DET GIKK HELT OVER STYR. Millionene fosset ut. Et selskap tapte ti millioner kroner hver uke i 50 uker på rad. Mange trodde det bare var å kopiere laksen. Det var det ikke. Alt gikk galt. Genetikken, biologien og markedet. Oppdrett av torsk ble kort sagt en katastrofe for de som satset penger. På det meste var det tildelt nesten 400 lokaliteter. I 2012 var det ingen i drift. Milliarder av kroner var borte. Det ble en svært kostbar lærepenge for de som trodde at alle brikker lå på plass for å utvikle et lønnsomt torskeoppdrett i Norge.
Men alle hadde ikke mistet troen. I investeringsfondet FSN Capital Partners i Oslo jobbet to unge økonomer som mente at torskeoppdrett fortsatt hadde en fremtid i Norge. De studerte markedsutviklingen og alle de avls- og biologiske fremskrittene nøye, og i 2019 mente både månedens intervjuobjekt Ola Kvalheim og hans gode venn og partner i FSN, Tor Olav Seim, at tiden var moden for et nytt forsøk. De kontaktet gode forbindelser og klarte å reise den kapitalen som måtte til for å dra i gang et nytt torskeeventyr. Denne gangen ligger det an til å bli noe langt mer enn bare et eventyr.
Skjønt de første fire årene har nesten noe uvirkelig over seg. Fra etableringen av Gadus Group AS i november 2019 til vi hadde denne samtalen med gründer og adm. direktør i Ode AS i månedsskiftet oktober/november i år har jo det meste gått enda bedre enn gründerne så for seg. Yngel og påvekstanlegg er på plass, seks lokaliteter snart i drift, fisken trives og vokser og kundene ute betaler vesentlig mer enn noen dristet seg til å drømme om i 2019. Det har kort sagt vært en solskinnshistorie.
Er det så ingen mørke skyer i horisonten?
Vel, Ola Kvalheim ser ingen akkurat i øyeblikket. Men han vet — like godt som alle andre — at fiskeoppdrett er en krevende business. Mye kan fortsatt gå galt. Skjønt Kvalheim er ikke typen som tegner fanden på veggen!
MÅNEDENS INTERVJUOBJEKT BLE født 11. januar 1992 på sykehuset i Nordfjordeid, og vokste opp på Raudeberg like utenfor Måløy. Der hadde familien vært involvert i fiskerivirksomhet i generasjoner. Han har med andre ord fiskeriblod i årene. 11. januar 1992 kom for øvrig statuen «Sinnataggen» til rette etter å ha vært stjålet fra Frognerparken i Oslo, men det er ingen grunn til å tro at disse to hendelsene hadde noen sammenheng. Det må likevel være tillatt å hevde at den siste nok fikk noe mer offentlig oppmerksom enn den første.
