Verdt å vite om Havbruksmeldingen

Vi kan like det eller ikke. Forbanne opp og ned elveeiere, dyrevernfantaster og naturvernfrikere som setter villaksens ve og vel foran alt annet. Det spiller ingen rolle hva vi mener. Løpet er kjørt. Norske myndigheter vil ikke lenger akseptere at 15-20 prosent av laksen dør fra utsett til slakt, at lakselusa mange steder langs kysten tar livet av 30-40 prosent av villaksen som svømmer ut i havet for å vokse seg stor og at fiskevelferden er under enhver kritikk. Det nytter ikke lenger å hevde at oppdretterne jobber frenetisk for å bli bedre, at lakselusa fra oppdrettsanlegg slett ikke dreper så mange villaks som myndighetene og laksefiskerne vil ha det til og at det rømmer mye mindre fisk enn før.

Nok er nok.

Havbruksmeldingen gir beskjed. Heretter skal maks ti prosent av villaksen dø som følge av lus fra oppdrettsanlegg, og målsettingen skal være maks fem prosent dødelighet fra fisken settes i sjø til den slaktes. Fisk på rømmen skal koste penger. Man må gjerne være imot kongedømme og for norsk EU-medlemskap. Begge deler er i øyeblikket omtrent like virkelighetsfjernt som å mene at norsk fiskeoppdrett kan fortsette som før.

Dersom vi skal ta Havbruksmeldingen på alvor, og virkelig tro at regjeringen ønsker å gjennomføre de forslagene som presenteres, står norsk laksenæring ved et veiskille. Da venter en dramatisk omlegging. Enten må man minst halvere den stående biomassen av laks i åpne merder eller legge om til en teknologi som løser luseproblematikken en gang for all. Beregninger viser at utslippene av lakselus i de mest utsatte produksjonsområdene må reduseres med så mye som 70-80 prosent dersom man skal nå målsettingen om maks ti prosent dødelighet i villaksbestandene.

Det er med andre ord en formidabel oppgave som venter. Professor Ragnar Tveterås antyder at det må investeres så mye som 140 milliarder kroner bare for å opprettholde lakseproduksjonen på dagens nivå, dersom forslagene i den nye Havbruksmeldingen blir vedtatt. 

Så hører vi innsigelsene. Når politikerne skjønner konsekvensene av hva Havbruksmeldingen legger opp til, vil de få kalde føtter. Ingen vil halvere lakseproduksjonen i Norge, miste tusenvis av arbeidsplasser i sårbare havbrukskommuner og 60-70 milliarder kroner i årlige valutainntekter bare for å redde noen ville laksebestander. Sammenhengen mellom antall laks i merdene og lusedød på villaksen er alt for usikker til å betale en så høy pris. Ja, det er riktig. Til nå.

Myndighetene har av en eller annen grunn tillatt næringen å drive som den gjør selv om de aller fleste på Stortinget mener at lus, rømming og sykdommer er på et uakseptabelt høyt nivå. For snart ti år siden trodde de at Trafikklysmodellen skulle løse problemene. Det gjorde den ikke. Næringens talspersoner har gjort en imponerende jobb med å forsikre at alt skal bli så mye bedre. Ingen er mer interessert enn næringen selv i å ordne opp, og det brukes hvert år milliarder av kroner på å løse miljøutfordringene. Men dessverre; uten at vi kan lese det igjen i økte villaksbestander, lavere dødelighet eller generelt bedre fiskevelferd. Og nå er tålmodigheten over. I alle fall i Arbeiderpartiet og Nærings- og fiskeridepartementet. Innen utgangen av juni får vi ventelig vite om også Stortinget er enig. Dersom flertallet støtter regjeringens forslag om å innføre lusekvoter som vil sikre maks ti prosent dødelighet i villaksbestandene, må det meste snus på hodet.

Mange ble forundret over Havbruksmeldingen. For egen del hadde vi heller ikke forventet så kraftig medisin — og særlig ikke i en tid med stor usikkerhet i verdensøkonomien. Så vil det selvfølgelig ikke bli slik at alt innføres over natten. Alle vet — også Stortinget, at det vil ta tid å gjennomføre den omleggingen som nå kreves.

Hvor mye tid næringen får på seg vil vi først vite etter at oppdretterne og myndighetene har diskutert seg til enighet. Men i og med at det allerede finnes en rekke nye teknologier som kan svare opp selv svært strenge krav til luseutslipp, og at næringen har bunnsolid inntjening og økonomi — selv etter grunnrenteskatten, er det liten grunn til å tro at tidsfristene vil bli særlig lange. Om det nye lakselus-regimet som foreslås i Havbruksmeldingen kommer på plass i 2027, skal det forundre oss mye om ikke det meste må være i orden innen 2030. Det vil koste mye penger. Men det er fullt mulig.

Fokus på det positive

Vi kan like det eller ikke. Men alle har innerst inne visst at det før eller senere måtte komme en omlegging. Drift i åpne merder har vært en veldig effektiv og lønnsom driftsform. Men det går en grense for hvor mye stående biomasse økosystemet tåler. De senere årene har det til enhver tid stått 8-900.000 tonn laks og ørret i sjøen. Mange oppdrettere vil si at det har gått helt greit. Knapt noen utenfor næringen vil si det samme. Å tenke seg en dobling eller tredobling av produksjonen i åpne merder, med andre ord en stående biomasse på 2-3 millioner tonn, er neppe realistisk. En slik produksjonsøkning har følgelig forutsatt omlegging til lukket produksjon. Nå er det ingen vei utenom.

Havbruksmeldingen legger med andre ord opp til det uunngåelige. Slik sett er det etter vår mening liten grunn til å være kritisk. Tvert om er det mer konstruktivt å fokusere på det positive, i første rekke at myndighetene ikke lenger vil legge seg oppi hvor mye man produserer, så lenge det skjer uten uakseptable utslipp av lus.

Det går altså an å snu Havbruksmeldingen på hode, og konkludere med at den åpner for minst en tredobling av produksjonen innenfor dagens samlede MTB på lokalitetsnivå. Det forutsetter selvsagt at man bruker en teknologi som holder utslippene av luselarver og farlige kjemikalier i sjakk. Og gjør man først det, er det ingen grenser for hvor mye som kan produseres. Nåja, la oss straks helle litt kaldt vann i blodet.

Havbruksmeldingen adresser ikke utslipp av næringssalter og kjemikalier. Det vil garantert komme før eller senere. Og hva en omlegging til lukket oppdrett vil bety for fiskevelferden og dødeligheten i anleggene, vet ingen i dag. Poenget er uansett at Havbruksmeldingen åpner for en kraftig produksjonsvekst av laks og ørret så lenge den skjer på en miljømessig forsvarlig måte.

Så er det ikke til å underslå at det er mange uavklarte forhold. De vil vi forhåpentligvis lære mer om innen Stortinget tar meldingen opp til behandling — ventelig i juni. Vi har snakket med tre personer som kan bidra med litt mer kunnskaper om hva meldingen inneholder av forslag og hvilke konsekvenser de kan få. Det er ekspedisjonssjef Yngve Torgersen i Havbruksavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet, som ledet arbeidet med meldingen, Jon Arne Grøttum, direktør Havbruk i Sjømat Norge og partner og advokat Halfdan Mellbye, leder for sjømatgruppen i SANDS Advokatfirma DA. De har fått samme spørsmål, og svart etter beste evne. Den som ønsker å vite mer om Havbruksmeldingen og hva som foreslås der, bør med andre ord lese videre.  

MTB ut — lusekvote inn

Norsk Fiskerinæring: — Regjeringen vil avvikle selskapstillatelsene for matfiskoppdrett av laks og ørret. Betyr det at hver godkjente lokalitet skal omgjøres til en egen tillatelse med den MTB-en lokaliteten har godkjenning for?

