Bok på kroken
Samisk fortid i Lofoten
Skrevet av:
Hans Morten Sundnes
En bok om samer i Lofoten kan ses på som litt på siden i «Norsk Fiskerinæring», også i den faste bokspalten. Lenge var jo det samiske noe svært fremmed og fjernt for den norske majoritetskulturen. Men det er gode grunner til å snu på dette. Det siste, om det fremmede og fjerne, er i ferd med å bli og bør være et tilbakelagt stadium. Med det samme vi åpner for og ser det samiske i historien og landskapet, levnes liten tvil om at de har satt sitt preg og hatt sin plass hele veien. Og dette gjelder selvfølgelig også i Lofoten.
Øygruppen med fiskeriene der ses på som en del av den norrøne og norske historien og nasjonsdannelsen, samtidig som sjøsamene lenge har vært en av gruppene som er viet minst oppmerksomhet. Forfatteren av boken «Samisk fortid i Lofoten», Alf Ragnar Nielssen, mener det er på høy tid å legge en slik forståelse bak seg. Bosettingen var blandet, og ikke minst bidro samene sterkt til fiskeriaktivitetene og utviklingen i de landskjente fiskeriene. Svarthvitt-bildet fra Austnesfjorden i Vågan på side 152 er på mange måter et klassisk Lofoten-bilde med fiskebåter og oppkjøpsbåter under et skreiinnsig tidlig på 1900-tallet. Det uvante er den siste delen av forfatterens billedtekst: «Norske og samiske båter ligger side ved side, slik de hadde gjort siden middelalderen». Så må vi også ta med at historikeren Alf Ragnar Nielssen er en av dem som kjenner fiskerihistorien best. Han hadde også ansvaret for første bind og følgelig de første ti tusen årene i storverket «Norges fiskeri- og kysthistorie».
