Toll på eksport av sjømat til USA, erfaring med offentlige saksbehandling og bør man øke den ordinære selskapsskatten for å finansiere en avskaffelse av formueskatten?

Spørsmål 1:
10 prosent toll på eksport av sjømat til USA bør vel Norge kunne klare ganske greit. Eller hva?

Spørsmål 2:
Mange klager over at den offentlige saksbehandlingen i fiskeri- og havbrukssaker går altfor tregt. Hva er dine erfaringer?

Spørsmål 3:
Ved å øke den ordinære selskapsskatten i Norge fra 22 til 28 prosent, kan man ifølge NHH finansiere en avskaffelse av formueskatten. Er det en god ide?

Spørsmål 1: 10 prosent toll på eksport av sjømat til USA bør vel Norge kunne klare ganske greit. Eller hva?

Einar Helge Meløysund: USA-tollen er på ingen måte positiv, men heller ingen katastrofe. For de fleste fiskeslag finnes det heldigvis gode alternativer utenom USA-markedet.

Carl Aamodt: Tollen vil fordyre norske produkter i markedet eller ta margin fra produksjonsleddene, eventuelt en kombinasjon av begge. USA-tollen vil bli utfordrende i enkelte segmenter, men varer har jo en tendens til å finne nye veier eller nye markeder underveis. Det er ikke mulig for amerikanerne å vedta seg frem til å endre handelsbalanse, selv om de nå forsøker.

Ingvild Dahlen: Toll er aldri positivt. Selv om det er mindre enn først antatt, medfører toll en handelsbarriere og ekstra kostnad som næringen selvsagt kunne klart seg uten. I tillegg er det usikkerhet knyttet til handelspolitikken USA fører i disse dager, og usikkerhet og ustabilitet fører ofte til at bedrifter blir mer risikoavers og tar ned investeringer og andre utviklingsmuligheter. Det er fortsatt EU som er vårt viktigste marked for sjømat, og hvis vi kan forvente stabilitet i det markedet gir det en trygghet for produsenter og eksportører.

Fredrik Greger: USA beskytter sin industri med toll, slik vi i Norge gjør det med landbruket. Det er forståelig, men 10 prosent toll på norsk sjømat svekker vår konkurranseevne mot land med frihandelsavtaler. Norge må møte dette med sterkere politisk trykk for å inngå handelsavtaler der sjømat prioriteres høyere.

Aino Olaisen: Norsk havbruksnæring har mange ganger tidligere vært utsatt for brå endringer i markedsadgang, og de aller fleste har gjort risikomessige vurderinger rundt hvor eksponert man er i de enkelte markedene. Vi har tidligere opplevd å bli kastet ut fra USA, Kina og Russland over natten og uten forvarsel. Vi har et fantastisk produkt som etterspørres over hele verden, og isolert sett tenker jeg at en slik toll er til å leve med. Utfordringene er at også makrobildet i verdenshandelen er kaotisk, og at alle bransjer rammes av dette. Det øker kompleksiteten og vil kunne påvirke kjøpekraften til folk. Da kan det bli mer krevende — ikke isolert på grunn av tollsatsen på laks, men på grunn av det totale bildet.

Sondre Eide: Toll er aldri ei god løysing, verken for næringslivet, verdsøkonomien eller forbrukarane. Dersom norsk sjømat får høgare toll enn sjømat frå andre land, vil det slå negativt ut for oss. Samtidig veit vi at verda kjem til å trenge 50 prosent meir mat innan 2050, og mykje av denne veksten må kome frå sjømat. Difor vil etterspurnaden etter berekraftig sjømat auke i åra som kjem. Eg ligg difor ikkje vaken om natta, sjølv om toll aldri er bra.

Vi vet ikke, men er temmelig sikre på at USA alt i alt vil ha bedre handelsavtaler med resten av verden om to år enn i dag. Forhåpentligvis vil avtalene med Norge sikre norsk sjømat god markedsadgang til USA. Amerikanerne trenger fisk fra Norge. (Foto: NTB)

Spørsmål 2: Mange klager over at den offentlige saksbehandlingen i fiskeri- og havbrukssaker går altfor tregt. Hva er dine erfaringer?

Einar Helge Meløysund: Jeg er enig. Med tanke på all omorganisering og fokus på fiskeriforvaltningen går saksbehandlingen ofte i seneste laget. Men det er ikke så galt!

Carl Aamodt: Jeg må dessverre si meg enig. Etter omorganiseringen av Fiskeridirektoratet har saksbehandlingstiden blitt særdeles lang og utfordrende. Jeg har tidligere påpekt at omorganiseringen må få «gå seg til», men innser nå at vi prosessmessig har et problem vi ikke hadde tidligere.