Yngve Torgersen: — Ja. Man må fortsatt ha myndighetenes tillatelse for å drive akvakultur, men denne skal knyttes til retten til å drive akvakultur på en bestemt lokalitet. Tanken med det nye systemet er å erstatte selskapenes MTB med en lusekvote, dvs. en øvre grense for hvor mange luselarver et selskap alt i alt kan slippe ut i et produksjonsområde. Regjeringen foreslår at tillatelsen etter akvakulturloven ikke skal inneholde en mengdebegrensning. Dette er derimot ikke til hinder for at det kan være en mengdebegrensning på lokalitetsnivå etter annet regelverk. Det er et viktig poeng.  

Jon Arne Grøttum: — Fra start oppfattet jeg det slik at lokalitets-MTB-ene skulle fjernes. Men jeg skjønner nå at regjeringen tilrår at det fortsatt skal gjelde en MTB for hver enkelt lokalitet.

Halfdan Mellbye: — Jeg forstår forslaget slik, at MTB-grensene satt etter akvakulturloven vil falle bort. Men det vil fortsatt være en MTB-grense i lokalitetstillatelsene fra Mattilsynet.

Norsk Fiskerinæring: — Summen av MTB i dagens selskapstillatelser er ca. 945.000 tonn. Da er særtillatelsene holdt utenom. Summen av alle lokalitets-MTB-er er ca. 3.600.000 tonn. Betyr det at denne endringen isolert sett og i ytterste konsekvens åpner for at man nesten kan firedoble mengden fisk i sjø?

Yngve Torgersen: — Ja, teoretisk sett og rent hypotetisk stemmer det. Men det kan jo tenkes at man justerer noe på lokalitetskravene i forbindelse med innføringen av et nytt system. Utgangspunktet vårt er at mange av vilkårene for å drive akvakultur skal fremgå av forskrifter, ikke av enkeltvedtak.

Jon Arne Grøttum: — Jeg er i utgangspunktet enig. Dersom man kan drive uten å bryte med lusekvoten og andre begrensninger som følger av lokalitetstillatelsen kan fiskemengden i sjø faktisk nesten firedobles. Men jeg tror som Torgersen at det er mest i teorien. En omlegging til lusekvoter som ikke skal gi mer enn ti prosent dødelighet i villaksbestandene som følge av lus, vil i praksis bli svært krevende eler nærmest umulig uten å ta ned fiskemengden i sjø betraktelig eller legge om til lukket drift eller teknologi som minimerer utslipp av lus og slam. Og gjør man først det siste, burde alt ligge til rette for å øke lokalitets-MTB-en og dermed produksjonen ytterligere. 

En av utfordringene i praksis er at statsforvalterne er tilbakeholdne, og at vi dermed kan få problemer med å utvide produksjonen selv om det legges det opp til en annen teknologi. Skulle vi ende med at Miljødirektoratet og statsforvalterne får økt forvaltningsansvar blir det fort redusert produksjon nær sagt uansett valg av teknologi eller driftsform. Det er derfor viktig at det også gjøres forvaltningsmessige endringer. Vi trenger et direktorat som har en næringspositiv formålsparagraf og som gis i oppdrag å regulere næringen. Noe slikt som Sokkeldirektoratet. Her er ikke meldingen offensiv nok.  

Halfdan Mellbye: — Den viktigste begrensningen er at innehavere av lokalitetstillatelser må holde seg innenfor selskapets samlede lusekvote i et PO. Produksjonen på enkeltlokaliteter må følgelig tilpasses dette — alternativt begrenses av luseavgifter som gjør det ulønnsomt å produsere så mye at det blir uakseptabelt store utslipp av lus. I tillegg vil det være en aktiv oppfølging av lokal forurensning gjennom regelverket i akvakulturdriftsforskriften som kan medføre redusert produksjon hvis de lokale miljøforholdene tilsier det. Men om man holder seg under lusegrensen og innenfor lokalitets-MTB-en kan man i prinsippet produsere så mye man vil.

Norsk Fiskerinæring: — Selskapstillatelser er uten tidsbegrensning. Gjelder det også for lokalitetstillatelser? 

Halfdan Mellbye: — Lokalitetstillatelsene er ikke tidsbegrenset i dag — som hovedregel. Det er miljøbelastningene som særlig kan medføre at tildelte lokalitetstillatelser faller bort. Dette er særlig regulert i akvakulturdriftsforskriftens paragraf 67, og regelverket foreslås ikke endret.

Jon Arne Grøttum: — Nøstbakken-utvalget var veldig klar på at oppdrettstillatelser ikke bør tidsbegrenses. Havbruksmeldingen åpner likevel for at det kan bli aktuelt, men uten at den konkluderer klart på dette punktet. Svaret mitt er følgelig «vet ikke». 

Yngve Torgersen: — Akvakulturtillatelser gjelder frem til de blir trukket tilbake, med mindre de har en fastsatt tidsbegrensning. Det er riktig. Og så er det viktig å påpeke at et tilsagn om MTB og en klarering av lokalitet er to elementer i en akvakulturtillatelse. Dette er ikke to ulike tillatelser. Det interessante spørsmålet her er om lusekvoter også skal gjelde uten tidsbegrensning. Det har vi ikke konkludert på i Havbruksmeldingen.

Salg og pantsettelse

Norsk Fiskerinæring: —Selskapstillatelser kan selges og pantsettes. Gjelder det også for lokalitetstillatelser?

Jon Arne Grøttum: — Det kan jeg ikke se at Havbruksmeldingen gir klart svar på. På den ene siden er det naturlig å tenke seg at lokalitetstillatelser både kan selges og pantsettes. Samtidig er regelverket ganske klar på at private selskaper ikke kan eie et sjøareal. Det oppstår altså en konflikt mellom norsk regelverk og ønsket om å oppfatte lokaliteter som pantsettingsobjekter. Igjen er altså mitt svar «vet ikke». 

Halfdan Mellbye: — Ikke etter dagens system, selv om de i praksis kan selges også i dag. Jeg forstår forslaget slik at det er meningen å endre akvakulturregisteret og tilhørende regelverk slik at det åpner for registrert pant i lokalitetstillatelsene.

Yngve Torgersen: — Det er akvakulturtillatelsen som kan overføres og pantsettes. Det gjøres ingen endring her. Det vil være retten til å bruke et gitt areal som kan pantsettes, ikke arealet i seg selv. Private selskaper kan ikke selge eller pantsette fellesskapets eiendom. Derimot ser vi på muligheten for å pantsette verdien av den lusekvoten man er tildelt. Det er klart at bankene må vurdere selskapene på en annen måte i et nytt system.

Norsk Fiskerinæring: — Selskapstillatelse på en gitt mengde MTB kan ikke endres. Kan lokalitetstillatelser endres i størrelse?

Yngve Torgersen: — Det har jeg vel alt svart på. Ja; en eventuell mengdebegrensning på lokalitetsnivå vil kunne variere med de naturgitte forholdene på lokaliteten.

Jon Arne Grøttum: — Ja, og det skjer. Men i praksis har det vist seg veldig vanskelig å få øke lokalitetstillatelsen. Det adresseres heller ikke godt nok i meldingen. En viktig nøkkel for videre utvikling av havbruksnæringen er at bedriftene får tilgang på lokaliteter, og at det er mulighet til å endre på lokalitetsstrukturen. Derfor håper jeg Stortinget tydeligere adresserer både hvem som skal ha forvalteransvaret for havbruk, og at våre fremste folkevalgte også peker tydeligere på at arealtilgang er en viktig nøkkel for å løse biosikkerhetsutfordringer. 

Halfdan Mellbye: — For å endre MTB-en i en lokalitetstillatelse må det søkes etter de samme reglene som for tildeling av ny tillatelse. I praksis er det særlig Mattilsynet som er «bremseklossen» i slike saker. Saksbehandlingstiden er opptil ett år, og det blir ofte avslag. Klager på avslag ligger gjerne i årevis til behandling i Mattilsynet.

