Skip to content
Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

5 – 2023

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 5 – 2023

Lukk

Leder

Leder

NF's blå

Guldens Lupe

Meningspanelet

Senad Saric

INGES hjørne

Faste skribenter

Fra toppen

Månedens intervju

Årlige oversikter

Williams kommentar

Hempels kommentar

Faste skribenter

Nye investeringer

Nye investeringer

Fisk og Forskning

På tampen fra Provence

Duellen

Bent Dreyer

Guldens Lupe

Ålegras — Zostera marina

Ålegras er en marin blomsterplante, hvilket genetisk skiller den helt fra de plantelignende makroalgene i sjø, som tang- og tar­earter.

Skjult i den grønne undervannsengen finner vi torskeyngel, ål, nålefisker, sjøørret og kutlinger. Disse forsyner seg av snegler, reker, tanglus og tanglopper som lever i de store engene. (Foto: NIVA)

Skrevet av:

Ask Sivsønn Gulden

Utgave nr. 5

Ålegras er en marin blomsterplante, hvilket genetisk skiller den helt fra de plantelignende makroalgene i sjø, som tang- og tarearter. Gresset danner grønne undervannsenger, festet til bløtbunnen med røtter og rhizomer. Rhizomer i sedimentene er orientert horisontalt, og binder gresset sammen, mens de vertikale røttene sørger for feste. Ålegras får som andre planter blomster under reproduksjonen. Blomstene er grønne som gresset, og sitter på forlengede skudd som vokser i sikk-sakk-mønster oppover vannsøylen.

Forfedrene til ålegras stammer fra landplanter, og før den tid fra grønnalger. Sammen med mangrover og sjøpattedyr føyer ålegras seg inn i den interessante rekken med organismer som har trukket ned igjen i marine omgivelser gjennom evolusjonen. 

Noen sjøgressarter skal inneholde frø som er langt mer rikt på proteiner enn ris. (Foto: Eduardo Infantes)

Undervannsengene forsyner sedimentene med oksygen ved at det tas opp fra omgivelsene via gresset og ned til røttene. Dette er en viktig prosess for liv i sedimentene, ettersom det motvirker anoksiske forhold.

Ålegrasenger spiller en svært viktig rolle for marint naturmangfold ved at de utgjør tredimensjonale strukturer som fungerer som miljø for alge- og dyrearter. I motsetning til tare som danner tareskoger på hardbunn, lager ålegras et miljø med lignende funksjon i bløtbunnsområder. Studier fra Skagerrakkysten har dokumentert rundt 100 arter av algeepifytter og over 150 arter bevegelige dyr, med tettheter opp mot 100.000 individer pr. kvadratmeter i ålegrasenger! Undervannsengene er også viktige oppvekstområder for torskeyngel og andre fiskearter.  

Ålegras utgjør en viktig del av karbonkretsløpet fordi døde individer som begraves i sedimentene «pumper» karbon ut av atmosfæren. Følgelig går ålegrasenger innunder betegnelsen «blå skog». En annen tjeneste ålegras-engene leverer er at de reduserer erosjon ved å redusere bølgekraft før bølgene når land. Slik forsvarer de også korallrev i sydligere strøk.

Utbredelse: 
Ålegras finnes i bløtbunnsområder langs hele norskekysten, og vokser ned til dybder på ca. 10 meter. Nedre voksegrense avhenger av lokale lysforhold, ettersom gresset er avhengig av sol. Det finnes rundt 50-60 sjøgressarter verden rundt. 

Menneskemat? 
Serifolket, en amerikansk urbefolkningsgruppe, høster ålegrasfrø for humant konsum. Noen sjøgressarter skal ifølge studier ved Universitetet i Cádiz besitte frø som inneholder 50 prosent mer protein enn ris, samt rike mengder omega-6 og omega-9-fettsyrer. Selv om ikke ålegras er rødlistet, er habitatet listet som sårbart etter OSPAR-konvensjonen. Følgelig må eventuell utvinning av ressurser foregå på en skånsom måte. 

Navneopprinnelse: 
Zostera, oversatt fra gammelgresk: belte. Marina, oversatt fra latinsk: fra sjøen. Ålegras kan altså knyttes til gressets ålelignende fremtoning.

Relaterte saker

Kampen om råstoffet føles ikke rettferdig når naboen nesten uansett kan tilby en krone eller mer for fisken med penger hentet fra grunnrente på fiskeri eller oppdrett.

Leder
Guldens Lupe

Littoralbassengbunn

Hvorfor skrive om disse pyttene vi plasket i som barn?
Ferdigsnakka

Næring på ville veier!

— Det aller mest påfallende ved næringen er at det faktisk er...
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Viktige og tankevekkende historier - rett i innboksen din.

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Vi sender ut nyhetsbrev 1-2 ganger i måneden. Vårt fokus er å gi deg innsikt og oversikt over viktige saker og hendelser.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå