BJØRG METTE HOLMEFJORD ANTONSEN

Akkurat i det bladet sendes til trykkeriet, mandag 17. desember, kommer meldingen om at månedens intervjuobjekt og de øvrige eierne av Bolaks Group AS har forpliktet seg til å selge alle sine aksjer til Alsaker-konsernet.

Det ble altså med de 50 årene som selvstendig familiebedrift. Men det fikk vi ikke vite noe om i forbindelsen med dette intervjuet — i og for seg naturlig nok. Slike avtaler blir jo alltid holdt hemmelig til alt er på plass. Så kan heller ikke Bjørg Mette Holmefjord Antonsen si så mye enda. Frem til konkurransemyndighetene avgjør om kjøpet kan gjennomføres, har alle involverte fått munnkurv. Det forklarer også hvorfor vi ikke har spurt noe om hvorfor Bolaks blir solgt, og heller ikke om hvordan det vil påvirke selskapets fremtid. Det beklager vi. 

Forøvrig gratulerer til Gerhard Alsaker som nå vil lede et selskap med en årlig produksjonskapasitet på over 50.000 tonn laks og ørret. Med det rykker Alsaker opp i det absolutt toppskiktet av norsk sjømatnæring. 

Bolaks markerer like fullt 50-årsjubileum og er med det blant våre eldste familiedrevne oppdrettsbedrifter. Også månedens intervjuobjekt kan markere 50 år som fiskeoppdretter!

Det begynte så smått på 1960-tallet. Bussjåfør Magne Bolstad i Fusa kommune sør for Bergen startet forsøk med oppdrett av laks. Det var prøving og mye feiling. Tidlig på 1970-tallet tok han kontakt med Reidar Holmefjord, som drev brislingfiske. Bolstad trengte hjelp til å få flyttet noen fisk fra jorddammer og ut i sjø. Reidar Holmefjord ble veldig interessert i hva Magne Bolstad drev med. Det var mange og lange diskusjoner i telefonen på kveldstid, der Reidar og Magne utvekslet erfaringer. Når Magne ringte Reidar på kveldstid, ble det ropt fra den som tok telefonen: Pappa, det er «kjæresten» din som ringer igjen!

18. desember 1975 så AS Bolaks dagens lys i Eikelandsosen. Stifterne var brødrene og brislingfiskerne Reidar og Trygve Holmefjord, samt Magne Bolstad og Håkon Skare. Reidar og Trygve hadde aksjemajoriteten, mens Bolstad som satt på det meste av kunnskapene fikk æren av å gi navn til selskapet. Håkon solgte seg ut allerede i 1976 og startet egen oppdrettsvirksomhet. Da kom den tredje og eldste av Holmefjord-brødrene med på eiersiden Egil. Han drev butikk. 

Magne Bolstad solgte seg ut etter noen år og i 1991 ble det gjennomført et generasjonsskifte i selskapet. Eierskapet ble ganske likelig fordelt mellom 12 søskenbarn. Siden har nye familiemedlemmer kommet til, og nå har Bolaks ganske mange aksjonærer. Om noen av leserne skulle lure er tidligere fiskeridirektør Liv Holmefjord også med på eiersiden. Hun er datter til Trygve Holmefjord og følgelig kusine til månedens intervjuobjekt.  

I desember fyller Bolaks 50. Det er i seg selv ingen bragd, men for å ha drevet med fiskeoppdrett er det likevel imponerende. De senere årene har det stort sett gått bra, og de økonomiske resultatene har vært gode. Men alle som har holdt på så lenge som månedens intervjuobjekt vet at det ikke alltid har vært slik, og at det skifter fort.