Norsk Fiskerinæring: — I dag driver mange oppdrettere samdrift i lokaliteter. Hvordan blir dette påvirket dersom hver lokalitet skal registreres som egen tillatelse?

Halfdan Mellbye: — Det skal utredes videre, og det er ikke signaler om løsningen.

Yngve Torgersen: — Det må vi finne ut av. I utgangspunktet er samdrift allerede komplisert for forvaltningen i dag.

Jon Arne Grøttum: — Et veldig interessant spørsmål. Meldingen omtaler samdrift og samlokalisering på en ganske kritisk måte, og jeg er følgelig usikker om denne ordningen er tenkt videreført. Svaret til Torgersen beroliger meg ikke.  

Fritt frem for vekst?

Norsk Fiskerinæring: — Innebærer den omleggingen som nå foreslås av konsesjonssystemet at oppdretterne heretter kan produsere akkurat så mye som de vil, så lenge det ikke medfører at mer enn ti prosent av villaksen dør som følge av luseangrep, og så lenge de holder seg innenfor MTB-grensen i lokaliteten?

Halfdan Mellbye: — Etter forslaget om nytt reguleringssystem er det lusekvoten som er grensen. Den teoretiske fastsettelsen av kvoten er basert på modellberegninger på dødelighet for utvandrende smolt, og her er tanken at man skal fastsette en lusekvote basert på maks 10 prosent dødelighet på utvandrende villakssmolt.

Jon Arne Grøttum: — Så lenge man holder seg innenfor utslippsvilkårene er det ingen begrensninger for hvor mye som kan produseres. Svaret er ja. 

Yngve Torgersen: — Det har jeg allerede vært inne på. I teorien er svaret ja. Vi innfører et system der produksjonen bestemmes av det miljømessige fotavtrykket. Så lenge dette er innenfor akseptable grenser legger ikke myndighetene seg opp i hvor mye som produseres. Det er selve dogmeskiftet med det nye systemet. Men man må fortsatt holde seg innenfor øvrige reguleringer, som f.eks. godkjenning etter matloven. 

Norsk Fiskerinæring: — Ligger det i Havbruksmeldingen forslag om produksjonsregulerende krav knyttet til rømming eller utslipp av slam?

Yngve Torgersen: — Nei. Forurensningsreglene tar seg av forhold knyttet til utslipp av næringssalter og andre uheldige stoffer, regelverket knyttet til rømming dekker krav til rømming. Men som du sikkert vil komme tilbake til; regjeringen foreslår nå en avgift for tapt fisk, som også vil omfatte fisk som rømmer. Men det blir ingen sammenheng mellom rømt fisk og lusekvoten.

Halfdan Mellbye: — Nei. Rømming er først og fremst tenkt regulert ved avgiften på tapt fisk; utslipp av slam er en del av miljøreguleringen etter akvakulturdriftsforskriften og forurensningsloven. Begrensninger i utslipp av slam er i dag særlig aktuelt i individuelle utslippstillatelser som kreves på noen lokaliteter.

Jon Arne Grøttum: — Rømming foreslås håndtert gjennom en avgift på tapt fisk. Om slam står lite spesifikt i meldingen, men jeg antar at dette fortsatt vil blir regulert gjennom krav til utslipp. Svaret er altså nei. 

Norsk Fiskerinæring: — Tillatelser skal heretter ikke være knyttet til konkrete fiskeslag. Betyr det at man skal kunne produsere hva man vil av arter i en tillatelse, også torsk, kveite, røye osv.?

Jon Arne Grøttum: — Ja, slik har jeg forstått det. 

Halfdan Mellbye: — Jeg forstår også forslaget slik. Men det er noe som skurrer. Enkelte lokaliteter kan nemlig godkjennes for noen arter, men ikke for andre. F.eks. kan man tildele lakselokaliteter, men ikke torskelokaliteter nær gyteområder for torsk.

Yngve Torgersen: — Ja. Men for å legge over fra torsk og kveite til f.eks. laks må man selvsagt ha en kvote for utslipp av lakselus og tilfredsstille de kravene som ellers måtte gjelde lokalt og på landsplan for lakseoppdrett. Myndighetene skal ikke lenger legge seg opp i hvilken art man produserer så lenge alle vilkår er på plass.

Norsk Fiskerinæring: — Vil det være fritt frem for alle å utnytte lokalitets-MTB-en fullt ut så lengde det skjer uten uakseptable utslipp av luselarver?

Yngve Torgersen: — Det har jeg vel allerede svart på to ganger. I prinsippet ja!

Jon Arne Grøttum: — Enig. Men vi vet jo ikke om det vil komme andre utslippskrav. Det kan godt hende.

Halfdan Mellbye: — Det er i alle fall slik jeg forstår forslaget, men altså innenfor den rammen som selskapets lusekvote gir.

Om erstatning og svekket verdigrunnlag

Norsk Fiskerinæring: — Mange har kjøpt selskaps-MTB dyrt av staten. Kan disse kreve erstatning om staten nå plutselig avvikler selskaps-MTB?

Yngve Torgersen: — Nei, jeg kan ikke se et juridisk grunnlag for det.

Jon Arne Grøttum: — Meldingen er klar på at staten ikke er forpliktet til å videreføre dagens konsesjonsordning. Hvorvidt det holder rent juridisk har jeg ikke forutsetninger til å uttale meg om. Dette spørsmålet har vel sin parallell innen fiskeriene. Staten kan flytte kvoter mellom flåtegrupper og kvoterettigheter eies ikke evig. Men her er jeg på tynn grunn. Det vil i alle tilfeller være svært uheldig om vi ender opp med at oppdretterne har kjøpt MTB fra staten ut fra forutsetningen om at det var evigvarende, for så å ende opp med en utslippstillatelse som muligens er tidsavgrenset. Det bryter jo en kontrakt mellom samfunnet og bedriftene. Jeg håper at Stortinget rydder opp slik at vi slipper juridiske avklaringer. 

Halfdan Mellbye: — Det korte svaret: Det er et meget godt spørsmål! Mange oppdrettere har betalt dyrt til staten for en evigvarende rett til å utnytte en gitt del av en begrenset totalramme for MTB, som nå foreslås fjernet.

Norsk Fiskerinæring: — Tanken er altså å «bytte ut» selskaps-MTB med lusekvoter. Selskaps-MTB er verd enorme summer, verdier som nå vil forsvinne. Er det grunn til å tro at «selskaps-lusekvoter» vil få samme verdi?

Yngve Torgersen: — Å drive akvakultur vil fortsatt kreve en tillatelse fra myndighetene. Det blir ikke fritt frem å drive oppdrett. Vi foreslår å videreføre alle tillatelser. Det er altså ikke snakk om at produksjonsmuligheter forsvinner. Det er klart at lusekvoter vil få en verdi, men dette vil også avhenge av hvordan næringen tar i bruk driftsformer med lavere luseutslipp. Dersom miljøpåvirkningen fra næringen er innenfor akseptable rammer er det ikke effektivt at myndighetene bestemmer hvor mye selskapene får lov til å produsere.

Jon Arne Grøttum: — Et helt sentralt spørsmål. Den usikkerheten du viser til i ditt spørsmål er en av de store innvendingene fra våre medlemmer mot Havbruksmeldingen. Staten foreslår å viske ut milliardverdier med et pennestrøk uten at noen vet eller har utredet konsekvensene. Jeg aner ikke hva lusekvotene vil bli verdt. Ikke fiskeriministeren heller. Husk at selskapstillatelsene i dag er selve grunnmuren finansielt. De er en viktig del av pantsettingen og dermed et sentralt grunnlag for finansieringen. Jeg håper flertallet på Stortinget stiller de samme spørsmålene. Hvis det skal gjøres endringer må dette uansett konsekvensutredes på en grundig måte.

Halfdan Mellbye: — Etter min vurdering er det så stor usikkerhet knyttet til beregningen av lusekvotene at de neppe vil få en tilsvarende verdi som selskaps-MTB-ene. I tillegg kommer at lusekvotenes verdi vil synke dersom teknologiutviklingen gjør at man kan produsere uten luseutslipp. Men også her er det foreløpig svært stor usikkerhet.