Ingvild Dahlen: Ja, det er ofte dette man hører fra de som har saker til behandling. Det kan fort bli en hemsko for utvikling og nytenking i næringen hvis offentlig saksbehandling tar for lang tid. Nyetablerte bedrifter kan i verste fall gå tom for kapital i påvente av oppstart. Offentlige myndigheter må sikre at det er tilstrekkelig med ressurser og fagkunnskap på plass til å behandle saker fortløpende. På en annen side er nok saksbehandlingen betraktelig mer kompleks nå enn for noen år tilbake. Flere kystnæringer skal operere side om side, ulike arter, ulike teknologier og bransjer, og ikke minst hensynet til naturen og økologien.

Fredrik Greger: Jeg er helt enig i at saksbehandlingen går altfor tregt. Det er enorm forskjell mellom politiske ambisjoner og faktisk gjennomføringsevne i byråkratiet. I en næring som er både sesongbasert og markedsdrevet, koster tid penger. Forsinkelser hindrer innovasjon, investeringer og vekst. Hvis Norge mener alvor med å satse på havet, må vi få på plass langt mer effektive prosesser.

Aino Olaisen: Forvaltningen av norsk havbruksnæring er også etter min mening altfor sen. Det tar rett og slett for lang tid å få en sak ferdigbehandlet, noe som kompliserer driften og hemmer innovasjon. Til og med enkle saker tar lang tid. Ofte er regelverket også motstridende. Jeg er oppriktig redd for at næringen kan tape konkurransekraft på sen saksbehandling.

Sondre Eide: Eg er einig i at saksbehandlinga ofte tek for lang tid. Eg håpar politikarane tek ein grundig gjennomgang og ser på moglegheiter for å effektivisere og modernisere saksbehandlinga. Korleis det konkret bør gjerast har ikkje eg noko fasitsvar på, men å samle mange funksjonar og mynde i eit felles havbruksdirektorat er ein spennande tanke.

Frank Bakke-Jensen kan forsvare Fiskeridirektoratet så godt han bare kan. Vi tror dessverre at fiskeriforvaltningens og fiskeridirektoratets status i sjømatnæringen er dårligere enn på lenge. (Foto: F.dir)

Spørsmål 3: Ved å øke den ordinære selskapsskatten i Norge fra 22 til 28 prosent, kan man ifølge NHH finansiere en avskaffelse av formueskatten. Er det en god idé?

Einar Helge Meløysund: Det er en kjempegod idé å avskaffe formuesskatten. Men om man må øke selskapskatten så mye som fra 22 til 28 prosent for å kompensere statens inntektstap er jeg mer usikker på. Det høres mye ut.

Carl Aamodt: Det fremstår klokere for meg å beskatte penger man tjener enn å beskatte illikvide eiendeler og arbeidende kapital. Jeg vil likevel holde fast ved at vi på et tidspunkt blir nødt til å ta et oppgjør med kostnadene i offentlig sektor. Er omfanget bærekraftig gitt en reduksjon av inntektene fra petroleumsindustrien og et skattenivå som jager kapitalen ut av landet? Jeg er redd vi står overfor en krevende oppgave med å bringe dette i hop. Det kreves som kjent god rygg for å bære gode dager, og gode dager har vi som nasjon i sannhet hatt.

Ingvild Dahlen: I følge de samme professorene fra NHH er det ingen god politikk å avskaffe formueskatten. Det vil kun gjøre de rike enda rikere og øke ulikhetene i Norge ytterligere. De foreslår en skattereform der man øker bunnfradraget, senker satsene og har flere enn to formuesskattesatser. Kanskje det er en vei å gå i første omgang.

Fredrik Greger: Nei, det er overhodet ikke en god idé. Å øke selskapsskatten fra 22 til 28 prosent vil ramme verdiskaping, investeringer og konkurranseevne i næringslivet, også for bedrifter med lav eller ingen formue. Formuesskatten er klart urettferdig for norske eiere sammenlignet med utenlandske, men å gjøre norske selskaper mindre konkurransedyktige for å bøte på dette løser ikke problemet. Vi burde heller fjerne formuesskatten på arbeidende kapital og skjerme investeringer som skaper arbeidsplasser.

Aino Olaisen: Ja! Det blir rettferdig for alle selskaper, uavhengig av hvem som eier dem. Det er en merkelig praksis at norske eiere beskattes hardere enn utenlandske. Det å betale selskapsskatt vil også bli lettere for et selskap å bære, da man kun betaler skatt i årene med overskudd. Man tvinges ikke til å tappe selskapene for midler i år der man ikke tjener penger, eller enda verre — går med underskudd.

Sondre Eide: Det samla skatte- og avgiftstrykket er for høgt i Noreg. Ei avskaffing av den særnorske formuesskatten burde vere mogleg å finansiere som eit reelt skattekutt, og ikkje gjennom rein skatteveksling med selskapsskatten. Noreg bør ha eit skattesystem der norske eigarar ikkje har høgare skatt enn utanlandske eigarar, samstundes som vi stimulerer og tiltrekk oss risikokapital til investeringar, innovasjon og utvikling. Sjølvsagt skal dei med sterkast rygg bere den tyngste børa, men knekk desse ryggane blir det ikkje mykje att til å byggje eit velferdssamfunn i framtida.