På det meste var det over 700 selvstendige matfiskeoppdrettere i Norge. I dag er det under 80. Avskallingen har vært enorm. Det er ikke mange selskaper som har drevet sammenhengende siden 1970-tallet. Osland Havbruk begynte alt i 1965 og står i en liten særstilling. MOWI kan skrive sin historie som AS tilbake til 1969. E. Karstensens Fiskeoppdrett ble etablert i 1970 og Blom Fiskeoppdrett kom i 1971. Det gjorde også Tombre Fiskeanlegg. Eide Fjordbruk og Lovundlaks ble begge stiftet i 1972, Erviks Laks & Ørret og Måsøval startet i 1973 og altså Bolaks i 1975. Samme år ble også Emilsen Havbruk etablert. Ellingsen Seafood kom i 1976. Det gjorde også Kvarøy Fiskeoppdrett. I 1977 kom Sinkaberg Fiskeoppdrett og i 1979 Troland Fiskeoppdrett.

Bjørg Mette Holmefjord Antonsen — Bjørg i dagligtale — må likevel være en av de ytterst få som har jobbet sammenhengende som fiskeoppdretter helt siden midten på 1970-tallet.

MÅNEDENS INTERVJUOBJEKT ble født 12. februar 1960. Dermed slipper vi å spørre om alderen. Det var forøvrig dagen før Frankrike sprengte sin første atombombe — to hendelser som neppe hadde noe med hverandre å gjøre. Elvis Presley toppet de internasjonale hitlistene med «It’s now or never», mens Nora Brockstedt solgte mest plater i Norge med «Er du glad i meg ennå, Karl Johan». «Jorden rundt på 80 dager» trakk fulle kinosaler, den første p-pillen kom på markedet og 1. oktober ble bilsalget omsider frigitt. For første gang på 20 år kunne hvem som helst kjøpe bil i Norge. Håkon Brusveen tok OL-gull på 15 km i Squaw Valley i USA, mens Peder Lunde jr. og Bjørn Bergvall tok gull i seiling under sommer-OL i Roma — Norges eneste medalje. Og så kan vi kanskje ta med at den engelske skuespilleren Hugh Grant ble født.  

Månedens intervjuobjekt vokste opp i Eikelandsosen, den gang kommunesenter i Fusa kommune. Hun hadde en eldre bror og fikk etter hvert to yngre søstre. 1. januar 2020 fusjonerte Fusa og Os til Bjørnafjorden kommune, og tok Osøyro som nytt kommunesenter. Eikelandsosen ligger innerst i Eikelandsfjorden vel fem mil sørvest for Bergen. Her bor det i dag noe i overkant av 500 mennesker. Foreldrene var Reidar og Kristina Holmefjord. Reidar drev brislingfiske med egen båt, Kristina var utdannet barnepleierske.

Etter barne- og ungdomsskole i Eikelandsosen tok vårt intervjuobjekt naturfaglinjen på gymnaset i Øystese. I alle ferier og helger jobbet hun i familiebedriften. I 1979 giftet hun seg  med Per-Kåre Antonsen, som foruten å ha vært med på  brislingfiske også jobbet i Bolaks.

— Etter gymnaset og en kort mammapermisjon, begynte jeg for fullt i Bolaks, innleder Bjørg. — De første årene jobbet jeg som røkter både med stamfisk, settefisk og matfisk. Fra 1987 til 1996 var jeg produksjonsplanlegger og deretter produksjonsleder frem til 2001, da jeg overtok som daglig leder i Bolaks. Da vi etablerte Bolaks Group AS i 2022 som morselskap for alle våre aktiviteter, ble jeg konserndirektør samtidig som jeg beholdt jobben som daglig leder i Bolaks. Det varte frem til januar 2023 da Karina, den eldste av mine to barn, overtok som leder av konsernet og som min sjef. 

Gjennom 1980- og 1990-tallet tok jeg både Handelskole og fagbrev i akvakultur ved siden av full jobb. Jeg studere også ledelse på BI. I 2010 fullførte jeg Solstrandprogrammet, så det har blitt en del faglig påfyll. Hele tiden har jeg jobbet i Bolaks. Nå har jeg bestemt meg for å sette strek. 18. desember, på Bolaks sin 50-årsdag, går jeg av som daglig leder. Men jeg blir med litt i 2026 for å rydde ut mine ting. Da har jeg jobbet i over 50 år i selskapet, og det er en tid for alt. Jeg har ingen planer om å bli en slags syvende mor i huset, og gleder meg til å nyte pensjonistlivet sammen med min mann, som pensjonerte seg for noen år siden etter å ha jobbet 40 år i Bolaks. 

