Sundnes kommentar
Den nye torsken
Fremgangen innen torskeavl har på mange måter vært esset i ermet for dem som vil fremsnakke en ny start for torsk i merd
Skrevet av:
Hans Morten Sundnes
Aldri har vi vel hatt mer å klage på! Strømpriser, andre priser, politikere og talibanere som flyr. Vindmøller til lands og vindmøller til havs. Samer som klager på vindmøller. Vegetarmiddager tredd ned over hodet på folk. Grand prix. Folk som mener ting om vaksine. Kina, USA, Boris og virus. En eller annen sentralbanksjef. Det som skjer på Farmen. De som ser på Farmen. Før var det enkelt. Livet var gjerne en lidelse og landet kanskje i krig. Vi hadde Svartedauden og slikt. Det var ikke noe særlig, men ikke så forstyrrende forvirrende. I gode gamle dager var man gjerne død før man rakk å legge inn en klage på noe som helst. I dag kan man fylle et helt og ganske så langt liv med grynt og sukk, og for noen blir trolig slike nettspredte klagemål det nærmeste de kommer evig liv.
Uvelkommen fremmedtorsk
I min fjord kan man nå også klage på torskeoppdrettsplaner. Jeg skal ikke harselere så mye med dette. Potensielle middagsgjester har gått hardt ut med alt det tam torsk fører med seg av fortøyninger i det vide og det brede, ødelagte fiskeplasser, truede gyteplasser, mulig rømning, mulig sykdom og endatil risiko for å rote borti beholdere med stridsgass fra krigen. Her snakker vi om sunnmørske Voldsfjorden og planene Gadus Group og Sunnmøre Torsk har der. Jeg kunne like gjerne skrevet om Alvestadbukta lenger nord: «Stor torske-motstand», kunne Sunnmørsposten melde over førstesiden 17. januar, og det var altså ikke snakk om en torskerugg som rykket hardt, barn som heller ville ha taco til middag eller noen som ikke likte torsk slik andre misliker vaksinemotstandere. Nei, det dreide seg altså om søknadene alt nevnte Sunnmøre Torsk og dessuten Codlife har der, i Alvestadbukta på Hildrestranda nord for Ålesund. Lokalbefolkningen fra Hildre, Brattvåg og Helland sier fra, og journalist og fotograf hadde fått et utvalg av foreldre og barn fra området til å kose seg med bål og pølse i fjæra på ren trass. I Alvestadbukta er det dessuten kystfiske. Og gytefelt. Fiskarlaget har sagt sitt og mener torsken man henter herfra, skal forbli vill.
I det jeg skal videre til neste avsnitt, kommer NRK Møre og Romsdal opp med en ny sak med samme Gadus Group. Folk i Indre Ålvundfjord i Sunndal er redd for både torsk og is, eller rettere sagt kombinasjonen dersom en fjordis som etter sigende har vært oppe i 45 centimeter, tar knekken på torskeanleggene og slipper de skjeggede fangene fri. Representanten for Gadus Group sier de har anlegg som tåler en vinterstøyt og torsk som gjør lite harme.
Dette er reelle konflikter. Mellom gammel og ny næring, rekreasjon og arbeidsplasser, naturvern og entreprenørskap. Samtidig kan vi si det er andre runde. Andre bølge. Siste forsøk? Forrige torskeboom endte i økonomisk mølje. Nå har vi lært. Og avlet. Og timer kanskje bedre?
Dette med fremgangen innen torskeavl har på mange måter vært esset i ermet for dem som vil fremsnakke en ny start for torsk i merd. For mens Codfarmers og Skei Marinfisk sank til bunns, holdt Nasjonalt avlsprogram i Tromsø og Havlandet Marin Yngel i Florø torskedrømmen og sin egen torsk i live. Etter fire, fem og seks generasjoner med tam torsk, kan det se ut til at den til og med er temmet. Fisken er roligere og utbrytertendensene som preget merdgjengen i det forrige torskeeventyret, mener man at man har fått has på. Før kunne det rett som det var skje at torsken beit seg ut. I tillegg har man altså fått en fisk som vokser raskere, tåler håndtering og er mindre syk.
