Meningspanelet nr. 11/12 – 2025

Spørsmål 1:
Det holdt i 99 år. Nå har Fiskebåt meldt seg ut av Norges Fiskarlag. Hvordan vil denne splittelsen påvirke fiskernes innflytelse overfor samfunn og politikere?

Spørsmål 2:
Hvordan vil du kort oppsummere året 2025 for den delen av norsk sjømatnæring du representerer?

Spørsmål 3:
Hva ser du som de tre største utfordringene for din sektor i 2026?

Spørsmål 1: Det holdt i 99 år. Nå har Fiskebåt meldt seg ut av Norges Fiskarlag. Hvordan vil denne splittelsen påvirke fiskernes innflytelse overfor samfunn og politikere?

Einar Helge Meløysund: Vanskelig å si når vi ikke vet hvordan denne splittelsen vil bli. I utgangspunktet skal vi jo også være sammen i to år til. Om Fiskebåt går ut av Norges Fiskarlag og Nord Fiskarlag og Sør-Norges Fiskarlag blir igjen, vil det i liten grad svekke fiskernes innflytelse. Det kan heller bli en styrke. Går Fiskebåt ut vil jo mange nye kystmedlemmer komme inn i Fiskarlaget. Skulle Fiskebåt og Sør-Norges Fiskarlag gå ilag for å få ut Nord Fiskarlag tror jeg Fiskarlaget vil falle fra hverandre.

Carl Aamodt: Jeg tror fiskerne står sterkest samlet. Men det forutsetter at man er enige og samkjørte i de mest sentrale spørsmålene, og evner å trampe i takt. Styrken i fellesskapet ligger i nettopp det; å tale med en stemme. Dersom man ikke klarer det, kan man ikke «rette opp» slagsiden med en bestemt organisering.

Ingvild Dahlen: Det var et uheldig og trist utfall. Men Fiskarlaget skiller seg kanskje ikke så mye fra resten av dagens samfunn, som er preget av økt polarisering og konfliktorientert debatt. De som er positivt anlagt kan håpe at forutsetningene endrer seg i løpet av de to «separasjonsårene», og at Fiskebåt velger å fortsette samarbeidet. På et generelt plan et det helt klart enklere for politikerne og samfunnet å forholde seg til få representanter fra en samlet næring. Blir splittelsen en realitet, vil det bli enda en organisasjon på sjøsiden å forholde seg til i forbindelse med politiske beslutninger. Politikere har en tendens til å ende opp med beslutninger som samler flest stemmer til neste Stortingsvalg.

Aino Olaisen: Jeg antar at splittelsen har kommet som et resultat av at Fiskebåt ikke synes at deres interesser blir dekket nok i dagens struktur. Dermed vil jeg tro at de gjennom denne utmeldelsen mener de får mer innflytelse og påvirkningskraft. Risikoen for Fiskebåt er at organisasjonen kan få redusert kollektiv tyngde, oppsiden at man kan forhandle mer målrettet for egne medlemmer. Jeg håper for Fiskebåts skyld at man oppnår det man er ute etter, men de må også være obs på risikoen. 

Sondre Eide: Det kjem heilt an på korleis dei vel å posisjonere seg vidare. Det kan ligge styrke i å stå saman, men det kan og gjere at viktige nyansar forsvinn. Fiskbåt og Norges Fiskarlag kjem heilt sikkert til å halde fram med å arbeide målretta mot politikarar og styresmakter, sjølv om dei formelt går kvar til sitt.

Spørsmål 2: Hvordan vil du kort oppsummere året 2025 for den delen av norsk sjømatnæring du representerer?

Einar Helge Meløysund: 2025 ble et år med små kvoter og gode priser. Det vil også bli husket som et år med store utfordringer i seifisket. Alt i alt et godt år.

Carl Aamodt: 2025 ble et bra år for noen flåtegrupper, et OK år for de fleste og dessverre et dårlig år for noen. Sentrale stikkord har vært høye makrellpriser, gode priser på hvitfisk og  reduksjon/fravær av enkeltfiskerier, f.eks. på tobis, lodde og øyepål.