Opp gjennom årene har jeg også hatt en rekke styreverv utenom familiebedriften, blant annet i VESO, Akvaforsk Genetics Center og SalmoBreed. Jeg har også hatt en periode som varamedlem til styret i Vestnorsk Havbrukslag. Og i 2022 ble jeg faktisk kåret til Årets Bjørnafjording. Det kom helt overraskende og var veldig kjekt, innrømmer hun.

Å spørre om hvorfor månedens intervjuobjekt begynte i Bolaks er  bortkastet. Hun vokste jo opp i selskapet. Men var hun i tvil om å overta ledelsen?

— Far ledet Bolaks frem til 1986. Da overtok Håvard Bakke som sjef. I 1990 leverte han stafettpinnen videre til Arild Roar Rasmussen, før jeg overtok i 2001. Det føltes veldig rett og naturlig.

— Hva har du likt best å jobbe med?

— Alle de flotte folkene i selskapet samt alle de jeg har møtt opp gjennom årene. Og så har jeg alltid likt å drive med stamfisk og rognproduksjon. Det har vi holdt på med siden starten, en virksomhet som har ligget mitt hjerte nær. SalmoBreed var i realiteten en videreføring av Bolaks. I 1975 var det ikke så lett å få fatt i rogn, så den måtte vi produsere selv. Vi valgte ut de største og fineste laksene til stamfisk, og var med på å stifte Norsk Lakseavl i 1986, eller det som nå heter AquaGen. I 1985 dekket Bolaks ca. 30 prosent av det norske rognmarkedet. Vi valgte  å fortsette med rogna fra vår egen stamfisk i tillegg til at vi fikk avlsrekrutter fra Aqua Gen. Vi var ikke alltid så fornøyde med det materialet vi fikk fra AquaGen og i 2001 solgte vi oss ut av selskapet, allierte oss med Akvaforsk Genetic Center på Sunndalsøra og stiftet SalmoBreed. Fra starten var Tombre Fiskeanlegg og Osland Havbruk med på laget. Da Tombre etter kort tid trakk seg ut, kom både Sjøtroll — i dag eid av Lerøy, og Grieg Seafood inn på eiersiden. Alle produserte vi stamfisk med hjelp av den kunnskapen som kom fra genetikerne i Akvaforsk. I 2014 ble vi enige med Lerøy, Osland og Grieg om å selge SalmoBreed til Benchmark Genetics. Siden har Bolaks drevet produksjon av rogn på lisens under Benchmark. I alt har vi vært med på å avle frem 12-13 generasjoner av laks. De tre viktigste avlsegenskapene har vært vekst, robusthet og overlevelse.

— Hva har ikke vært så artig å jobbe med?

— Problemer knyttet til svak og syk fisk. Lakselus! Gjennom 50 år har vi vært med på det meste. Før vaksinene kom kunne vi miste så mye som 50-60 prosent av fisken. I 1987 og 1988 mistet vi nesten 70 prosent på grunn av ILA, eller Bremnes-syndromet som det ble kalt den gangen. Men far krummet nakken og sto på. Det har vært mange opp og nedturer, og mange våkenetter når biologien har gått oss imot.

— Har du en lederfilosofi?

— Jeg vet ikke om jeg vil kalle det en filosofi. Men jeg har vært opptatt av å gi folk tillit og ta ansvar for det de jobber med. Noen vil kanskje si at jeg er kontrollerende, men jeg har alltid likt å vite hva som skjer og kanskje stille de dumme spørsmålene.

— Hvor mange reisedager har du normalt per året?

— Ikke så mange. Kanskje 20-30. Og etter korona nesten ingen ting. Nå har vi jo lært oss å bruke Teams.

— Hvorfor gir du deg?