Norsk Fiskerinæring: — Hvis staten deler ut gratis hele den fastsatte lusekvoten for et PO til de selskapene som driver oppdrett der, vil man ikke ha noe mer å «gå på», altså ikke mer lusekvote å selge. Om tanken er at selskaps-MTB skal erstattes av lusekvoter, og at staten ikke kan selge eller auksjonere ut mer av slike kvoter, hvordan kan da stat og kommuner kompensere for det inntektstapet som følger av at man ikke lenger kan selge MTB?

Jon Arne Grøttum: — Det vet jeg ikke. Men uten at staten kan selge rettigheter — på en eller annen måte — vil Havbruksfondet kun sitte igjen med den årlige produksjonsavgiften. Det tenker jeg vertskommunene har sterke meninger om. Konsekvensen av det nye reguleringsregimet vil være at produksjonsveksten stopper helt opp eller går ned — med mindre næringen tar i bruk ny teknologi.

Yngve Torgersen: — Her er det viktig å ha i bakhodet at meldingen tydelig viser at trafikklyssystemet på sikt styrer mot gult og en situasjon hvor det vil være umulig å auksjonere ut MTB. Regjeringen foreslår at inntektene fra auksjon av nye akvakulturtillatelser skal inngå i Havbruksfondet. Også produksjonsavgiften går til dette fondet. Det nye systemet legger til rette for økt produksjon, noe som kan øke den samlede inntekten fra produksjonsavgiften.

Halfdan Mellbye: — Dette er ett av de mange spørsmålene som ikke er utredet. Havbruksmeldingen antyder på side 91 at dette inntektstapet kan kompenseres ved økt produksjonsavgift på grunn av at «regjeringens forslag tilrettelegger for økt produksjon».

Modellberegninger av lusemengde

Norsk Fiskerinæring: — Tanken er at lusekvotene vil få verdi når selskaps-MTB-ene fjernes. Fra start er det sikkert riktig. Men etter hvert som det legges om til dyp drift og lukkede teknologier med mindre eller til slutt ingen utslipp av lus, vil jo lusekvotene miste det meste eller all sin verdi. Selskaps-MTB-ene har verdi fordi de gir retten til å produsere en viss mengde laks per år. Lusekvotene vil til slutt ikke gi rett til noe som  helst som oppdretterne vil betale for. Da er jo luseproblemet løst! Betyr ikke da det nye regimet på sikt — og når det har begynt å virke for fullt — at dagens oppdrettere har mistet milliardverdier? 

Yngve Torgersen: — Nei, jeg vil på ingen måte mene at de da har mistet milliardverdier. Verdien til selskapene vil avhenge av mange ting, særlig deres evne til å produsere mat på en mest mulig bærekraftig måte. 

Norsk Fiskerinæring: — Regjeringen vil regulere produksjonen i oppdrettsnæringen ut fra «faktisk påvirkning» av lus på villaksen i hvert produksjonsområde. Betyr det at man må fastsette en samlet øvre grense for hvor mye som kan slippes ut av luselarver fra oppdrettsanleggene i området?

Jon Arne Grøttum: — Ja. Men det er litt merkelig å snakke om «faktisk påvirkning» så lenge beregningen av lusekvotene mest sannsynlig vil skje ved bruk av modeller. Alle vet, eller burde vite, at modellberegningene er svært usikre. 

Yngve Torgersen: — Svaret er ja.

Halfdan Mellbye: — Enig. Det er jo nettopp essensen av forslaget i Stortingsmeldingen. Det skal fastsettes en total lusekvote per PO som fordeles på de ulike aktørene i området.

Norsk Fiskerinæring: — Hvem skal fastsette disse grensene?

Yngve Torgersen: — Grensene skal fastsettes basert på naturvitenskapelige råd blant annet fra Havforskningsinstituttet. Rådene vil ganske sikkert endre seg over tid. Mange forhold, ikke minst klimaendringer, vil naturligvis påvirke hvor mye lus vi tåler uten at maks ti prosent av villaksen dør.

Jon Arne Grøttum: — Fiskeriministeren, basert på faglige råd fra i første rekke Havforskningsinstituttet. Det er vanskelig å se for seg at dette kan gjøres på en annen måte. Jeg ser likevel en forskjell på Trafikklysmodellen og et regime basert på utslippskvoter. Med Trafikklysmodellen føler jeg at politikerne står litt friere til å vurdere endringer over tid og fastsette farge for produksjonsområder. Med lusekvoter er det mer «enten eller». Slippes det ut for mye lus må det handles. Da er det ikke lenger rom for politikk.

Halfdan Mellbye: — Stortingsmeldingen legger opp til at dette skal fastsettes av den samme faglige gruppen som i dag gir råd i trafikklyssystemet.

Norsk Fiskerinæring: — Hva vet vi i dag om usikkerhetsmarginene for slike anslag?

Yngve Torgersen: — Det vet jeg ikke konkret. Men usikkerhet må vi alltid forholde oss til og lære oss å håndtere som best vi kan.

Jon Arne Grøttum: — Altfor lite. Både den internasjonale evalueringsrapporten og andre fagfellepubliserte artikler har kritisert manglende vurdering av usikkerheten i dagens trafikklysmodell. Verken departementet eller HI har fulgt opp denne kritikken på en god måte. Vi burde derfor få på plass mer kunnskap. Både trafikklysregimet og regjeringens forslag bygger på disse usikkerhetene. 

Halfdan Mellbye: — Usikkerheten er stor, spesielt hvis vi legger til grunn at det egentlig er påvirkningen på bestandene som er det interessante. Stortingsmeldingen bygger på en helt ukritisk tillit til de modellene som ligger til grunn for trafikklyssystemet, og legger ikke opp til en evaluering av totalkvoter ut fra utviklingen til villaksbestandene. Den internasjonale evalueringsrapporten om trafikklyssystemet fra 2021 anbefalte at de modellbaserte vurderingene i systemet ble kvalitetssikret i forhold til målbare effekter i naturen, blant annet bestandsutviklingen i lokale laksevassdrag. Det ble ikke fulgt opp.

Villaksnormen ligger fast

Norsk Fiskerinæring: — Er målsettingen med det nye forvaltningssystemet at de ville laksebestandene skal ha en størrelse som tåler et «normalt høstingsnivå», og at de ikke skal ligge over grenseverdiene for genetisk integritet?

Halfdan Mellbye: — Ja, det synes å være en riktig beskrivelse av målet.

Yngve Torgersen: — Det stemmer. Dette er operasjonalisert slik at maks ti prosent av villaksen kan dø på årsbasis som følge av lakselus.

Jon Arne Grøttum: — Enig. Villaksnormen ligger fast. 

Norsk Fiskerinæring: — I dag beregnes antall lus fra oppdrettsanlegg og deres påvirkning på villaksen i teoretiske modeller. Er det også «modellering» som vil fastsette de øvre grensene for luseutslipp fra anleggene?

Yngve Torgersen: — Ja. Myndighetene skal selvsagt forvalte villaksen ut fra den best tilgjengelige kunnskapen som finnes. Det vil i dag si de modellene som er utviklet for å vise sammenhengen mellom lakselus på oppdrettsfisk og villaksedød som følge av lus.

Jon Arne Grøttum: — Ja, og det har jeg alt svart på.

Halfdan Mellbye: — Ja. Stortingsmeldingen legger til grunn at det er det samme systemet som skal benyttes.

Norsk Fiskerinæring: — I hvilken grad — og hvor presist — er man i stand til å beregne sammenhengen mellom lus på fisk i oppdrettsanlegg, utslipp av luselarver og hvor mange prosent av villaksen som dør?

Halfdan Mellbye: — Min forståelse er at dette er usikkert, særlig om det er påvirkningen på bestandsutviklingen man er opptatt av.

