Leder
Ved et årsskifte
Hva kan vi forvente av 2026?
VI MÅ KALLE EN SPADE FOR EN SPADE. 2025 ble et knalltøft år for «Norsk Fiskerinæring». Det er frustrerende å jobbe så mye for så lite. Når regnskapet foreligger om ikke lenge vil det lyse rødt på nederste linje. Forhåpentligvis ikke mørkerødt, men rødt er rødt! Det er bare andre gang siden vi overtok som redaktør i 1993, og sier mye om hvilket spesielt år vi nå legger bak oss. Målsettingen for 2026 er følgelig enkel; sorte tall på bunn. Krumme nakken og stå på!
Nå er ikke vi alene om minustall. Mange i sjømatnæringen har slitt i det året som nå er i ferd med å gli over i historien. Men rekordhøye priser på førstehånd har mer enn kompensert for de kraftige kvotekuttene. Fiskerne kommer slett ikke så ille fra det. Førstehåndsverdien i fjor var 30,4 milliarder kroner. I år øker den til nesten 34 milliarder — historiens beste. Så nei, fiskerne har det bra!
Solid produksjonsrekord i oppdrettsnæringen i 2025 bidrar også til å kompensere for det meste av prisfallet på laks på rundt 10 prosent. Omsider ser det ut til at også produksjonskostnadene per kilo laks og ørret går noe ned. Alt i alt blir altså 2025 til å leve med, selv om vi i “Norsk Fiskerinæring” er blant dem som helst vil legge året i glemmeboka så fort som mulig.
Hva kan vi så forvente av 2026?
Som vi antyder på forsiden kan det bli et kanonår for oppdrettsnæringen. For egen del spår vi 15-20 prosent prisøkning som følge av en ganske marginal økning i utbudet av laks, om økning i det hele tatt. Det er nok noe høyere enn analytiker-korpset kan enes om. I år vil førstehåndsverdien av laks og ørret beløpe seg til rundt 115 milliarder kroner. Om prisene stiger med 15-20 prosent vil førstehåndsverdien i 2026 øke med rundt 20 milliarder kroner. Det monner godt i regnskapene. Vi tar også sjansen på å spå fortsatt nedgang i produksjonskostnadene, forhåpentligvis til under 60 kroner. Men mye avhenger som alltid av biologien. Naturen må spille på lag, hvilket vi aldri kan ta for gitt. Vi krysser fingrene.
For fiskerne blir det dessverre et solid skritt tilbake. De siste prognosene fra Norges Fiskarlag lyder på rundt 28 milliarder kroner i total førstehåndsverdi. Det tipper vi er basert på relativt konservative vurderinger av prisutviklingen i året som kommer, slik Fiskarlaget har for vane. For egen del tror vi på fortsatt prisoppgang både for torsk og makrell. Men økte priser klarer ikke å kompensere for kvotenedgangen, og noe særlig mer enn 30 milliarder kroner i førstehåndsverdi tør vi ikke å spå.
Men det får være nok gjettverk!
STORTINGSVALGET GIKK IKKE SOM vi hadde håpet. Jonas Gahr Støre og Ap behold regjeringsmakten. Valget ga oss i tillegg en svært krevende parlamentarisk situasjon med flere småpartier på vippen. Stabile og forutsigbare rammebetingelser nevnes av de fleste i sjømatnæringen som den viktigste forutsetningen for å lykkes. Selv om vi til slutt fikk bred tverrpolitisk enighet både om Kvotemelding 2.0 i 2024 og om Havbruksmeldingen i vår, er det slett ikke slik at regel- og rammeverket nå ligger fast. Tvert om gjenstår en rekke tøffe kamper på Stortinget både om det fremtidige forvaltningsregimet i oppdrett, om tilbakefallet av strukturkvoter i flåteleddet og om pliktsystemet til trålerne. Fiskeindustrien og dens fremtidige rammebetingelser har havnet i en skuff, og det er fortsatt uavklart hva myndighetene vil gjøre for å styrke industriens muligheter for lønnsom og forutsigbar drift. Mye henger fortsatt på gjerdet og med fire småpartier som alle ønsker å sette sitt preg på sjømatnæringens utvikling, kan vi nok bare skyte en hvit pil etter den stabiliteten næringens talsperson så sterkt etterlyser.
Et skrekkens eksempel på hvor lite mange politikere skjønner av norsk fiskeripolitikk, er all ståheien i forbindelse med lukkingen av snøkrabbefisket. Verden er enkel. Blir det for mange om beinet, må man sette et tak for deltakelsen. Det har vi gjort en rekke ganger før i norsk fiskerinæring. Da vil noen få konsesjon, andre ikke. Vi skal ikke gå god for at tildelingsprosessen har foregått feilfri, men når politikere og media raser opp om at noen heldige har fått kvoteverdier for hundrevis av millioner kroner gratis — kvoter som de attpåtil kan selge etterpå, skjønner de ikke mye av hvordan verden og fiskerinæringen fungerer. Man kunne selvsagt har lagt fiskerettighetene ut for salg — enten til fastpris eller på auksjon. Men det ville være dypt urettferdig overfor de som tross alt har satset masse penger på å utvikle snøkrabbefisket. Derfor premierer man de som har drevet frem dette fisket inntil det blir lukket. Særlig NRK’s dekning av saken vitner om svært manglende kunnskaper og forståelse.
Med disse litt sprikende ord ønsker vi alle våre lesere og trofaste annonsører en riktig god jul og et strålende nytt år. Vi skal som sagt anstrenge oss enda mer for å lage et leseverdig blad til glede og nytte for dere alle!