— Jeg har jobbet veldig mye og har en mann som har ventet på at jeg skulle pensjonere meg. Nå er tiden inne. Forhåpentligvis blir det endel reising og så har jeg jo en gammel far som vi er mye sammen med.

— Er det vemodig?

— Nei, ikke på noen måte. Og jeg skal ikke løpe rundt i korridorene for å styre.

— Hva er du mest fornøyd med av det du har oppnådd?

— At jeg kan fortelle den flotte historien til Bolaks. Vi har lagt stein på stein og produserer nå 60-70 millioner middager hvert eneste år. Det er et fantastisk selskap.

— Er det noe du gjerne skulle ha ugjort?

— Selvfølgelig. Vi har ikke gjort alt rett, og har heller ikke lykkes med alt vi har forsøkt oss på. Noe annet ville vært oppsiktsvekkende når man har drevet et selskap gjennom 50 år. Men i det store og hele har vi lykkes og jeg går ikke rundt og ergrer meg over ting vi kunne ha gjort bedre eller annerledes. Noe av det jeg er mest stolt over, er fødselshjelpen til Fusa videregående skule i 1986. Den første klassen fikk rom i tredje etasje i vårt hovedkontor på Lammaneset. Da skolen flyttet inn i nye lokaler i 1996 var det flere klasser og over 120 elever her hos oss. I dag er det over 300 i den nye skolen inne i sentrum av Eikelandsosen.

— Er det noen i næringen du virkelig har sett opp til?

— Kanskje mer før i tiden. De som var med på å bygge opp denne flotte næringen. Jeg har alltid sett opp til far. Uten han hadde det ikke vært noe Bolaks.  

AKKURAT HVEM SOM KOM PÅ IDEEN skal være usagt. Men alt i 1965 leste Magne Bolstad en interessant artikkel i et ukeblad om den nye næringen fiskeoppdrett. Noen år senere satt han yngel i noen jordkummer på land, og trengte hjelp til å flytte dem ut i sjøen. Han kontaktet Reidar Holmefjord, og resten er historie:  

— Fra start hadde vi en konsesjon på 5.000 kubikkmeter — HFS-14. Den første fisken ble slaktet i 1976 og solgt til Bergensmeieriet. I 1977 bygde vi eget slakteri i Naustdalen, som ble tatt i bruk i 1978. I 1977 økte også matfiskkonsesjonen til 8.000 kubikkmeter. Far og onkel måtte ordne alt selv. Som brislingfiskere var de vant med nøter og det kom godt med. Vi drev med stamfisk og yngelproduksjon fra første dag, men trengte noen som kunne produsere smolten. I 1978 var vi derfor med på å etablere Sævareid Fiskeanlegg AS i Sævareid sammen med Stolt Seafarm og ytterligere 31 eiere. Da ble vi selvforsynt med smolt. Dette anlegget ligger 15-20 minutter med bil fra hovedkontoret på Lammaneset, og er i dag et  datterselskap i Bolaks Group. Her har vi tilgang til mer vann per minutt enn hele Oslo by, forteller Holmefjord Antonsen, og fortsetter: 

— I 1982 kjøpte vi Osen Fisk i Kvinnherad og doblet konsesjonsvolumet. Denne matfiskkonsesjonen ble flyttet til Eikelandsosen. Samme år kjøpte vi tomta på Lammaneset, der vi etter hvert bygde smolthall, slakteri/pakkeri, klekkeri, notbøteri og kasselager. Her har vi også hatt hovedadministrasjonen de siste 40 årene, forteller månedens intervjuobjekt. — Laksen har hele tiden stått i fokus. Noen år prøvde vi oss også med matfiskoppdrett av ørret, men det valgte vi å gå bort i fra. I dag er det bare laks — rogn, smolt og matfisk. 

