LINA BRAANAAS UTNE

14. OKTOBER 1981 BLE KÅRE Willoch utnevnt som statsminister. Han ledet den første rene Høyre-regjeringen i Norge siden Emil Stang etablerte sin andre regjering 2. mai 1893. Snart 90 års tørke var med andre ord over, og forventningene i Høyre var skyhøye, ikke minst til den nye fiskeripolitikken. Finnmarkingen Thor Listau, partiets fiskeripolitiske talsperson på Stortinget, ble  utnevnt som fiskeriminister, og gikk til verket med imponerende iver og engasjement. Det var nesten ikke måte på alt det Høyre nå skulle ordne opp i. Et av Listaus hovedmål var å fjerne eller i alle fall liberalisere konsesjonsloven for oppdrett. Nå skulle det bli mye enklere å starte oppdrett av laks og ørret.  

Men Høyre og Listau gjorde opp regnskap uten vert. Senterpartiet, som ikke ville delta i den nye regjeringen — og da ville heller ikke KrF, hadde ingen ønsker eller planer om å være med på den nye liberaliseringslinjen til Høyre. Og uten Senterpartiets støtte i Stortinget kom man ingen vei. Det ble selvfølgelig enda mindre aktuelt da Senterpartiet og KrF i juni 1983 likevel bestemte seg for å bli med rundt Kongens bord.

Konsesjonsloven for oppdrett skulle ligge fast, uansett hva Thor Listau hadde lovet. Det eneste Willoch-regjeringen lyktes med var å slippe settefiskproduksjonen løs. Det skjedde i 1985, og var noe av det siste Thor Listau rakk før han ble sparket etter stortingsvalget samme høst. Willoch-regjeringen overlevde med et nødskrik, og Senterpartiets Eivind Reiten overtok som fiskeriminister. Han var slett ikke interessert i mer frislipp. 

Liberaliseringen av settefisknæringen utløste et ras av nyetableringer. Etterspørselen etter smolt var enorm, og langs hele kysten ble det planlagt og bygget nye anlegg. At mange av dem var svært lite gjennomtenkte og alt for dyre, skal vi ikke dvele ved her. Poenget er, at dette intervjuet neppe hadde funnet sted uten at Høyre og Thor Listau — for øvrig godt assistert av sin politiske rådgiver Paul Birger Torgnes — hadde besluttet å slippe settefiskproduksjonen fri.

En av dem som var rask med å utnytte denne muligheten, var nemlig Ola Braanaas, far til månedens intervjuobjekt. Han hadde tatt akvakulturlinjen ved Fiskarfagskulen i Austevoll, studert fiskerifag og akvatisk økologi ved Universitetet i Nordland, pedagogikk ved Høgskolen i Oppland og utdannet seg som agronom ved Mo Jordbruksskule i Førde. Der møtte han for øvrig Anne-Sofie Utne, mor til vårt intervjuobjekt. Etter et par år som ansatt i Svanøy Stiftelse, nølte han ikke da sjansen kom.

Allerede våren 1986 — bare 23 år gammel — etablerte han selskapet Firda Settefisk AS, og startet byggingen av et settefiskanlegg ved Norddalsfjorden, som i dag ligger i Kinn kommune. Sagt på en annen måte; dagens Firda-konsern hadde neppe eksistert uten vedtaket i 1985 om å liberalisere produksjonen av smolt. Mange mente at dette var en stor tabbe, og at vedtaket langt på vei førte frem til de store økonomiske problemene i oppdrettsnæringen fra sommeren 1989 og frem til FOS-konkursen i november 1991. For Ola Braanaas og Firda-konsernet var det en guds lykke. Ikke bare kunne han etablere selskapet — de økonomiske problemene i norsk fiskeoppdrett mot slutten av 1980-tallet åpnet også opp for at konsernet kunne starte med matfiskproduksjon. Det skal vi komme tilbake til.  

