Guldens Lupe
Fjæreblomst — Ectopleura larynx
Dyret som først ble misoppfattet som en blomst
Skrevet av:
Ask Sivsønn Gulden
Fjæreblomst er en kolonidannende hydroide — en orden innen nesledyr, som blir inntil 170 mm lang. Hydroidens langstrakte og strågule stammer ender i noe som kan minne om et blomsterhode. I stedet for kronblader som hos blomster, har fjæreblomstens hode tentakler som benyttes til å bedøve byttedyr som f.eks. hoppekreps. Fjæreblomst opptrer i store antall på oppdrettsnøter grunnet tilgjengelig substrat. Det er talt tettheter oppimot 126.000 polypper per kvadratmeter på nøter i Norge og Irland. Begroingen hindrer vanngjennomstrømning, og fiskens gjeller kan bli skadet av hydroidens tilstedeværelse. Tross sitt vakre utseende er det derfor få i næringen som setter pris på fjæreblomsten. I naturen vokser arten fastsittende på diverse hardt substrat som stein, alger eller på andre dyr. Som regel er arten å finne på dyp mellom én og 30 meter, men er også funnet hele 3000 meter ned fra overflaten. Nakensnegl er en av predatorene, men også leppefisk liker smaken av fjæreblomst.
Utbredelse: Fjæreblomst finnes over store deler av verden; østkysten av USA og Canada, store deler av Europas vestkyst, de britiske øyer, hele norskekysten, Østersjøen, Island, Middelhavet og New Zealand.
Menneskemat? Nei, ikke ennå. Men stormaneter, et slags søskenbarn av hydroidene, har vært på den kinesiske menyen i mer enn tusen år. Den globale manetfangsten i perioden 2004-2013 lå i snitt på 756.189 tonn per år.
Navneopprinnelse: Navnet fjæreblomst kommer av at arten er vanlig i fjæra og at den ligner en blomst. De første zoologene klassifiserte fjæreblomsten som en plante grunnet dens blomsterlignende utseende. Det latinske artsnavnet larynx betyr «strupehodet», hvilket trolig skyldes hydroidens lange «hals».