I 1990 kjøpte Bolaks Lygrepollen Smolt. Det ble omdøpt til Nystølen, og her driver Bolaks i dag sin stamfisk- og rognproduksjon. Året før fikk Bolaks en ny stamfiskkonsesjon sammen med Vestnorsk Havbrukslag. Det frigjorde plass til økt matfiskproduksjon. FOS-konkursen i 1991 kostet selskapet 11-12 millioner kroner — et hardt slag. Etter konkursen var Bolaks med på etableringen av Norway Royal Salmon AS, men har senere solgt seg ut. I 1993 overtok Bolaks også konsesjonen til Hjertnes Fisk og i 1998 gikk man sammen med Blom Fiskeoppdrett om å kjøpe de to konsesjonene til Radøy Laks.

Etter å ha drevet konsesjonene i lag frem til 2004 splittet eierne selskapet og tok hver sin konsesjon. I 2002 kjøpte Bolaks ytterligere to konsesjoner — Matland Fiskeoppdrett og Håvik Dambruk. I 2004 ble selskapet Sævareid Kraft AS etablert på Sævareid. En tidligere kraftstasjon på stedet brant ned, Bolaks overtok tomta og vannrettene og bygde nytt kraftanlegg. Det åpnet i 2006. Selskapet heter i dag Bolaks Energy AS, og er en del av konsernet. I regi av dette selskapet søkte man også om å få bygge en kraftstasjon i Eikelandsosen, men det ble avslag. I 2013 overtok så Bolaks driftsansvaret for Ewos Innovation to matfiskkonsesjoner i Bjørnafjorden. To år senere fikk man kjøpe konsesjonene. 

VI SKAL IKKE GÅ SÅ MYE I DETALJER om kjøp av konsesjonskapasitet. I dag har Bolaks i alt 10 matfiskkonsesjoner med til sammen 7.800 tonn i MTB. Etter to nedtrekk på grunn av rød farge i produksjonsområde 3 er den aktive MTB-en 7.074 tonn.

— Sævareid Fiskeanlegg har løyve til å produsere 4.370 tonn fisk per år. Dette selskapet har i dag en årlig smoltproduksjon på 9-10 millioner fisk. Vi bruker mye av smolten til egen matfiskproduksjon, men selger også noe til Lingalaks, Tombre Fiskeanlegg og andre. Videre har vi to stamfiskkonsesjoner med til sammen 1.560 tonn i MTB. Vi har også fått en landbasert konsesjon på 10.000 tonn postsmolt, men har ennå ikke begynt å bygge. Den 36 mål store tomta i Samnøy Industriområde 11 kilometer nordøst for Eikelandsosen er ferdig planert, men hvorvidt vi bare vil satse på postsmolt eller også matfisk, er ikke bestemt. Dette er et prosjekt som vil koste mye mer enn 1 milliard kroner, og det gjelder å tenke seg grundig om, sier Bjørg.

I dag er alle aktiviteter samlet i morselskapet Bolaks Group AS, som i fjor omsatte for vel 1,4 milliarder kroner. Resultatet før skatt var 312 millioner. I 2023 var omsetningen vel 1 milliard og overskuddet 191 millioner. 2024 var med andre ord et rekordår både hva gjelder produksjon av matfisk og smolt. Fallende laksepriser og noe lavere produksjon i 2025 trekker høyst sannsynlig både omsetning og resultat ned.

Under morselskapet ligger datterselskapene AS Bolaks, som står for matfiskproduksjonen, AS Sævareid Fiskeanlegg  som produserer smolten, Bolaks Land AS som skal produsere på land, Bolaks Energy AS som driver kraftstasjonen og Bolaks Tomteutvikling AS som tar hånd om selskapets eiendommer. Alt er eid av familien Holmefjord.

I dag har Bolaks 12 matfisklokaliteter. All fisken fôres fra landanlegget på Lammaneset. I fjor ble det produsert 16.800 tonn laks, regnet i rund vekt. I år blir det litt mindre. Selskapet har alltid noe høyere slaktekvantum i partalls-år. Månedens intervjuobjekt regner med ca. 15.000 tonn matfisk i 2025. Videre produserer konsernet noe i underkant av 10 millioner smolt og 50-60 millioner rognkorn på årsbasis. Det siste på lisens fra Benchmark Genetics. All rogna blir nødvendigvis ikke solgt; noe er sikringsrogn.

