Grønnsekkdyr — Ciona intestinalis

Grønnsekkdyr er en type kappedyr (tunikat) i klassen sjøpung. Denne primitive formen for dyr er bygget opp av en semitransparent kappe som omslutter to sylindriske hulrom med åpning i endene, såkalt sifoner. Dyrene blir inntil 30 cm lange, og sitter ofte tett i tett på undersiden av bøyer og bryggestrukturer eller mer naturlig på berg. I tillegg er de av undertegnende observert voksende på ålegras. I områder med tilgang på mye organisk materiale, f.eks. i nærheten av kloakkutslipp eller under oppdret-tsmerder, kan den forekomme i svært høye tettheter. Under slike omstendigheter vokser også grønnsekkdyret svært raskt; inntil 15 cm på bare to måneder.

I dyrets ene hulrom strømmer det inn næringsrikt vann som grønnsekkdyret filtrerer for næring ved hjelp av små hårlignende strukturer i gjellesekken kalt cilier. Det andre avlange hulrommet ender i en åpning for avfallsprodukter. I laget mellom hulrommene og kappen finnes kroppsveggen med de indre organene. Selv om dimensjonene er av en ganske annen størrelsesorden, har grønnsekkdyr som oss mennesker en hjerne og et hjerte. De virker kanskje fjernere i slektskap med oss enn f.eks. med krabber og blekksprut, men faktum er at de er nærmere oss mennesker ettersom de er ryggstrengdyr. Kappedyrene er blant våre mest primitive virveldyr, og markerer overgangen fra virvelløse dyr.  

Et annet interessant faktum om grønnsekkdyr er at ett og samme individ både har testikler og eggstokker. De er såkalte hermafroditter (tvekjønnede), og produserer både egg- og sædceller som slippes løs i vannmassene. I vannet fusjonerer kjønnscellene med andre grønnsekkdyrs kjønnsceller, og larver dannes. Larvene er frittsvømmende til de finner egnet substrat, der de slår seg ned. Etter at larvene har bunnslått utvikler de den sylinderformede kroppen, og lever resten av livet som fastsittende, filtrerende organismer.

Utbredelse
Grønnsekkdyr er en veldig vanlig art langs hele norskekysten, samt ved Svalbard. Den er også registrert så langt nord som ved eggakanten nord for Svalbard. Den lever fra grunne områder ned til 500 meters dyp. I artsdatabanken er den omtalt som en kosmopolitt, hvilket vil si at den forekommer over hele verden.

Menneskemat? 
Ja! Det drives oppdrett på grønnsekkdyr i Norge, og produktet skal være rikt på umami. Da denne organismegruppen filtrerer vannet for plankton og næringsstoffer vil oppdrett av grønnsekkdyr kunne «rense» fjorder under høyt trykk fra blant annet fiskeoppdrett og landbruk.

Navneopprinnelse
Selv om grønnsekkdyr kanskje ikke ser veldig grønne ut, skal kappen ha et grønnskjær. I tillegg kalles den for tarmsjøpung eller tarmsekkdyr. Dette grunnet dens avlange, hule og tarmliknende utseende. Grønnsekkdyrets latinske navn, Ciona intestinalis, kan oversettes til «søyle av tarmer».