Fisk og Forskning
2020: Et utsiktspunkt i bevegelse
I forrige utgave av «Norsk Fiskerinæring» diskuterer Meningspanelet særskatt for fiskere og oppdrettere. Carl Aamodt, som selv er inne i flere fiskeriselskaper, mener den teoretiske og økonomiske tilnærmingen til spørsmålet bør suppleres med historisk kunnskap. Retten til å fiske ga enkeltaktører rettigheter, men også hele nasjonen et vederlagsfritt grunnlag for å kreve sine andeler av bestandene. I næringen synes man gjerne debatt- og skatteglade landkrabber har liten forståelse for innsatsen som er gjort over tid med å bygge opp de ulike blå næringene.
I neste artikkel i samme blad er det forskeren Bent Dreyer som har ordet. Han minner — blant annet — om betydningen den norske forvaltningen og reguleringen har hatt for overskuddene i fiskeriene. Det blir en annen type historisk perspektiv. Mens næringsaktørene gjerne peker på at resten av samfunnet har en blind flekk for hva fiskere og oppdrettere har gjort for å gi Norge en lønnsom næring og viktige eksportinntekter, mener altså Dreyer at næringen og dens våpendragere kan være blinde for hvor stor glede fiskerinæringen har av fellesskapet og statens ordninger og ressurser. Dette blir man vel ikke enige om rundt neste sving, men forskning og kunnskap som belyser disse spørsmålene hører også med som et grunnlag for debatten og de til syvende og sist politiske avgjørelsene.
Forskerne følger med, først og fremst innen eget felt. Som regel har de også et blikk for verden rundt og en tanke om hva forskningen skal brukes til. I de to neste utgavene av «Fisk og Forskning» har vi stilt ulike forskere spørsmål om tiåret vi er ferdig med, året vi er inne i og om utgangen på tiåret vi har begynt på. I første runde går spørsmålene til Margrete Emblemsvåg, Céline Rebours og Miroslava Atanassova fra Møreforsking og Bjørn Erik Axelsen fra Havforskningsinstituttet.
2020: Et utsiktspunkt i bevegelse
Tidsskiller gir anledning til å se litt på hva som har skjedd, før man prøver å skue frem. Ved inngangen til 2020 har vi faktisk lagt bak oss et tiår samtidig som vi skuer inn i et helt nytt. I de to neste utgavene av «Fisk og forskning» lar vi noen markante forskere se tilbake, fortelle hvor de står nå og hva vi kan vente oss i 2030. I denne runden blir det nye arter, miljøutsatt bunnfisk og klima i endring.
Etter hvert skal vi dykke ned både til sjøpølser, tareskog og mesopelagisk lysprikkfisk. Men vi begynner i dypet utenfor Grønland for å se hvordan fisken der har det ved inngangen til tiåret.
Margrete Emblemsvåg er utdannet marinbiolog fra Universitetet i Bergen i 2009 med spesialisering innen fysiologi og anatomi hos fisk. I Møreforsking inngår hun i faggruppen for ressurser og fangst, der hun blant annet driver forskning innen fiskeri, akvakultur og utnyttelse av marine alger.
— Hva var det viktigste som skjedde på ditt forskningsfelt i 2010-årene?
— Det viktigste er kanskje at man for alvor begynte å se effekten av klimaendringene på livet i havet. På den nordiske halvkulen forflytter artene seg nordover som respons på at temperaturen stiger. Dette virker inn på samspillet mellom artene og medfører utfordringer i forvaltning av de kommersielle artene. Fiskeriene og annen industri forflytter seg inn i områder som kanskje ikke har samme bæreevne. Dette gjelder spesielt i arktiske strøk. Vi trenger mer kunnskap for å sørge for god forvaltning av ressursene og bevaring av viktige økosystem.
— Hva jobber du mest med ved inngangen til 2020-årene?
— Jeg forsker på hvordan dype bunnfisk samfunn (150-1.500 meter) utenfor østkysten av Grønland har endret seg de to siste tiårene. Vi ser at temperaturene har gått opp og at artsrikheten har gått ned. Noen arter øker i antall, andre minker. Vi prøver nå å finne ut om det er endringer i miljøfaktorer som f.eks. primærproduksjon, strømmer og issmelting som kan forklare de endringene vi observerer. Vi ser også på hvordan dette påvirker fiskeriene og forvaltningen.
— Kan vi vente spennende resultater fra deg og dine kolleger i år?
— Det vil komme resultater fra forskningen på endringer i fiskesamfunn over tid og på enkelte arter utenfor østkysten av Grønland. Og på hvordan dette kan relateres til miljøendringer og potensielt klimaendringer. Prosjektet er internasjonalt og heter CLIMA. Partnere er Møreforsking, Thunen Instituttet i Tyskland, Grønlands Naturinstitutt, Havforskningsinstituttet i Norge, Universitetet i Tromsø og Havforskningsinstituttet på Island.
— Hva vil du si om forutsetningene og ressursene for forskningen innen ditt felt i Norge?
— Vi trenger midler og politisk vilje til å utføre denne forskningen. Klima, hav og fiskeri er heldigvis i fokus i Norge. CLIMA ble finansiert av Utenriksdepartementet som del av den bilaterale fiskeriavtalen med Grønland. Norges forskningsråd, som er den største norske finansieringskilden, har et sterkt fokus på hav og klimaendringer i sine utlysninger. Horisont Europa (EUs kommende program) gir også muligheter for store forskningsprosjekter med internasjonale samarbeidspartnere. Vi ønsker å videreføre samarbeidet fra CLIMA-prosjektet og i løpet av våren arrangerer vi to workshops finansiert av Nordisk ministerråd hvor vi skal utvikle nye prosjekter. Det er et stort behov for mer data og forskning.