— Hva har dere på gang av nye prosjekter?

— Akkurat i øyeblikket bygger vi nytt klekkeri og avdeling for startfôring på Sævareid. Det vil øke smoltproduksjonen. Her er det snakk om en investering på 6-700 millioner kroner. Den første fisken skal ut i anlegget i 2027. Videre driver vi hele tiden normal fornying. Litt frem i tid blir det også aktuelt å starte byggingen av postsmoltanlegget på Samnøy.

— Hva med elektrifisering av sjøanleggene?

— Det gjorde vi oss ferdig med alt i 2021.

— Hva vil du trekke frem som selskapets sterkeste sider?

— At vi har stort fokus på det vi driver med og er i stand til å gi fisken best mulig genetikk og vekstforhold. Bolaks er kjent for å levere kvalitet. Vi har flere fokusområder, også ett vi kaller «frisk fisk og fjord». Her er målet å forbedre fiskehelse og velferd, samt å redusere miljøpåvirkningen på fjorden. Et annet fokusområde er «effektiv produksjon og produksjonskjede». Det gjelder å utnytte de lisensene vi har så godt som mulig. Videre har vi en sterk merkevare som vi ønsker å gjøre enda mer kjent i markedet.

— Kommer Bolaks-navnet forbi Sekkingstad og Bremnes og ut til kundene?

— Ikke så godt som jeg skulle ønske. Det skal vi prøve å gjøre noe med.

— Hva kan du si om lusesituasjonen i år?

— Den har vært forferdelig og verre enn i 2024. Første halvår var bare velstand. Så kom en varm sommer og veldig mye lus. Vi deler en brønnbåt med Bremnes Seashore som vi bruker når vi må behandle mot lus eller AGD. Avlusingsmetoder vi bruker er  ferskvann, lunket vann, spyling og flushing, eller en kombinasjon av disse. Videre har vi luseskjørt og luselasere i en del lokaliteter. Vi begynte med lasere i lokalitetene allerede i 2017 som en av de første i Norge. I dag har vi over 20 lasere og skulle gjerne hatt flere. Men de store børsnoterte selskapene er prioritert, og vi får ikke kjøpe.

— Nedtrekkene av MTB bare fortsetter i PO 3?

— Vel, vi har lave lusetall på fisken og håper på unntak. Vi fikk godkjent unntaksvekst på fire av våre lokaliteter nå i høst.

— Bør selskaper med mange avlusninger og høy dødelighet premieres med unntak?

— Det må du gjerne spørre om. Men Bolaks har ikke høy dødelighet. Sist gang brønnbåten behandlet en merd med 175.000 fisk var det bare en fisk som døde. En! Hyppig lusebehandling er nødvendigvis ikke det samme som høy dødelighet.

— Gangen før døde 50.000 fisk?

— Nei, nei. Vi har ikke hatt slike tall. I 2024 hadde vi en dødelighet på ca. 11 prosent — fire-fem prosent under landsgjennomsnittet. Da har vi regnet på samme måte som Veterinærinstituttet.

— På hvilke områder må dere først og fremst bli bedre?

— Jeg tenker ikke slik. Det gjelder å ha fokus på hele produksjonen og jobbe jevnt og trutt for å bli bedre på alt. 

ETTER 50 ÅR I OPPDRETTSNÆRINGEN HAR man vært med på mange politiske veiskifter — hyppige justeringer og minst like mange mer omfattende endringer i regelverk og havbrukspolitikk. Vi spurte månedens intervjuobjekt om hva hun generelt vil si om det næringspolitiske lov- og regelverket som norske fiskeoppdrettere må forholde seg til?