Jon Arne Grøttum: — Som det bør fremgå av mitt svar over; det er det ingen som kan si sikkert i dag. 

Yngve Torgersen: — Våre fagetater har solide kunnskaper om denne sammenhengen. Rådene om lusekvoter vil etter min mening være godt faglig forankret. Dersom usikkerheten blir for stor må vi lene oss mot «føre-var»-prinsippet.

Norsk Fiskerinæring: — Kan utslippsgrensene variere gjennom året?

Yngve Torgersen: — Ja, i teorien. Det avhenger bare av hvor komplisert vi ønsker å lage systemet. Fra start tror jeg det vil være fornuftig å satse på årlige lusekvoter, og så heller raffinere etter hvert som datagrunnlaget og innrapportering fra oppdretterne blir bedre.

Halfdan Mellbye: — I stortingsmeldingen er det skrevet at man kan redusere lusekvotene i den perioden da villakssmolten vandrer ut, men det er ikke nærmere beskrevet hvordan dette er tenkt gjennomført.

Jon Arne Grøttum: — Et interessant spørsmål. Det kan jeg ikke se at meldingen sier noe om. Dagens trafikklyssystem tar utgangspunkt i utvandringsperioden til laksesmolt, og jeg vil tro at man vil gjøre det samme når man fastsetter lusekvotene.

Norsk Fiskerinæring: — Dersom man ligger godt under lusegrensen i deler av året, kan det aksepteres at man ligger noe over i andre deler?

Halfdan Mellbye: — Dette er også uklart beskrevet i meldingen, men jeg forstår det slik at det som hovedregel skal være en periodisert totalkvote på lus som man selv kan velge når man slipper ut. Det er ikke skrevet at kvoten er årlig.

Jon Arne Grøttum: — Jeg har vondt for å skjønne at man kan operere med årskvoter for utslipp i og med at påvirkningen fra lus varierer så mye etter årstid og klimatiske forhold. Dette må utredes mye grundigere. 

Yngve Torgersen: — Nei. Jeg ser på dette som en fartsgrense. Man kan ikke kjøre over fartsgrensen selv om man i perioder av kjøreturen ligger under.

Norsk Fiskerinæring: — Er det meningen at det totale antallet luselarver i et produksjonsområde skal fordeles på oppdrettsanleggene i området ut fra hvert anleggs lokalitets-MTB, eller skal fordelingen skje basert på selskapstillatelsene i området?

Yngve Torgersen: — Det siste. Hvert enkelt selskaps andel av den totale lusekvoten for et produksjonsområde skal tilsvare selskapets andel av den totale selskaps-MTB-en i området. Så blir det opp til hvert enkelt selskap å utnytte den kvoten de har fått på best mulig måte.

Halfdan Mellbye: — Regelen for grunntildelingen er beskrevet med en viss usikkerhet. Jeg forstår det slik at det skal fordeles forholdsmessig etter det enkelte selskaps andel av total selskaps-MTB i PO-et, altså basert på selskapstillatelsene.

Jon Arne Grøttum: — Om dette blir vedtatt må kvotene selvsagt fordeles etter selskaps-MTB-ene i hvert produksjonsområde.

Norsk Fiskerinæring: — Kan man si noe om hvor grensen vil havne for antall luselarver som kan slippes ut i et produksjonsområde?

Halfdan Mellbye: — Det kan ikke besvares på basis av meldingen.

Yngve Torgersen: — Ja, selvfølgelig. Dette har det vært regnet nøye på, uten at jeg har tallene foran meg akkurat nå. I det lusegrensen for et område er bestemt vil det være lett for oppdretterne i område å regne ut hvor mye hver enkelt kan slippe ut av lus. Vel og merke om regjeringen velger å dele ut hele kvoten. Det kan jo hende at man velger å holde noe tilbake som man senere kan selge eller bruke til særskilte formål.  

Jon Arne Grøttum: — Så lenge vi ikke har innsyn i HIs modeller er det vanskelig å si noe om dette.

Ikke kollektiv straff

Norsk Fiskerinæring: — Hva konkret skal skje om en lokalitet ligger over luse­grensen?

Halfdan Mellbye: — Forslaget innebærer ikke lusekvote per lokalitet, men per selskap i PO-ene. Dersom selskapet slipper ut mer lus enn lusekvoten, foreslås det økonomiske sanksjoner. Det er ikke gitt noen indikasjoner på sanksjonenes størrelse ut over at det kan dreie seg om inndragelse av den fortjeneste man har fått ved å produsere «ulovlig».

Yngve Torgersen: — Det må vi finne ut av. Foreløpig har vi lansert tanken om lusekvoter. Om Stortinget synes at det er en god ide, må vi i neste omgang finne ut hva som er de mest effektive sanksjonsmidlene. Jeg skal ikke gi meg til å spekulere om mulige løsninger. Det er mye som må utredes og det vil ta tid. Vi snakker fort om et par år. 

Jon Arne Grøttum: — Jeg vet ikke hva regjeringen har tenkt å gjøre. I meldingen antyder den muligheten for å innføre en luseavgift, og intuitivt tenker jeg at man da mener at avgiften skal gjelde for utslipp større enn lusegrensen. Men her er jeg på usikker grunn.

Norsk Fiskerinæring:  — Her er det altså ingen kollektiv straff?

Jon Arne Grøttum: — Nei, og det er en av de store fordelene med den foreslåtte modellen. Reguleringen skal skje etter hvordan den enkelte lokalitet presterer. La meg legge til at det samme kan oppnås uten å gjøre så omfattende endringer som regjeringen nå foreslår. Nøstbakkenutvalget foreslo å videreføre selskapstillatelsene, men å fokusere på lokalitetenes bæreevne. Det samme gjorde Sjømat Norge i sin rapport om fremtidig reguleringsregime.   

Yngve Torgersen: — Det stemmer. Det er bare anlegg som ligger over lusegrensen som får svi. Hva naboen slipper ut av lus er ikke ditt problem. 

Halfdan Mellbye: — Slutter meg til Grøttum og Torgersen. Ingen kollektiv straff!

Norsk Fiskerinæring: — Skal anlegg kunne selge hele eller deler av sin «lusekvote» til andre anlegg i produksjonsområdet?

Yngve Torgersen: — Ja, det er tanken. Utleie kan også være en mulighet, men det har vi ikke vurdert i Havbruksmeldingen.  

Jon Arne Grøttum:  — Slik har jeg også forstått forslaget.

Halfdan Mellbye: — Selskapene kan selge sine lusekvoter til den prisen markedet vil tilby, dvs. andre aktører med lokalitetstillatelse i PO-et. 

Norsk Fiskerinæring: — Og hvem skal i så fall fastsette prisen?

Yngve Torgersen: — Markedet.

Jon Arne Grøttum: — Enig.

Halfdan Mellbye: — Det har jeg alt svart på i spørsmålet over.

Norsk Fiskerinæring: — Vil salgssummen være skattepliktig?

Yngve Torgersen: — Ja, det vil jeg anta.

Jon Arne Grøttum: — Jeg også. 

Halfdan Mellbye: — Jeg kan ikke vurdere om salgssummen er skattepliktig.

Norsk Fiskerinæring: — Kan selskaper med flere lokalitetstillatelser i et produksjonsområde fritt fordele sine lusekvoter mellom de ulike lokalitetene?

Yngve Torgersen: — Ja.

Halfdan Mellbye: — Enig, jeg forstår også forslaget slik at det skal være mulig.

Jon Arne Grøttum: — Jeg er usikker. Men om Yngve sier at det er meningen, har han helt sikkert rett.

Norsk Fiskerinæring: — Kan man også fordele eller selge lusekvoter mellom produksjonsområder?

Yngve Torgersen: — Nei.

Jon Arne Grøttum: — Samme her. Og det er en utfordring i forhold til dagens modell, som åpner for interregionale biomassetak eller det vi gjerne kaller konsern-MTB. Om lusekvotene ikke kan selges mellom produksjonsområdene forsvinner i realiteten denne ordningen, noe som vil være svært uheldig for mange av de store aktørene. Her må det skje endringer før vi legger om til et nytt system.