MÅNEDENS INTERVJUOBJEKT BLE FØDT i Florø tirsdag 26. mai 1987. Da hadde regjeringen nettopp — og omsider — gått inn for Gardermoen som ny hovedflyplass i Norge, «Crocodile Dundee», «Veiviseren» og «Dirty Dancing» fylte kinosalene og Whitney Houston toppet hitlistene med «I Wanne Dance With Somebody». To dager senere — 28. mai 1987, foretok den 18 år gamle vesttyskeren Mathias Rust sin spektakulære landing med et lite Cessna-fly midt på den røde plass i Moskva. Det må være lov til å anta at denne hendelsen preget nyhetsbilde både i Sogn og Fjordane, Norge og verden på en helt annen måte enn den lille nyfødte jenta i Florø. 

Månedens intervjuobjekt vokste delvis opp i Florø, delvis i Leikanger og delvis i Bergen. Hun bodde mest hos moren og litt hos faren. Etter barne- og ungdomsskole i Leikanger og Bergen tok hun videregående i Bergen. Så tok hun et friår og reiste verden rundt, før hun i 2009 begynte på et treårig bachelorstudie i havbruksbiologi ved Universitetet i Bergen. I 2012 studerte hun bedriftsøkonomi på BI i samme by, før hun sommeren året etter begynte å jobbe i Firda-konsernet hjemme på Byrknesøy, først som kvalitetsansvarlig og siden kvalitetsleder. 1. februar i fjor overtok hun som konsernsjef.

— Var du i tvil om å satse på en fremtid i familiebedriften?

— Egentlig ikke. Det lå jo litt i kortene, uten at jeg har følt på noe forventningspress. Jeg hadde relevant utdanning og kjente selskapet godt. Dessuten behøvde det ikke være et valg for resten av livet. Slik sett hadde jeg nok mer tvil senere da det først ble snakk om å etablere seg og bygge hus på Byrknes og deretter overta som konsernsjef. Det var en stor avgjørelse som krevde grundig overveielse. Var det rett for meg som småbarnsmor og var det rett for konsernet?  Nå er disse valgene tatt og jeg angrer ikke. Jeg har en stor lidenskap for Firda Seafood Group, og klarer å gjør prioriteringer som gir meg energi i ledige stunder. Jeg trives veldig godt i en utrolig utfordrende og spennende jobb.  

— Hva liker du best å jobbe med, hva er ikke like artig?

— Et vanskelig spørsmål. Vi dekker jo hele verdikjeden og mye er kjekt ved jobben. Strategi- og organisasjonsutvikling er noe av det jeg liker best. Å sette seg inn i teknikaliteter rundt grunnrenteskatten er ikke like kjekt. Den gir oss jo absolutt ingen ting. Men jeg prøver å ha en positiv innstilling. Man lærer noe i alle prosesser. Ellers svarer jeg nok som mange andre; ensformig rutinearbeid står ikke akkurat øverst på ønskelisten.

— Hva vil du selv trekke frem som dine sterkeste sider som daglig leder i konsernet?

— At jeg kjenner selskapet, produksjonen og de jeg jobber sammen med veldig godt. Og så vil jeg påstå at jeg er god med mennesker. Det er viktig. Men for all del; jeg har fortsatt mye å lære. Jeg har vært tettest på produksjon, både av smolt og matfisk de siste 10 årene, og når det kommer til økonomi, salg og marked er det mye spennende å sette seg inn i.

— Du har jobbet tett sammen med din far i mange år. På hvilke områder er dere like, og hva skiller?

— Min far er en gründer og drivende dyktig forretningsmann. Han er både kreativ og praktisk anlagt, og har gjennom snart 40 år opparbeidet seg en erfaring og magefølelse som jeg ikke er i nærheten av enda. Han har en lidenskap for selskapet og det vi drivet med som ligger utenpå; han snakker rett fra leveren og uten omveier. Jeg er nok mer systematisk; trenger å diskutere og vurdere hva vi skal gjøre. Jeg er også veldig engasjert, men det ligger ikke like «utenpå». Jeg er nok også litt mykere i kantene enn min far. Vi tilhører to ulike generasjoner og preges naturlig av det. Det er altså forskjeller. Men vi er også veldig like på noen områder. Begge har blikk for små detaljer og vil at alt skal foregå skikkelig og ryddig. Vi er dessuten like opptatt av og har en felles forståelse av estetikk, selv om vi har ulik smak.