— Jeg vil ikke mene for mye. Opp gjennom tidene har Bolaks hatt mange gode sparringpartnere, også i det offentlige. Men i dag savner jeg den konstruktive dialogen vi tidligere hadde både med Mattilsynet og havbruksforvaltningen. Alt er blitt så firkantet. Vi har fått for mange regler og forskrifter å forholde oss til. Livet som oppdretter i Norge blir stadig mer krevende og utfordrende.

— Hvorfor er det blitt slik?

— Jeg vet ikke, men det er jo en generell trend i samfunnet. Det er for mange paragrafryttere som skal bestemme og som tror at de selv vet best.

— Er det noe av regelverket du umiddelbart vil fjerne?

— Sikkert mye om jeg får noen dager til å tenke meg om. Rent umiddelbart kan jeg ikke forstå hvorfor det skal være begrensninger på bruk av ferskvann til avlusing. En metode som fungerer utmerket.  Myndighetene sier de er redd for at lusa skal bli resistent. Men alvorlig talt; gjennom tusenvis av år har laksen gått opp i elvene for å avluse seg selv. Regelen om at man kun kan avluse med ferskvann en gang per halvår bør fjernes. Det er en skånsom måte å avluse på. Det var den metoden vi brukte da det bare døde en fisk!

— Regelverket har altså blitt verre?

— Både verre og mer komplisert. Bolaks har ansatt flere folk bare for å passe på at vi forholder oss til de lover og regler som gjelder.

— Du har jobbet under ulike politiske regimer. Hva er best for oppdrettsnæringen; en minister fra høyre eller venstre?

— Det vil jeg helst ikke svare på. Mye kommer uansett an på ministeren selv.

— Du har også drevet fiskeoppdrett under 22 forskjellige fiskeriministre. Hvem har vært den beste?

— Lisbeth Berg-Hansen. Men også hun kunne ha gjort en bedre jobb om hun hadde fått lov til å utføre den og bruke sine egne kunnskaper. Altfor mange fiskeriministre har ikke peiling på hva de er med på å bestemme.

— Har trafikklyssystemet fungert etter hensikten?

— Nei. Vi er blant de oppdretterne som har gått til sak mot staten med påstand om at nedtrekkene i PO3 har vært ulovlig.

— Dere tapte så det sang om nedtrekket i 2020. Hva tilsier at dere skal vinne om nedtrekkene i 2022 og 2024?

— Her er du ikke helt oppdatert. I 2020 var ikke Bolaks med på å saksøke staten i og med at dette søksmålet bare  gjaldt PO4. Vi har alle våre lokaliteter i PO3. Men for å svare på spørsmålet; vi har brukt masse tid og penger på å dokumentere status for villaksen i produksjonsområdene P03 og P04. Dette er dokumentasjon som manglet i 2020. Jeg håper nå at retten kan se helheten i denne saken og ikke bare forholde seg til de svært usikre modellene som  legges frem. Jeg både tror og håper at vi omsider får gjennomslag.

— I Havbruksmeldingen foreslo regjeringen å innføre et forvaltningssystem basert på omsettelige lusekvoter. Hva mener du om en slik løsning?

— Jeg kan ikke forstå hvordan man skal gjennomføre dette i praksis. Ikke bare vil disse kvotene bygge på rent gjettverk; hvordan skal de fordeles mellom aktørene? I Havbruksmeldingen heter det at lusekvotene skal fordeles etter hvert enkelt selskaps samlede MTB. Betyr det at man ikke skal ta hensyn til hvor mye lus de enkelte aktørene har pleid å ha? Nei, dette er altfor dårlig utredet.

— Alle mener at dødeligheten i matfiskmerdene er skremmende høy. Regjeringen har foreslått å innføre en «tapsavgift» per fisk som dør fra 1. januar 2027. Hva mener du?

— Da bør alle som produserer mat få en lignende andel.

— I så fall er det greit?

— Nei. Alle oppdrettere gjør det de kan for å unngå dødelighet. Død fisk gir ikke inntekter, bare utgifter. En slik avgift vil utelukkende gi staten inntekter. Og hvordan skal den virke? Skal vi betale for fisk som dør av maneter eller andre hendelser som oppdretterne overhode ikke kan kontrollere? Igjen; alt for dårlig utredet. Vi har nok avgifter som det er.

