Ferdigsnakka
Bengt Are Korneliussen
Her blir det mest om snøkrabbe, men også om andre båter og fiskerier og veien dit skjervøyværingen er i dag.
Skrevet av:
Hans Morten Sundnes
Bengt Are Korneliussen er en det svinger rundt. Slik har det alltid vært; da han drev selfangst, eide seismikkbåt, fisket kongekrabbe, dro i gang med snøkrabbe eller dukket opp i en konfliktsak med frostrim i kantene. Her blir det mest om snøkrabbe, men også om andre båter og fiskerier og veien dit skjervøyværingen er i dag.
Bengt Are Korneliussen er på vei hjem fra hytta i Finland når vi får telefonkontakt. Med jevnlige presseoppslag og rettsmøter hjemme i Tromsø er behovet for å koble av i hytteroen og naturen sterk. Følger man med i fiskeripressen, forbinder man kanskje navnet Bengt Are Korneliussen med oppslag om polare krangler og rettssaker. Det er vel ikke til å komme utenom at det har vært en del styr i skjervøyværingens karriere. Men enda flere båter. Den første het nettopp «Skjervøyværing», som han kjøpte da han var 22.
— Alt jeg har, har jeg arbeidet opp for egen hånd. Ingenting er arvet. Og jeg har alltid klart å gjøre opp for meg.
— Men du flyttet til Tromsø?
— Når kjerringa er fra Senja og jeg fra Skjervøy, blir det naturlig å flytte til byen. Men jeg har beholdt kaia og bruket på Skjervøy. Og selv om jeg bor i Tromsø, er og bli jeg skjervøyværing, svarer han. Kona er Signe Korneliussen, som selv er fisker. De driver geskjeften sammen.
Flytter vi blikket fra de mest kranglete oppslagene, er det naturlig å se Bengt Are Korneliussen som ytterkant-gründer; en som ser og satser, og ikke minst en virkelig pionér i snøkrabbefisket. Noen dager før vi tok kontakt, hadde «Arctic Opilio» lagt til kai i Båtsfjord med 45 tonn snøkrabbe hentet fra de klassiske snøkrabbeområdene opp mot grensen til Russland.