— Han er styreleder og eneeier, du daglig leder. Samtidig er dere far og datter. Klarer dere å opprettholde en god og fornuftig rolledeling?

— Ja, det vil jeg si; så godt vi kan. Men det er nok ikke til å unngå at jobben blir med hjem og at vi snakker Firda i de fleste familiesammenhenger. Det blir mer jobbsnakk hjemme enn privatliv på jobb, og du skjønner hva jeg mener.

— Til din samboers irritasjon?

— Nei, han synes heldigvis det er artig å følge med. Han har fagbrev i akvakultur og har jobbet i næringen tidligere. Til daglig bytter jeg mellom å sitte på hovedkontoret på Byrknes og driftskontoret på Grima. Det er 10 minutt imellom. Jeg har også hjemmekontor, men bruker bare fem minutter med bil til jobb. Jeg gjør heller det enn å sitte foran skjermen hjemme.

— Hva er din lederfilosofi?

— Ikke noe jeg kan formulere i få og konsise setninger. Jeg har heller ikke bøker om lederskap på nattbordet. Min filosofi er enkel: Gi tillit, vær åpen og nysgjerrig. Motgang og feil er uunngåelig. Det skal vi lære av slik at vi tar bedre beslutninger neste gang.

— Hvor mange reisedager har du i året?

— Kanskje 20-25 dager. Jeg kunne ha reist mye mer, men det må ha en verdi. Svært mye kan skje digitalt. Vi driver et ganske kompakt geografisk selskap. Alle lokaliteter ligger i PO4, dvs. fra Nordhordland til Stad. De fleste besøk kan gjøres i løpet av én dag.  

DET STARTET SOM ALT NEVNT I 1986. Ola Braanaas etablerte Firda Settefisk AS på en tomt ved Norddalsfjorden i den gangen Flora kommune. Den første smoltleveringen var i mai 1987, bare noen dager før månedens intervjuobjekt ble født. I november 1992 kjøpte Braanaas ytterligere et smoltanlegg — konkursboet til Botnane Fiskeoppdrett AS i Botnane like nord for Florø. Dette selskapet ble fusjonert inn i Firda Settefisk og begynte å produsere større smolt, helt opp mot 400 gram. Tanken var å levere mer robust fisk med kortere sjøfase.

— Neste merkehendelse var i 1994. Da startet Firda også matfiskproduksjon gjennom oppkjøpet av Sogn Fiskefarm AS og Sogn Havbruk AS, begge i Gulen kommune. Samme år kjøpte vi også et tredje settefiskanlegg. Det lå i Bergen og fikk navnet Firda Settefisk Alvøen AS, forteller Lina Braanaas Utne, og fortsetter:

— I 1997 utvidet vi matfiskproduksjonen med kjøp av flere konsesjoner. Da begynte vi også for første gang å produsere regnbueørret. Siden har ørreten vært en del av vår produksjon, og de siste fire årene har den vært enerådene. 

— I 1998 kjøpte vi 50 prosent av aksjene i Martin E. Birknes Eftf AS på Byrknesøy, et slakteri- og pakkeanlegg, som vi moderniserte første gang i 2000. Dette selskapet var eid av familien Birknes, og vi drev anlegget i fellesskap frem til 2009 da vi overtok alle aksjene. Martin E. Birknes Eftf AS var perfekt lokalisert i forhold til våre matfiskanlegg, som siden 2009 har bestått av 13 standard matfiskkonsesjoner med en samlet MTB på 10.140 tonn. Åtte registrert i Gulen kommune, to i Hyllestad, to i Askvoll og én i Sunnfjord kommune. I dag er alle konsesjonene tilknyttet lokalitetene våre. I tillegg fikk vi i 2008 tildelt en evigvarende visningskonsesjon i Gulen på 500 tonn. Selve visningsanlegget ligger i Skjerjehamn, der besøkende tas med RIB-båt 10-15 minutter ut til lokalitetene. Dertil har vi fire settefisktillatelser med en samlet kapasitet på 2.110 tonn. I 2012 foretok vi en ny utvidelse og modernisering av slakteriet. Samtidig flyttet vi regnskapsavdelingen og hovedkontoret til Byrknesøy. Det ble offisielt åpnet i 2013. Der holder vi fortsatt hus.