Halfdan Mellbye: — Nei. Det er foreslått forbud mot å benytte egen lusekvote i andre PO-er.  

Lusekvoter eller luseavgift?

Norsk Fiskerinæring: — Regjeringen skal utrede om utslipp av luselarver skal avgiftsbelegges. Gjelder det bare den delen av utslippet som er over tillatt nivå?

Yngve Torgersen: — Nei. Vi har forslått to alternative metoder. Den ene, og som regjeringen primært går for, er å innføre et system med omsettelige lusekvoter. Den forutsetter at vi klarer å etablere et fungerende marked som ikke fører til uønsket markedskonsentrasjon. Den andre er en løsning der utslipp av luselarver skal avgiftsbelegges. Det blir altså ikke begge løsninger samtidig. Dersom Stortinget velger den siste, vil jeg tro at det blir en avgift fra første lus.

Jon Arne Grøttum: — Det svaret leste jeg med interesse. Så må jeg minne om at det er innført grunnrenteskatt og økte eierskatter i det siste. Det siste vi trenger nå er nye særavgifter på toppen. 

Halfdan Mellbye: — Jeg forstår forslaget slik, at Regjeringen foreslår to alternativer som skal utredes videre. Det ene er et generelt avgiftssystem for alle luseutslipp, det andre en lusekvote med sanksjoner ved overskridelse av tildelt kvote. Det generelle avgiftssystemet er ikke nærmere beskrevet i meldingen.

Norsk Fiskerinæring: — Hvor stor bør avgiften være?

Yngve Torgersen: — Det må vi også komme tilbake til når Stortinget har sagt sitt.

Jon Arne Grøttum: — Det har vi ikke diskutert. Sjømat Norge mener generelt at skatte- og avgiftsnivået i sjømatnæringen allerede er altfor høyt. 

Halfdan Mellbye: — Stortingsmeldingen gir ingen indikasjon på avgiftens størrelse, bortsett at den må være høy nok til å være effektiv, dvs. til å holde lusetallene nede. Gebyr for overtredelse av lusekvoter er heller ikke beskrevet slik at størrelsen er klargjort. Et alternativ som nevnes er inndragning av fortjeneste ved den oppdrettsvirksomheten som medfører at selskapet overskrider lusekvoten.

Norsk Fiskerinæring: — Analyser viser at om man skal redusere lusemengden i PO6 så mye at de ville laksebestandene tåler «normal høsting», må utslippene av luselaver ned 70-80 prosent. I andre PO-er er det snakk om 50-60 prosent. Er det mulig å få til uten omlegging til ny teknologi eller en drastisk reduksjon i fiskemengden i merdene?

Yngve Torgersen: — Nei. Enten må man redusere fiskemengden eller investere i ny og mer lusevennlig teknologi. Analyser viser også at det er veldig mye å vinne på å ta de «verste» lokalitetene først — de med størst utslipp av lus; såkalte nøkkellokaliteter for spredning. Innføring av ny teknologi tar uansett tid, og jeg ser for meg en løsning med gradvis reduksjon. Det blir opp til politikerne å bestemme tempoet.

Jon Arne Grøttum: — Det er lett å svare på. Nei! I Havbruksmeldingen legges opp til strenge grenser for utslipp av lakselus, og for å opprettholde eller øke produksjonen må det legges om til ny teknologi. Dette er nok det mest dramatiske med den nye forvaltningsmodellen.

Halfdan Mellbye: — Det kan ikke jeg svare på.

Norsk Fiskerinæring:  — Hvem skal stå for tellingen av lus i oppdrettsanlegg?

Jon Arne Grøttum: — Oppdretterne. Dagens metoder er gode nok, men vi jobber mye med å automatisere tellingene. Det er både ressursbesparende og gir mer fortløpende tall.

Yngve Torgersen: — I utgangspunktet oppdretterne. Men det blir neppe noe problem eller stridstema etter hvert som det kommer stadig bedre og mer effektive metoder for automatisk lusetelling.

Halfdan Mellbye: — Enig med Grøttum. Meldingen legger til grunn at man kan gå over til ny og bedre teknologi også på dette området.

Evige lusekvoter?

Norsk Fiskerinæring: — Dersom man blir tildelt en andel av en lusekvote, skal det være en evig rettighet?

Jon Arne Grøttum: — Det bør den være. Regjeringen søker som sagt å konvertere evigvarende rettigheter som allerede er solgt fra staten til oppdretterne. Lusekvotene bør jo i størst mulig grad være kunnskapsbaserte, noe som tilsier at de vil bli endret fra år til år. Men selve retten til å bli tildelt kvote bør ligge fast. Nøstbakken-utvalget foreslo at oppdrettstillatelser for laks og ørret skulle være evigvarende, noe Sjømat Norge var enig i.

Halfdan Mellbye: — Meldingen gir ikke noe klart svar på dette. Men en «evig» rettighet vil i så fall bli en andel av totalkvoten for lus i angjeldende PO.

Yngve Torgersen: — Det er også noe vi må se nærmere på. I prinsippet bør ikke det bli noen endring i forhold til i dag. Om miljømessige forhold tilsier det kan myndighetene trekke tilbake eller midlertidig suspendere deler av en akvakulturtillatelse. Det er jo det vi gjør i dagens Trafikklyssystem i røde produksjonsområder. Slik må det også være for lusekvoter. Men i utgangspunktet tenker jeg at lusekvoter skal være like «evige» som MTB.  

Tapt fisk og dødelighet

Norsk Fiskerinæring: — Regjeringen vil innføre en avgift på tapt fisk. Skal det bare gjelde for fisk som dør, eller skal det også omfatte rømming?

Yngve Torgersen: — Begge deler.

Jon Arne Grøttum: — Jeg vet ikke. Hva er en død fisk? Slik jeg forstår meldingen skal avgiften uansett omfatte fisk som rømmer. 

Halfdan Mellbye: — Jeg oppfatter forslaget slik at avgiften skal gjelde all tapt fisk både ved rømming og død. Men dette er vel også en del av det som skal utredes videre.

Norsk Fiskerinæring: — Hvor stor skal avgiften være?

Halfdan Mellbye: — Det gir ikke meldingen svar på. Slik jeg forstår det skal avgiften øke over tid til den gir ønsket effekt.

Jon Arne Grøttum: — Jeg aner ikke hva regjeringen har tenkt. Det står det ingenting om i meldingen. Nok en gang må jeg understreke at det allerede er innført særskatter og særavgifter på havbruk. Det er ikke klokt av regjeringen å foreslå enda en avgift. Vi bør ha positive stimuli og et systematisk arbeid i tråd med det Stortinget vedtok i Dyrevelferdsmeldingen. Dødelighet i havbruket bør ikke behandles annerledes enn i annet dyrehold.  

Yngve Torgersen: — Det må vi regne på. Så langt er vi ikke kommet. Alt er mulig, også en trappetrinns-avgift, der avgiften øker jo mer fisk som går tapt.

Norsk Fiskerinæring: — Regjeringen har som mål at dødeligheten i næringen ikke skal være høyere enn fem prosent. Betyr det at man først skal begynne å betale for tapt fisk ut over fem prosent?

Yngve Torgersen: — Det er mulig å tenke seg et bunnfradrag, men det har vi ikke vurdert i meldingen.

Jon Arne Grøttum: — Fem prosent dødelighet er en langsiktig visjon. Grensen for når man skal betale avgift må gå vesentlig høyere, hvis den blir innført. Avgiften må jo bare omfatte uakseptabel høy rømming. Når det er sagt er Sjømat Norge imot denne typen avgifter.   

Halfdan Mellbye: — Slik jeg leser meldingen er det ikke tatt stilling til dette. 

Norsk Fiskerinæring: — Skal all tapt fisk telle med; også om en tullebukk med skjærgårdsjeep raser inn i anlegget ditt?

