Tittelen holder selvfølgelig ikke vann. Kunstig intelligens fôres ikke med fisk og skalldyr, men tar grådig til seg av tilgjengelig informasjon og fordøyer den på et par blunk. Vi er ikke overflødige ennå, men KI-tjenesten ChatGPT svarer på det meste, også når det tunes inn på norsk sjømat. Og det er mest godord.
Å intervjue et teknologiprodukt har lenge vært en svært fjern tanke. Selv etter at telefonene ble rimelig smarte, har det ikke vært grunn til å forvente særlig meningsfulle svar utover ordforklaringer. Etter at teknologien ble atskillig mer enn ganske smart, begynte problemstillingen å snu på seg. Ville vi i det hele tatt begynne å befatte oss med en hjerne som kan sies å ha mye større kapasitet enn vår egen — og som bare er i startgropen? Kan den alt ha investert i sjømatnæringen og vil snakke den opp? Risikerer vi å bli vervet til en privathær i Kongo? Å få skolestilene fra sjette klasse publisert? Kan den ta over «Norsk Fiskerinæring»?
Vi aner virkelig ikke hva Kunstig Intelligens (KI) kan være i stand til. Den tenker litt som oss, men ikke helt. Flere oppegående mennesker har bedt om at vi alle setter videre utvikling av denne teknologien på vent. Samtidig er KI allerede ute blant oss.
Det ideelle forskningsforetaket OpenAI har som formål å fremme «alminnelig» kunstig intelligens; med andre ord å overvåke utviklingen av «menneskelik intelligens» for å sikre et resultat som gavner hele menneskeheten og unngår globale katastroferisikoer. De lanserte tjenesten ChatGPT i november i fjor. GPT er et akronym for «generative pre-trained transformer», så er det også sagt.