I 2016 etablerte vi selskapet Firda Shipping AS for å eie og drive servicebåter, primært knyttet til vår virksomhet. Det første  avlusingsfartøyet — «Firda Fighter» — ble anskaffet dette året. Siden har vi fått ytterligere et avlusningsfartøy, bløggebåt, slaktefartøy og flere servicekatamaraner. I dag driver Firda Shipping seks fartøyer. Samtidig bygger vi en stor brønnbåt i Tyrkia. «Firda Eir» får en kapasitet på hele 5.000 kubikkmeter og kommer til Norge utpå høsten. Den skal gå mest for oss, men tanken er å leie ut ledig kapasitet. I 2016 etablerte vi også operasjonssentralen på Byrknes som sørger for fjernfôring til Firda Sjøfarmer sine lokaliteter.

Den siste store utvidelsen av Martin E. Birknes Eftf. AS skjedde i 2019, da vi investerte ca. 250 millioner kroner i et nytt mottaksanlegg for ferdig bløgget fisk, et nytt innfrysningsanlegg og en linje for filétproduksjon. Dermed ble vi for første gang involvert i hele verdikjeden fra smolt til filét. I dag er anlegget på Byrknes det største ørretslakteriet i Norge. I mars 2021 fikk vi også tildelt to tillatelser for dyrking av alger i Gulen kommune. De har vi foreløpig ikke tatt i bruk, forteller månedens intervjuobjekt.

I 2019 PASSERTE FIRDA-KONSERNET for første gang 1 milliard kroner i omsetning. I 2022 nådde man nesten 2,4 milliarder, og omsetningen i fjor ligger på noen lunde samme nivå.  

— Målt i omsetning har veksten vært formidabel. Men vi har som nevnt alle våre lokaliteter i PO4, og de senere årene har vi mistet 12 prosent av vår opprinnelige produksjonskapasitet. I september i år mister vi ytterligere seks prosent. Det betyr, kort fortalt at vi innen utgangen av 2024 har redusert vår MTB fra 10.140 til ca 8.400 tonn, dvs. med 1.740 tonn. Basert på de prisene som ble oppnådd på den siste auksjonen av MTB høsten 2022 tilsvarer det over 300 millioner kroner. Vi har altså tapt enorme verdier.

— Tanken er vel at dere skal få det tapte tilbake når man igjen kan øke produksjonskapasiteten i PO4.

— Vi har store forventninger til at vi får benytte nedtrukket volum i den kommende miljøfleksibilitetsordningen som Stortinget nå har bedt regjeringen legge frem innen utgangen av 2024. Utover det regner vi med at vi får tilbake nedtrukket volum ved grønt lys eller om trafikklyssystemet avvikles.

— Hva kan du fortelle om Firda-konsernet i dag?

— Vi har oppunder 250 ansatte. I dag jobber 45 med matfiskproduksjon, omtrent like mange i Firda Shipping. Settefiskanleggene har ca. 20 ansatte, slakteriet og foredlingsvirksomheten rundt 100 og resten jobber i ulike funksjoner i administrasjonen samt i Skjerjehamn. Vi har stort sett lokal arbeidskraft. De fleste bor i lokalmiljøet. Jeg har en konsernledergruppe bestående av meg, én konserndirektør for oppdrett, én for industri- og salg samt én finansdirektør.

— Er det vanskelig å rekruttere arbeidskraft?

— Det spørs hva vi trenger. Det er hard konkurranse fra de største byene om personer med høy utdanning. Vi drifter 13 matfisklokaliteter i sjø, og har tre settefiskanlegg. I fjor produserte vi i overkant av 6,5 millioner smolt og ca. 20.000 tonn regnbueørret, regnet sløyd med hode. Prognosen for i år er nok litt ned både på smolt- og  matfiskproduksjon. Fra september får vi som du alt har vært inne på et ytterligere nedtrekk av MTB-en på seks prosent, og det betyr lavere produksjon.

