Hva nå, Fiskarlaget?

BALLEN KUNNE VÆRT LAGT DØD. 

Det skjedde ikke. Fiskebåt dro til Landsmøtet i Trondheim med to krav. For det første å få til en tredeling av makten i Norges Fiskarlag. Hver av de tre medlemsorganisasjonene — Nord Fiskarlag, Sør-Norges Fiskarlag og Fiskebåt — bør ha 23 delegater i Landsmøtet og fem medlemmer av Landsstyret. Dernest at alle fremtidige vedtak i Norges Fiskarlag om endringer av ressursfordelingen skal kreve minst 2/3-dels flertall. Med andre ord; hver av de tre organisasjonene skal ha vetorett i slike viktige spørsmål.

Ingen av delene gikk igjennom. Forslaget om minst 2/3- dels flertall for endringer i ressursfordelingen falt mot Fiskebåts 17 stemmer. Her var det ingen støtte å hente verken fra Sør-Norges Fiskarlag eller Nord Fiskarlag. Dernest fikk vi en nesten absurd debatt om maktfordelingen i laget, som endte med et klart flertall for at de tre medlemsorganisasjonene skal ha like mange medlemmer i Landsmøtet og Landsstyret. Men så, en drøy time senere, presterte Landsmøte å stemme ned forslaget om å endre vedtektene i henhold til det man nettopp hadde vedtatt. Forklaringen er enkel. Landsstyrets fremlagte og enstemmige forslag om lik maktfordeling krevde bare simpelt flertall. Forslaget om vedtektsendring krevde 2/3-dels flertall. Dermed kunne Nord Fiskarlag med sine 29 utsendinger torpedere flertallets ønske. Fiskebåt krevde skriftlig avstemning og fikk synliggjort en viss uenighet i nord. Fire av delegaten nordfra stemte nemlig for vedtektsendringen. Men det var altså to for lite. Usle to stemmer sendte dermed Fiskarlaget inn i en meget usikker fremtid.

HVA SKJER NÅ? 

Det er høyst uklart. Fiskarlagets årsmøteutsendinger kom til Trondheim med et klokkeklart vedtak fra eget representantskap i kofferten: «Fiskebåts fremtidige organisasjonstilknytning må tas opp til vurdering dersom det ikke oppnås et tilfredsstillende resultat på Landsmøtet i 2023.» Selv om det bare manglet to stemmer og selv om Nord Fiskarlag gikk langt i å love at man kan være med på en likedeling av makten fra 2025, møtte Fiskebåt stengte dører. Resultatet var så langt unna tilfredsstillende som det er mulig å komme. Ingen av Fiskebåts to ønsker ble imøtekommet. De kreftene i Fiskebåt som ønsker å forlate Norges Fiskarlag har følgelig fått mye vann på mølla. Ingen kan i dag utelukke at vedtakene på Landsmøtet i 2023 var det som for alvor fikk snøballen til å begynne og rulle. Forsiden av bladet kan meget vel fortelle hva som kommer til å skje.

Nå skal vi vokte oss vel for å fortelle Fiskebåts medlemmer hvordan de bør organisere seg. Det klarer de å finne ut av selv. Men akkurat nå tror vi det vil være smart å sitte ganske rolig i båten. Kvotemelding 2.0 er på vei til Stortinget. I løpet av våren kan vi også få vedtak som fjerner all usikkerhet knyttet til tilbakefallet av strukturkvoter, som starter for fullt fra og med 2028. Vi kan ikke med vår beste vilje se at Fiskebåt har noe å tjene på en opprivende utmeldingsprosess før Kvotemelding 2.0 er ferdigbehandlet og i boks — forhåpentligvis i en boks som gjør alle like misfornøyde. Vi forventer naturligvis et ganske skarpt vedtak på årsmøtet i Fiskebåt 13. februar 2024 — som vanlig på Bristol hotell i Oslo. Det vil sikkert også komme mange krasse kommentarer fra talerstolen, men altså intet vedtak om å melde seg ut av Fiskarlaget. Det måtte i så fall være med forbehold om at Nord Fiskarlag heller ikke i 2025 er med på en likedeling av makten. 

HVA SKJER OM FISKEBÅT forlater Fiskarlaget?

Aller først vil det innebære en viss avskalling av medlemmer. Neppe mange, men enkelte rederier vil hoppe over til Pelagisk Forening og derfra jobbe for at denne blir en del av Norges Fiskarlag, hvilket den ganske sikkert vil bli. Videre vil nok endel fartøyer i «stor kyst» og autolineflåten søke seg inn enten i Nord Fiskarlag eller Sør-Norges Fiskarlag. Dernest vil Fiskebåt se seg om etter nye alliansepartnere. Øverst på denne listen står sannsynligvis NHO. Fiskebåt vil neppe få status som egen landsforening. NHO har allerede for mange av dem. Men Fiskebåt kan veldig lett bli en del av Sjømat Norge, kanskje først som selvstendig organisasjon og etter hvert som bransjegruppe på linje med havbruk og industri. 

Så vil spørsmålet alltid være om hvem som har mest å tjene på at Fiskarlaget sprekker. Eller kanskje vi heller skal si mest å tape. I det lange løp tror vi nemlig alle vil tape på en splittelse. I en rekke viktige saker står jo fiskerne skulder ved skulder. De kan selvsagt tale med én stemme selv om de er ulikt organisert, men vi tror at evnen til å gjøre det — og gjennomslagskraften — blir størst om de holder sammen i Norges Fiskarlag. Så vil det alltid være en diskusjon om ressursfordelingen. Den kan man velge å føre fra hvert sitt nes, hvilket til slutt betyr å overlate de endelige beslutningene til politikerne. Eller man kan ta fighten internt, forhåpentligvis finne gode kompromisser og presentere løsninger som det blir mye vanskeligere for politikerne å fravike. For havflåten vil det selvsagt svi å måtte gi fra seg fisk. Men alternativet kan kanskje svi vel så mye. Skatt på ressursrenten!