Meningspanelet nr. 4 – 2024

Spørsmål 1:
Produksjonen av oppdrettstorsk i Norge er i kraftig vekst. Slaktekvantumet er nesten 20-doblet de siste tre årene. I fjor ble det slaktet tett på 12.000 tonn. Er et nytt torskeeventyr på gang?

Spørsmål 2:
Roger Hofseth vil fjerne formueskatten og kompensere statens inntektstap ved å øke den ordinære bedriftsbeskatningen. Hva sier du?

Spørsmål 3:
«Mester i bortforklaringer og unnvikelser. Konstant bakpå og alltid i skyttergraven». Slik beskriver redaktør Øystein Hage i Fiskeribladet bransjeorganisasjonene i laksenæringen. Har han et poeng?

Spørsmål 1: Produksjonen av oppdrettstorsk i Norge er i kraftig vekst. Slaktekvantumet er nesten 20-doblet de siste tre årene. I fjor ble det slaktet tett på 12.000 tonn. Er et nytt torskeeventyr på gang?

Einar Helge Meløysund: Etter hvert som torskekvotene har gått kraftig ned, har oppdrettstorsken økt i volum. Det burde ikke forundre noen. Men jeg tror ikke oppdrettstorsken blir noe «eventyr». Vi får håpe det ikke ender som forrige gang «alle» skulle tjene seg styrtrike på oppdrett av torsk. Det gikk veldig dårlig.

Carl Aamodt: Ja, det tror jeg. Og jeg tror også at oppdrettstorsken vil dra villfisken opp i pris, på samme måte som med laksen. Næringen må imidlertid først og fremst få full kontroll over problematikken knyttet til rømming. Gjør den det, tror jeg oppdrettstorsken kommer til å bære den villfangede torsken i fremtiden — ikke omvendt!

Ingvild Dahlen: Knappe 2 prosent av maten i verden kommer fra havet, så fremtidens matproduksjon bør i økende grad også komme herfra. Norge er og blir en sjømatnasjon med den kystlinjen vi har. Hvis det neste sjømateventyret i Norge blir oppdrettstorsk, er det flott. Så får vi håpe at myndighetene klarer å ligge litt mer frempå i forhold til reguleringsplaner, være litt mer proaktive og legge til rette for god sameksistens for alle arter og næringer som etter hvert kommer til å operere i våre havområder.

Fredrik Greger: Det kan være starten på et nytt torskeeventyr. Teknologien har kommet lenger siden sist, samtidig som forståelsen av biologien til torsken har blitt bedre. Det er fortsatt en vei å gå. Det er vanskelig å få økonomien til å gå rundt. Det trengs flere runder med prøving og feiling for å videreutvikle torskeoppdrettsnæringen i riktig retning. Da må noen være villige til å ta tapene som naturligvis oppstår i en «ny» næring. Vi så det samme i starten av lakseeventyret. Da var det mange som slet.

Aino Olaisen: Jeg håper torskeoppdrett lykkes bedre denne gangen enn ved forrige runde. Frykter imidlertid at endel av de biologiske utfordringene man slet med tidligere, ikke helt er løst ennå. Jeg er uansett forsiktig optimist.

Sondre Eide: Som Ernest Hemingway ein gong sa: «Da tar tid å leva. Som ein kvar anna ting, krev suksess arbeid.» Eg trur torskekvotane framøve og torskenæringa si evne til å levere volum og kvalitet veke for veke vert avgjerande. Eg håpar dei lukkast!

Spørsmål 2: Roger Hofseth vil fjerne formueskatten og kompensere statens inntektstap ved å øke den ordinære bedriftsbeskatningen. Hva sier du?

Einar Helge Meløysund: Jo, det skal jeg si deg: Det er et meget godt forslag!

Carl Aamodt: Det er noe fundamentalt galt med skattepolitikken i Norge. Den syntes å basere seg på et narrativ skapt langt, langt ute på den radikale venstresiden om baroner og fælighet, på hatretorikk og på å jage etter de formuende. Det er trist å se på. Når vi ser konsekvensene — massiv skatteflukt av mennesker som har skattet enorme beløp over flere tiår, kommer finansdepartementet med følgende utrolige ideen: La oss nå mure så høye skattegjerder rundt grensene våre — les «exitskatten» — at vi sikrer oss at verken noen formuende flytter til Norge eller at noen av de utvandrede vender tilbake. Ufattelig!

Ingvild Dahlen: Det høres fornuftig ut.