Halfdan Mellbye: — Meldingen foreslår at det skal være færrest mulig unntak for å spare forvaltningen for arbeid med å vurdere slike. Men dette er også noe som skal utredes nærmere.

Jon Arne Grøttum: — Et godt spørsmål. Heller ikke det er presisert i meldingen. Jeg mener det er feil å straffe oppdretterne for forhold som er helt utenfor deres kontroll.  

Yngve Torgersen: — Det er ikke avklart i meldingen. På et eller annet tidspunkt må vi sette oss ned å diskutere hva som skal komme inn under begrepet «tapt fisk». Men det behøver vi ikke å gjøre før Stortinget eventuelt bestemmer at dette er en god idé.

Norsk Fiskerinæring: — Skal man også ha maks fem prosent dødelighet på fisk i settefiskanlegg?

Halfdan Mellbye: — Jeg oppfatter at forslaget foreløpig gjelder fisk som er satt ut i sjøanlegg, men dette er blant de spørsmålene som foreslås utredet videre.

Yngve Torgersen: — Det har vi ikke sagt noe om. Virkningspunktet for tapsavgiften er i utgangspunktet tenkt fra fisken er satt i sjø frem til slakting.

Jon Arne Grøttum: — Jeg forstår det slik at Havbruksmeldingen primært omhandler produksjon i sjø. Svaret er altså nei. Jeg oppfatter også at måltallet er en ambisjon, ikke en øvre grense. Det mener jeg ble presisert av Stortinget da man vedtok Dyrevelferdsmeldingen. Reduksjon i dødelighet må skje gjennom et systematisk arbeid, ikke landes med lettvinte forslag om avgifter. 

Norsk Fiskerinæring: — Fisk kan ha dårlig velferd selv om den ikke dør. Er det foreslått noen konkrete tiltak for å hindre dårlig fiskevelferd utenom en avgift per tapt fisk?

Yngve Torgersen: — God fiskevelferd vil være et gjennomgående tema og et driftskrav for alle som driver fiskeoppdrett — uansett art. Oppdretterne må kunne fremlegge lokalitetstilpassede planer for hvordan de akter å få ned dødeligheten og styrke fiskens velferd. Enkelte lokaliteter har høy dødelighet, hvilket vil kreve omfattende planlegging.

Jon Arne Grøttum:  — Nei, ikke som en del av Havbruksmeldingen. Men det foregår jo en rekke andre prosesser for å styrke fiskens velferd. Det var som allerede påpekt også tematikk for Dyrevelferdsmeldingen. Alt dyrehold må behandles likt. Velferd må vektes høyt. Systematisk arbeid for å ta ned dødeligheten er viktig både for laks og annet dyrehold. 

Halfdan Mellbye: — Jeg oppfatter at svaret er nei.

Norsk Fiskerinæring: — Skal det forbys bruk av rensefisk?

Jon Arne Grøttum: — Nei, vi trenger fortsatt rensefisk som et våpen i kampen mot lus. På sikt håper vi å kunne fase ut denne metoden. 

Yngve Torgersen: — I Dyrevelferdsmeldingen heter det at regjeringen vil vurdere å fase ut bruken av enkeltarter av rensefisk. Dette temaet er ikke nærmere drøftet i Havbruksmeldingen.

Halfdan Mellbye: — Det har jeg ingen formening om.

Norsk Fiskerinæring: — Meldingen adresserer i liten grad utslipp av slam og næringssalter.

Yngve Torgersen: — Det er riktig. Dette er problemstillinger som tas hånd om av forurensningsbestemmelsene som gjelder for den enkelte lokalitet.

Jon Arne Grøttum: — Slam og næringssalter er normalt ikke noe problem. Men hvis det blir tatt inn i meldingen, kan det åpne for drift i områder som er lite egnet for produksjon med tradisjonell teknologi. Det er ikke nødvendigvis et onde.

Halfdan Mellbye: — Generelt mener jeg at det er et stort problem at en slik Stortingsmelding legges frem uten å se regelverket som en helhet. Her mangler regelverkene som administreres av Mattilsynet og Miljødirektoratet.

Hva mener partiene?

Norsk Fiskerinæring: — Hva vet man i dag om hvordan de andre partiene på Stortinget stiller seg til de forslagene som lanseres i Havbruksmeldingen?

Yngve Torgersen: — Det må du spørre partienes sjømatpolitiske talspersoner om.

Halfdan Mellbye: — Det vet jeg ikke. Her vil høringsprosessen bli svært viktig.

Jon Arne Grøttum: — Det vil vi etter hvert få svar på. Sjømat Norge avholder nå en rekke møter med partiene for å finne ut av dette.

Norsk Fiskerinæring: — Hvilke problemstillinger må utredes mer før forslagene i den nye Havbruksmeldingen eventuelt kan vedtas?

Halfdan Mellbye: — Det enkle svaret er «alt». Det er et stort tankekors at Stortingsmeldingen legger opp til at Stortinget skal konkludere før spørsmålene er utredet,  i og med at Regjeringen kan følge opp meldingen med nytt regelverk på forskriftsnivå. Det er ikke lagt opp til at spørsmålene skal opp igjen i Stortinget. Det må Stortinget eventuelt kreve selv.

Yngve Torgersen: — Det er ikke så mye som må utredes før Stortinget kan ta stilling til hovedelementene i meldingen. De er utredet godt nok, etter departementets mening. Men før det nye forvaltningssystemet kan tas i bruk, må vi utrede og sende på høring selve innretningen av kvote- og avgiftssystemet for lus, samt avgiftssystemet for tapt fisk. Før vi gir oss til å finslipe et nytt forvaltningssystem er det veldig greit at Stortinget har sagt seg enig i hovedprinsippene.

Jon Arne Grøttum: — Vi må ikke forhaste oss. Havbruket er Norges nest største eksportnæring og fortjener forutsigbarhet og kunnskapsbasert forvaltning. Regjeringen går lenger enn Havbruksutvalget og har kommet med forslag som ikke er godt nok konsekvensutredet. Avviklingen av selskaps-MTB-ene og hva det har å si for finansiering og pantsetting er et slikt spørsmål. Et annet er hvordan nye avgifter på toppen av en allerede sterkt  skattlagt næring vil slå ut når målet er økte investeringer. Det aller viktigste for oss er omleggingen av tillatelsessystemet; Klarer man virkelig å måle den faktiske påvirkningen av lakselus og finnes det andre og mer fornuftige måter å regulere på enn ved å bruke avgifter.

Norsk Fiskerinæring: — Hva vil være en realistisk timeplan fremover?

Yngve Torgersen: — Nå er meldingen oversendt Stortinget. I løpet av de neste par månedene vil Næringskomiteen avholde høringer og diskutere meldingen. Tanken er at den skal legges frem til behandling før sommerferien, mest sannsynlig ganske tett opp mot ferien. Om Stortinget slutter seg til de forslagene som lanseres — aller helst gjennom et bredt tverrpolitisk vedtak, startet et omfattende utredningsarbeid i departementet. Det vil ta tid, særlig om det blir nødvendig med lovendringer. Da må jo saken tilbake til Stortinget. Jeg tror det er helt urealistisk at et nytt forvaltningsopplegg vil være på plass og aktivt før i 2027. Men så vil det selvfølgelig være mulig å implementere deler av systemet noe tidligere, dersom det er ønskelig.

Jon Arne Grøttum: — Jeg tror Yngve er for optimistisk med sin fremdriftsplan. Hvis dette blir vedtatt er vi neppe i land med et nytt system i 2027. Det er svært mye som ikke er utredet eller vurdert grundig nok. Stortinget og en ny regjering kan også endre tidsplanen. Det kan godt være at Stortinget velger å peke på behov for ytterligere utredninger, eller at de som danner regjering til høsten har behov for mer kunnskap. Og så kan man jo spørre hva som vil skje om vi ikke får tverrpolitisk enighet? Kan vi risikere som i fiskeriene en Kvotemelding 2.0? I så fall kan vi ende opp med å skrive både 2030 og 2031 før et nytt forvaltningssystem er på plass.