— I fjor slaktet Martin E. Birknes AS ca. 35.000 tonn fisk, sløyd vekt. Vi slaktet med andre ord en god del for andre oppdrettere i PO3 og PO4. Kapasiteten var ikke fullt utnyttet. Anlegget kan klare opp mot 60.000 tonn med to skift. Av slaktekvantumet gikk ca. 5.000 tonn til filétering — det alt vesentlige av egen fisk. I år vil vi slakte noe mindre enn i fjor. Alle våre slaktekunder opplever det samme som oss, dvs. en ytterligere reduksjon av produksjonskapasiteten. Råstoffgrunnlaget for slakteriene i Hordaland og Sogn og Fjordane går følgelig ned.

— 2022 ble et veldig bra år rent økonomisk for Firda-konsernet, med en omsetning på 2.378 millioner, et driftsresultat på 636 millioner og et resultat før skatt på nesten 480 millioner kroner. Hva kan du si om 2023?

— Regnskapet er ikke ferdig. Men både omsetning og resultat blir omtrent som året før. Resultatet etter skatt blir derimot betydelig lavere etter innføringen av grunnrenteskatten.

— Og hva kan du si om 2024?

— Alt går ned, både produksjonen av matfisk og filét, omsetningen og det økonomiske resultatet. Heldigvis har det vært OK priser så langt i år, men de svinger mer for ørreten enn for laksen. Følgelig er det alt for tidlig å si hvor vi ender når året er omme. Vi lever av å produsere fisk, og det er ikke sånn at kostnadene våre går ned i takt med nedtrekkene. For oss som har investert mye på land gir dette en negativ utvikling.

— Hva kan du si om lønnsomheten i foredlingen av filét?

— Over 20 prosent av vår produksjon går til filét, og her er det ikke snakk om produksjonsfisk. Denne virksomheten komplementerer vår produksjon og gjør oss mer attraktiv som leverandør, både for andre oppdrettere og for kunder ute i markedet. Det bidrar også til å redusere fraktkostnadene, samtidig som det er positivt for sysselsettingen lokal. Vi tjener på å filétere fisken, men det er også andre forhold som gjør denne virksomheten viktig.  

SIDEN 2020 har FIRDA-KONSERNET bare produsert ørret. I fjor var det kun Lerøy Seafood Group som var jevnstor med Firda. Totalt ble det produserte ca. 68.300 tonn ørret i Norge, sløyd vekt. Av dette ble hele 82 prosent produserte i PO4. Firda Seafood Group sto alene for nesten 30 prosent av totalen. Det er altså ingen tvil om hvor ørreten har sine største tilhengere.   

— Fra 1997 til 2020 produserte vi både laks og ørret. Ser vi perioden under ett tipper jeg 60 prosent laks, 40 prosent ørret. I 2018 og basert på 20 års historikk, gjorde vi et strategisk valg om kun å satse på ørret. Vi hadde erfart bedre biologiske resultater med denne fisken. Det er på ingen måte problemfritt med ørret, og risikoen har økt. Ørreten har et krevende og veldig volumsensitivt marked. Prisene varierer mye. Men ved å satse på ørret har vi klart å øke produksjonen i tonn, og det teller mer.

— Er det lavere dødelighet?

— Ja, det er vår erfaring. I fjor hadde vi ca. 8 prosent dødelighet i sjøfasen. Det var halvparten av landsgjennomsnittet for laks. Vi har et mål om fem prosent, og det er absolutt realistisk.

— Er det mindre lus også?

— Nei, dessverre. Lusa skiller ikke mellom laks og ørret. Men ørreten blir ikke like lett syk. Det er et ganske annet sykdomsbilde for ørret, f.eks. når det kommer til ILA. Det var en av årsakene til at vi fortsatte med ørret etter 1997, da det var store problemer med ILA i området.

— Hva med fôrfaktoren?

— Den er gjerne litt høyere. Det er også større biologisk risiko for kjønnsmodning. Men alt i alt er jeg ikke i tvil om at vi tok et fornuftig valg i 2018, og vi har ingen planer om å produsere laks igjen på nåværende tidspunkt.

— Hvem står for salget av fisken og de foredlede produktene?

