Leder
Sideblikk
Myndighetene må på banen:
Fiskevelferd først
Bildet som skapes, er at dyrevelferd er en parentes i fiskeri- og havbrukssammenheng.
Samtidig har det skjedd noe med verden vi opererer i. Aldri før har kunnskap vært så tilgjengelig som nå — og for så mange. Aldri før har verden vært så global, noe miljøkrisen og coronapandemien tydelig viser. Aldri før har flere lurt på hvordan kjøttet og fisken som ligger på tallerkenen hadde det på veien dit.
Det er i møte med dette spørsmålet sjømatnæringens representanter blir glødene engasjerte. Min opplevelse er nemlig at bransjen bruker forstørrelsesglass bak «shadesene». Den søker nye kunnskaper og løsninger, og skaper møteplasser med ønske om konkrete tiltak for å bli bedre.
For hele tiden å sikre en bedre velferd for fisken. Eksemplene er mange, noe finansieringsfondet FHF viser like godt som noe annet. Siden 2014 har fiskehelse og fiskevelferd stått øverst på prioriteringslisten når det utlyses nye prosjekter. Det gjelder både innen fiskeri og havbruk. Prosjektdatabasen bugner over av resultater, funn og forslag til tiltak.
Næringen tar tilsynelatende altså fiskevelferd på største alvor. Gjør myndighetene det?
DA TIDLIGERE FISKERI– og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen ble kritisert i juli 2021 for at regjeringens nye havbruksstrategi ikke la nok vekt på dyrevelferd, svarte han til NRK: «Vi tror på videre vekst. Vi tror at verden trenger mer sunn, norsk sjømat. Men vi påpeker også i strategien at høy dødelighet er en stor utfordring. Jeg opplever at næringen selv er veldig opptatt av dette, nettopp fordi det er en høy økonomisk kostnad for næringen».
En høy økonomisk kostnad!
Det står i sterk kontrast til oppdretter Aino Olaisens ord: «Ettertiden vil dømme oss for hvordan vi behandlet dyrene våre!» Ikke et ord om kostnader der altså.
I april 2018 tok Sjømat Norge, i samarbeid med Dyrevernalliansen og Innovasjon Norge, et initiativ for å etablere felles rutiner for beste praksis på dyrevelferd, og velferdsindikatorer som skulle gjelde for alle. Målet var å samkjøre næringen og kvantifisere velferd. Det er et komplekst arbeid som i dag troner høyt på agendaen. Næringen er tydelig; det skal ikke være et konkurransefortrinn å la være.
I starten av juni i fjor kom det nye sjokkerende opptak fra norske grisehus. Daværende Landbruks- og matminister Olaug Bollestad — nå fiskeripolitisk talsperson i KrF — omtalte svinebildene som grufulle og graverende. Hun varslet en ny stortingsmelding om dyrevelferd, også for kjæledyr og fiskeoppdrett. «Det er 20 år siden sist vi hadde en samlet gjennomgang. Svært mye er forandret når det gjelder matproduksjon på de årene», sa hun den gang.
Den 28. desember i fjor ble det klart at den nye regjeringen viderefører initiativet, og en stortingsmelding om dyrevelferd kan ventes i løpet av 2024. «Om vi ser på havbruksnæringen, har det vært en rivende utvikling, og vår ambisjon er å levere mer klimavennlig sjømat til en verden som trenger mer mat. Nå må forvaltningen henge med», sa Fiskeri- og havminister Skjæran i den sammenheng.
I HURDALSPLATTFORMEN — veiviseren for det nye regjeringssamarbeidet — finner vi ordet fiskevelferd nevnt bare én gang. Under kapittelet «Fisk: Fisken er fellesskapets ressurs» heter det: «For havbruk vil regjeringen legge til rette for forenkling, opprydding i regelverk og bedre samarbeid mellom myndighetene og næringen for å sikre mer helhetlig forvalting, bedre bærekraft og bedre fiskevelferd».
Kapittelet som omhandler villfiske er helt blottet for fiskevelferd, og fiskehelse er heller ikke nevnt.
I motsats har kapittelet «Landbruk: Trygg mat og levande distrikt» et underkapittel viet «Dyrevelferd». Der kan vi lese at «Norsk jordbruk har og skal framleis ha ein dyrevelferd i verdstoppen».
Bildet som skapes, er at dyrevelferd er en parentes i fiskeri- og havbrukssammenheng. Dyrevelferd gjelder først og fremst landbruket. Samtidig snakkes det om fiskehelse og -velferd på inn- og utpust ute i næringen. På land, ved merdene og om bord i fiskefartøyene jobbes det iherdig for lytefri fisk gjennom seleksjonssystemer, for bedre og mer skånsom fangst, produksjon og avlivning. Som en fisker så fint skrev på kommentarfeltet på facebook: «Du må huske at fisken skal være lykkelig når den avlives».
I dag er det mange fisk som lider under hurtig vekst, luseregimer, sykdommer og villfangst. Prosesser tar tid og implementering av konkrete tiltak uteblir. Fiskehelsebiolog og initiativtaker Brit Tørud delte for første gang ut «Fiskevelferdprisen» på Aqua Nor i fjor. «Vinneren må vise til mer enn bare planer, ord og satsinger; det skal munne ut i noe», påpekte hun. La det være en oppmuntring til næring og forvaltning i året som kommer.
Målet må være at norsk sjømatnæring har og fremdeles skal ha dyrevelferd i verdenstoppen.