine islandske røtter, men motivene var fra Norge; ofte Telemark, men aller helst fra landet i nord. Hans egne inntrykk av det nordnorske kom i ulike faser og fra litt ulike miljøer. Da han var to, flyttet familien fra nordmørske Surnadal til Finnmark, mens ungdomstiden fant sted i Bodø. Han begynte også på malerskole i Bodø, men det var på Kunsthøgskolen og Statens kunstakademi i Oslo han nærmet seg sin karakteristiske uttrykksform og utviklet den spesielle skrapeteknikken i nærmest svart-hvitt.
