Kunstverket «Lakseskatten» av Sverre Bjertnæs har ikke vært gjenstand for like mye diskusjon som ordet eller den næringspolitiske krigen som var inspirasjonen bak. Men bildet er slett ikke mindre interessant, selv om vi må lete litt etter fisken i «Lakseskatten». Sett med sjømatnæringsbriller er det kanskje aller mest interessante at oppdrettslaksen og viraken rundt den blir et uttrykk for det norske hos en av vår tids store billedkunstnere.
Dersom man uforvarende skulle møte på denne utgavens ikoniske kunstverk, ville man først bli slått av bredden. I det hele tatt må man ha betydelig bredde på rommet for å kunne vise det i sin helhet. Størrelsen krever i første omgang litt avstand, og for de fleste vil maleriet være både tiltalende og forlokkende med de fargerike feltene som spiller opp mot hverandre og delhistoriene man aner når man nærmer seg. Det norske flagget gjør at man et kort sekund kan lure på om det dreier seg om et 17. maitog i en av de større byene våre. Går man enda tettere på, aner man at ikke alt er slikt man roper hurra for.