Ingvild Dahlen: For hvitfiskindustrien har det uten tvil vært et knalltøft år preget av svært høye råstoffpriser, lave kvoter og uro blant våre handelspartnere som blant annet endte med 15 prosent toll på all sjømat fra Norge til USA. Det er stor usikkerhet knyttet til samarbeidet med vår felles part i reguleringene av torskebestanden — Russland. Flere av de viktigste kommersielle artene får ytterligere kvotenedgang i 2026. Og for å toppe det hele, ble det innført reguleringer på datafattige arter som blant annet kveite, brosme og lange. Disse har tidligere ikke vært regulert. I tillegg har norske myndigheter en schizofren holdning til ressurskriminaliteten som foregår i næringen. På den ene siden fremlegger Økokrim en rapport som beskriver stor risiko for økonomisk kriminalitet og resursskriminalitet i næringen. I neste sving har departementet total beslutningsvegring når det gjelder å innføre tiltak og krav til utstyr og teknologi for å bekjempe denne kriminaliteten, og som næringen selv skriker etter å få innført. Dette fører til ytterligere konkurransevridning for de som følger spillereglene.

Aino Olaisen: I 2025 kom endelig havbruksmeldingen alle har ventet på, selv om vi også ser at vi må vente enda noen år før den er endelig landet. Biologisk har året vært preget av en langt bedre vintersårsituasjon enn i tidligere år. Næringen har hatt gode biologiske prestasjoner i sjø, men også store luseutfordringer knyttet til høye sjøtemperaturer utover høsten. Strukturelt ser vi økt konsolidering i næringen. Ellers er næringens omdømme ikke det beste, og har heller ikke blitt bedre i løpet av 2025. Her må alle i næringen ta i et tak, og ikke minst fokusere enda mer på fiskens velferd og trivsel. Dette er helt avgjørende for næringens utvikling.

Sondre Eide: 2025 er året då regjering og storting sørgde for at havbruksnæringa vart kvalifisert til VM gjennom å vedta havbruksmeldinga. Samstundes er det avgjerande å spela i sjølve meisterskapen! Dei andre landa spelar VM i havbruk no, medan vi truleg må vente i fire år. Det held ikkje; då tapar vi. Difor må vi få på plass sterke insentiv for å satsa på nullutslepp allereie i 2026.

Spørsmål 3: Hva ser du som de tre største utfordringene for din sektor i 2026?

Einar Helge Meløysund: Fortsatt kvotenedgang for mange av de viktigste fiskeriene. Usikker markedsadgang for norsk sjømat og store uløste fiskerisaker som må utredes etter Kvotemelding 2.0, blant annet om hjemfallet av strukturkvoter.

Carl Aamodt: Punkt 1 er å få gjennomslag for det som i enkelte flåtegrupper er blitt sårt tiltrengt og helt nødvendig, nemlig fleksibilitet i hvordan man legger opp til driftssamarbeid. Punkt 2 å håndtere den bebudede og alvorlige nedgangen i kvotene på makrell og punkt 3 å bringe realisme inn i klima- og miljøpolitikken. Vi må rette opp i den betydelige slagsiden den særnorske Co2-avgiften påfører den norske fiskeflåten, og til alt overmål med økte utslipp som resultat.

Ingvild Dahlen: Mange av de samme utfordringene som vi har hatt i 2026; ressurskriminalitet, lave kvoter på alle kommersielt viktige arter og svært høye råstoffpriser.

Aino Olaisen: Jeg var inne på det i forrige svar. Omdømme er en kjempestor utfordring for alle i næringen. Det er helt avgjørende å få bedre kontroll på fiskevelferd og miljø for å få bedre rammebetingelser for næringen. Fiskehelse og trivsel er alltid en utfordring, og nye produksjonsformer vil med stor sannsynlighet by på nye utfordringer både for laksen og oss oppdrettere. Oppdrett er en bransje som er avhengig av langsiktige investeringer og av forutsigbare rammebetingelser. Jeg håper at vi gjennom havbruksmeldingen og arbeidet med den kan skape rammevilkår som gir næringen den nødvendige forutsigbarheten og vekstmulighetene.

Sondre Eide: Stagnasjon i insentiv som gjer det mogleg å realisera nullutslepp raskt, ein global handelskrig som eskalerer og manglande føreseielege rammevilkår.

Fakta

Om Meningspanelet

 

 

 

 

 

 

Vis mer