Fredrik Greger: Formueskatten bør fjernes, uavhengig av bedriftsbeskatningen. Forvaltningen av den norske stats pengekasse må skjerpes og forbedres betraktelig. Vi nordmenn betaler mest skatt i verden! Hvorfor gidder noen å skape verdier i Norge lenger? Gründere i dag jo blir «straffet» med høy beskatning og et krevende system som gjør det svært vanskelig å sette av penger til investeringer som er nødvendig for å vokse. Ringvirkningene av den ekstreme beskatningen er enorme.

Aino Olaisen: Jeg er langt på vei enig med Roger. Slik formueskatten er utformet, må den betales uansett om selskapet eller verdiene man eier kaster av seg eller ikke. Ved å øke selskapsbeskatningen sikrer man at det betales skatt når det er lønnsom drift i et selskap. Det gir bedre trygghet for eierskapet.

Sondre Eide: Hofseth har ei god sak, og formuesskatten er konkurransevridande. Fellesskapet er viktig og me skal betala skatt, men eg trur det er elementært å legge tilrette for at det ikkje bør straffe seg å være ein norsk bedriftseiger av norske bedrifter — heller kanskje motsatt? Ei rekke andre land legg tilrette for eige næringsliv, mens formuesskatten i Noreg gjer det motsatte.

Spørsmål 3: «Mester i bortforklaringer og unnvikelser. Konstant bakpå og alltid i skyttergraven». Slik beskriver redaktør Øystein Hage i Fiskeribladet bransjeorganisasjonene i laksenæringen. Har han et poeng?

Einar Helge Meløysund: Øystein Hage har delvis rett. Med de enorme inntektene og overskuddene som skapes i norsk laksenæring har aktørene etter mitt syn tatt litt for lett på sine utfordringer.

Carl Aamodt: Jeg holder Øystein Hage høyt, men her går han liketil og direkte i «Oslofella». Den som ikke velsigner det kongelige norske finansdepartementets uslukkelige higen etter utkantnorges formuende, er «bakstreverske, lite konstruktive og lite fremtidsrettede». Dersom det over natta kom 25 prosent tilleggsskatt på redaktørlønninger, vil jeg anta at også Øystein Hage hadde kikket seg om etter en passende skyttergrav.

Ingvild Dahlen: I det siste året må jeg ærlig innrømme at jeg synes han har et poeng. Det har vært mange omfattende saker på relativt kort tid, og jeg har ikke vært imponert over uttalelser, forklaringer og bortforklaringer som har fremkommet. Det er mulig arbeidet knyttet til lakseskatten kan forklares med at det fra myndighetenes side var en utradisjonell måte å jobbe på. Det kom som lyn fra klar himmel, og næringen hadde ingen signaler om at det ville komme. Men når det gjelder utfordringer med fiskehelse, lus, biomasse osv. vil jeg anta at aktørene selv er innforstått med den faktiske virkeligheten. De nedslående rapportene og beskrivelsene som har kommet den siste tiden kan da ikke komme som noen overraskelse.  Det burde vært mulig å imøtekomme dette på en mer forberedt måte, og ikke minst vise litt mer selvinnsikt og være tydelig på at næringen har utfordringer som må løses.

Fredrik Greger: Om han har et poeng eller ikke, kan jeg ikke si så mye om. Det jeg kan si, er at jeg tolker Øystein Hages ytring som en oppfordring til bransjeorganisasjonene i laksenæringen om å bli mer transparente.

Aino Olaisen: Det er vel ingen tvil om, at stort sett alle vi som er involvert i laksenæringen kan bli bedre på kommunikasjon og åpenhet.

Sondre Eide: Kritikken frå Øystein Hage er noko organisasjonane må lytta til. Utfordringane i næringa krev visjonær tankegang og leiarskap med handlekraft, handlekraft og atter handlekraft. Næringa må ta denne utfordringa på strak arm, og føre an i kampen for openheit og innovasjon. Det er tid for å vise — frå Oslo til omverda — at me formar framtidas sjømatnæring. Ein må saman setje ny standardar for fiskevelferd, fremje nyvinningar og kommunisere klårt med alle; frå vanlege nordmenn til toppleiarane. Me har ei gyllen næring som Noreg og verda treng. Med den same ydmykheita og pågangsmotet som grunnleggarane på 1960- og 1970-talet, må me ikkje berre kjempe om posisjonar, men samarbeide om å drive innovasjon og utvikling. Utfordringar er til for å løysast!

Dette er meningspanelet:

 

 

 

 

 

Vis mer