— Hva helt konkret er de viktigste tiltakene Bolaks kan gjøre for å redusere dødeligheten i sine merder?

— Sette ut smolt med rett vaksiner, sørge for best mulig levevilkår og godt fôr. Og så må vi ta i bruk alle de virkemidlene jeg nevnte i sted; avlusing, lasere, luseskjørt osv. Målet er å komme under ti prosent dødelighet.

— Hvor langt ned er det realistisk å komme?

— Vanskelig å si. Jeg har holdt på i 50 år og har opplevd år med 60-70 prosent dødelighet før vaksiner var tilgjengelig. Gjennom Bolaks sin historie og i gode produksjonsår har vi ligget  under fem prosent. Jeg tror ikke det finnes en normal.

— Er under fem prosent et realistisk mål?

— Neppe, i dag. Og i alle fall ikke med dagens krav om lave lusetall og uten nye og bedre avlusingsmetoder enn de vi har i dag.

MANGE HAR TATT TIL ORDET FOR å innføre en gunstig konverteringsordning ved overgang fra åpne til lukkede sjøanlegg. Bjørg Mette Holmefjord Antonsen er ikke akkurat boblende entusiast: 

— Først må vi utvikle teknologi som gjør dette mulig. Alt i 2015 begynte Bolaks med produksjon av postsmolt i et lukket sjøanlegg. Regelverket var så strengt at vi måtte slutte. I dag har vi stamfisken i dette anlegget.

— Flere partier på Stortinget krever en slik omlegging snarest?

— Det er mulig, men har Norge all den elektriske kraften som trengs? Det gunstigste for fiskens velferd er at den får leve i åpne merder i sjø. Det er min påstand. Men da må man ha lusa under kontroll.

— Hva tenker du om dyp drift? 

— Vi fulgte spent med for noen år siden, men er veldig glad for at vi ikke hoppet på dette toget. Det er jo like mye lus i dyp drift som i vanlige merder høyere opp i vannsøylen. Det er ganske krevende å avluse når merdene ligger 25-30 meter under overflaten. Vi har ingen planer om å legge om til dyp drift. Vi har heller ikke klart å finne lukkede teknologier som fungerer godt nok.

— Har du troen på landbasert matfiskoppdrett?

— Absolutt. Vi har jo skaffet oss konsesjon for slik drift. Om vi skal produsere laksen på land helt frem til slakting gjenstår å se. Den aller siste fasen vil nok foregå i sjøen.

— Hva med havbruk til havs? Er dette driftsformer Bolaks vurderer?

— Ikke i dag. Det blir dyrt, men på sikt vil jeg ikke utelukke noe.

— Har oppdrettsnæringen fått det omdømme den fortjener?

— Et vanskelig spørsmål. Jeg har lyst til å svare nei, men må samtidig erkjenne at noen ødelegger for andre. Det er også mye misunnelse. Folk tror at vi har fått alt opp i hendene. Det har vi ikke. Bak Bolaks ligger utrolig mye hardt arbeid.

— Men så er dere også blitt styrtrike!

— Det er mulig. Men ikke uten å satse hus og hjem.

— Hva mener du om den jobben Sjømat Norge gjør for sine medlemmer i havbruksnæringen?

— På mange områder bra. Men når det kommer til næringens omdømme gjenstår mye. Vi i næringen forteller gjerne og ofte de gode historiene, men folk hører ikke etter. På dette området kan Sjømat Norge gjøre en bedre jobb, uten at jeg kan fortelle hvordan.

— Mye av suksessfaktoren til norsk lakseoppdrett på 1970- og 1980-tallet var et nært og godt samarbeid mellom aktørene i næringen. Et dette samarbeidet like godt i dag?

— Nei! I starten delte alle alt. Slik er det ikke i dag. Det gjelder også for Bolaks.  

Bjørg H. Antonsen oppriktig talt

---

Se oversikt over alle Månedens Intervju