Halfdan Mellbye: — Jeg tror at Stortinget vil legge opp til en ny behandling av forslagene og at det derfor kan ta lang tid. Jeg tror også at sluttresultatet kan bli svært ulikt det som nå er foreslått.

Mye problematisk

Norsk Fiskerinæring: — Hvilke av forslagen ser du som mest problematiske?

Halfdan Mellbye: — Fjerningen av selskaps-MTB, manglende tiltak for bedre klarering av nye lokaliteter, manglende tiltak for å kvalitetssikre den faktiske positive effekten for villaksen og den enorme troen på at aktørenes handlinger kan styres gjennom avgifter.

Yngve Torgersen: — Det overlater jeg til andre å svare på.

Jon Arne Grøttum: — Havbruksmeldingen inneholder en rekke radikale forslag, og det er vanskelig å se for seg alle driftsmessige og økonomiske konsekvenser. Jeg vil ikke gi meg til å rangere etter betydning. Sjømat Norge mener uansett at det er behov for konsekvensutredninger. Det kan også forrykke timeplanen over. 

Norsk Fiskerinæring: — Vil det nye forvaltningsregime slå likt ut for små og store oppdrettere?

Yngve Torgersen: — Ja, slik departementet vurderer det. 

Jon Arne Grøttum: — Vanskelig å si. Det blir sikkert et diskusjonstema på våre medlemsmøter. 

Halfdan Mellbye: — Det vil antakelig slå mest negativt ut for de små — tror jeg. Samlet sett tror jeg nemlig dette favoriserer de større selskapene — i hvert fall i sør- og midt-Norge. Det er en fare for at mange små oppdrettsselskaper vil selge lusekvotene sine og legge ned, blant annet fordi de ikke vil ha mulighet til å finansiere utviklingen av ny teknologi når de ikke lenger kan stille selskapstillatelsene som verdifull sikkerhet.

Norsk Fiskerinæring: — Hvilken holdning har Sjømat Norge alt i alt til Havbruksmeldingen?

Jan Arne Grøttum: — Vi advarte på forhånd mot den omleggingen av tillatelsessystemet regjeringen foreslår til lusekvoter, og vi er motstander av nye avgifter. På ingen av disse områdene ble vi hørt. Slik sett er vi skuffet.

Halfdan Mellbye: — Jeg kan ikke svare for Sjømat Norge. Men for egen del mener jeg at det er uforsvarlig å komme med så radikale forslag om endringer i en så stor og viktig næring med en så tynn saksutredning. Det er særlig betenkelig at det ikke er gjort mer arbeid for å beskrive sannsynlige effekter for næringens eierstruktur og arbeidsplasser, og at det ikke er foretatt en praktisk «kost/nytte»-analyse av forslagenes betydning for næring og samfunnsøkonomi opp mot sannsynlig positiv effekt for villaksen.

Norsk Fiskerinæring:  — Havbruksmeldingen gjorde lite utslag på børskursene for de store oppdrettsselskapene. Hvordan kan det tolkes?

Yngve Torgersen: — Jeg konstaterte det samme. Men det er umulig å si akkurat hvilke hendinger som påvirket børskursene i dagene etter fremleggelsen. Vi lever jo i svært turbulente tider.

Jon Arne Grøttum: — Igjen; det er vanskelig å vurdere konsekvensene av meldingen. Da blir finansmarkedet og investorene gjerne avventende. Dessuten er det da også bare et forslag, ikke et vedtak. 

Halfdan Mellbye: — Aner ikke.

Norsk Fiskerinæring: — Hva er du mest fornøyd med av forslagene i meldingen, og hva bør for all del ikke gjennomføres?

Jon Arne Grøttum: — Det har jeg allerede vært inne på. I dag blir oppdretterne i røde produksjonsområder kollektivt straffet. Det blir borte. Så er det spennende om produksjonen på lokalitetene kan reguleres ut fra faktisk påvirkning, men er vi i stand til det i dag?

Yngve Torgersen: — Det må være meldingen som sådan. Jeg er godt fornøyd med det faglige arbeidet. Det er et stort team av svært kompetente mennesker som står bak. Hva som bør gjennomføres eller ikke, overlater jeg til politikerne å bestemme.

Halfdan Mellbye: — Hvis jeg satt på Stortinget ville jeg ikke våget å stemme for noe av dette. Det er for usikkert når det ikke er ordentlig beskrevet og utredet.

Norsk Fiskerinæring: — Hvilken karakter vil du gi meldingen på en skala fra 1 til 10, der 10 er best?

Yngve Torgersen: — 12!! He, he…. Men fra spøk til alvor; meldingen er god, uten at jeg vil gi terningkast.

Jon Arne Grøttum: — Pass! Så lenge vi ikke ser alle konsekvensene av de foreslåtte forslagene, er det også vanskelig å trille terning.

Halfdan Mellbye: — Ingen kommentar. Det overlater jeg til andre.

Ikke som forventet

Norsk Fiskerinæring: — Og helt til slutt; svarer melding opp de forventningene du hadde?

Yngve Torgersen: — Mine personlige forventninger som ekspedisjonssjef i Havbruksavdelingen er ganske irrelevante. Vi har lagt frem en god og gjennomarbeidet melding. Det er det viktigste.

Halfdan Mellbye: — Overhodet ikke. Jeg hadde forventet langt mer praktiske og målrettede reguleringstiltak for å bidra til teknologisk omstilling av sjøbasert lakseoppdrett og uten at selskapene mister den økonomiske evnen til å finansiere og gjennomføre nødvendige investeringer. Det er dette som har ligget i de tidligere forslagene om miljøteknologiordninger. Stortingsmeldingen foreslår langt mer usikre tiltak som ikke er ordentlig utredet.

Jon Arne Grøttum: — Sjømat Norge er som alt nevnt skuffet over ikke å bli hørt da vi advarte om at omleggingen av tillatelsessystemet ville ha alvorlige økonomiske konsekvenser for selskapene, og at det er vanskelig å se alle produksjonsmessige konsekvenser. Vi frykter blant annet at utfasingen av interregionale biomassetak kan få alvorlige følger for hvordan produksjonen med brakkleggingssoner vil bli påvirket, og med det mulig redusert biosikkerhet. Vi vet at norske aktører i Chile, som er regulert med én tillatelse per lokalitet, har vært negative til denne type reguleringer. Vi er også svært imot innføringen av avgifter som virkemiddel. Konsekvensene av det nye tillatelsessystemet og innføringen av avgifter burde ha vært bedre utredet. Når så ikke er tilfelle forventer vi at dette følges opp videre og at departementet ikke forhaster seg med å innføre noe de ikke vet konsekvensene av.

Så vil jeg minne om at også Nøstbakkenutvalget hadde et forslag om å regulere kapasiteten på lokalitet, men at man samtidig skulle beholde selskaps-MTB-en. Med et slikt forslag ville vi ha oppnådd det samme, samtidig som konsekvensene ville være langt mindre radikale. Dette forslaget bør derfor vurderes nærmere. 

Til slutt vil jeg si at areal, arealtilgang og forvaltningsansvar må adresseres mye tydeligere. Tilgang på areal betyr ikke at vi bruker mer areal, men at vi kan endre på bruken. Arbeidet for å bedre smittesikring og ta ned dødeligheten er tett knyttet til at vi har en effektiv og god forvaltning, og at vi har tilgang på areal. Derfor bør også havbruket få et direktorat som har forvalteransvar og en tydelig og næringspositiv formålsparagraf. Det unner vi olje og havvind. Det bør vi også unne havbruket!  

Nå skal vi ha en bred organisatorisk prosess i Sjømat Norge. Den vil gi oss en bedre forståelse av Havbruksmeldingen, og forhåpentligvis hjelpe regjeringen med konstruktive forslag i den videre prosessen.