— Det gjør vi selv gjennom salgsselskapet Firda Seafood AS. Her tar to personer seg av alt salg. Vi driver også noe trading, og selger følgelig et større volum enn vi produserer selv. Hovedmarkedene er USA, som tar det meste av filéten, Sørøst-Asia med Malaysia, Singapore, Thailand og Indonesia i spissen og Europa. Vi selger mye til Polen og Ukraina. For å si det enkelt, selger vi rundt en tredjepart til hver. Det aller meste går fersk. I fjor ble det eksportert nesten 70.000 tonn ørret fra Norge om vi regner om til rund vekt. USA var det største enkeltmarkedet med litt over 10.000 tonn, foran Ukraina med 9.300 tonn og Thailand med 6.300 tonn. Hittil i år, altså per utgangen av mars, er faktisk Ukraina det største markedet for Norge med vel 3.500 tonn, foran USA med 2.300.

— Hvor mye har Firda Seafood Group investert de siste fem årene?

— 1,3 milliarder kroner. Da tar jeg også med den nye brønnbåten. Hadde vi visst det vi vet i dag, tviler jeg på at beløpet hadde vært like høyt.

— Har dere planer om nye, store investeringer?

— Nei. Vi har bygget oss mye opp de siste ti årene, ikke minst gjennom Firda Shipping AS og på slakteriet. Vi har investert jevnt og trutt i nytt og bedre utstyr og føler oss veldig godt rustet. Vår store utfordring er å kompensere for nedtrekket, og sikre muligheten for videre vekst. Det er i tilfelle her det blir aktuelt å investere. 

I ØYEBLIKKET FOREGÅR ALL MATFISKPRODUKSJON TIL Firda-konsernet i åpne sjømerder. For et par år siden hadde man planer om å starte postsmoltproduksjon i et semilukket sjøanlegg, og det ble investert nesten 40 millioner kroner i et nytt anlegg. Men teknologien viste seg ikke å holde mål, og anlegget ble aldri sertifisert. I dag ligger det ubrukt i en fjord i Hyllestad.

— Vi har som du skjønner dårlige erfaringer, men har ikke gitt opp. Problemet, eller kanskje jeg heller skal si utfordringen, er at vi ikke har oversikt over alle minusene knyttet til semilukket og lukket drift. Ingen har til nå klart å overbevise oss om at de selger teknologi som holder. Risikoen er altså for stor. Men semilukket drift er fortsatt en aktuell og sikkert fornuftig driftsform, og det forundrer meg at ikke myndighetene har klart å få på plass en ordning som kan stimulere til dette. Vi får tro regjeringen klarer å innfri denne gangen, og legge frem en miljøfleksibilitetsordning som de er bedt om. Denne må også rommer muligheter for teknologinøytrale løsninger for lavutslippsteknologi som kan benyttes for postsmolt og matfiskproduksjon.

— Hva med dyp drift?

— Vi følger med, men vet ikke hvordan det vil fungere i praksis, og ser at også denne driftsformen innebærer økt risiko. For å gjenta meg selv; risikoen i dag er for stor. Vi trenger gode incentiver som veier opp for dette.

— Siden 2016 har Firda-konsernet et samlet overskudd før skatt på nesten 2,6 milliarder kroner. Likevel forventer du at staten skal ta mye av regningen ved å løse de miljøutfordringene som følger av åpen matfiskproduksjon i sjø.

— Staten tar ingen del av regningen! Det vi ber om er at myndighetene tilrettelegger med regelverk slik at vi har rammer til å drive innovasjon og utvikling med en risikoavlastning som står i forhold til den risikoen vi faktisk påtar oss. Lykkes vi med det sitter staten igjen med produksjonsavgift og andre skatter og avgifter for alt som blir produsert. Pluss arbeidsplasser i hele verdikjeden, både direkte og indirekte. Dessuten; i den perioden du henviser til har oppdrettsnæringen tjent veldig godt. Men slik har det ikke alltid vært. Vi må ha overskudd for å møte nedgangstider. De vil komme. 

— Hva er strategien for konsernet på kort og mellomlang sikt?

— Vi skal være ledende på oppdrett av ørret i Norge, og fortsette å utvikle og forbedre oss innen produksjon, foredling og salg.

— Og hva om du hever blikket til de neste 15-20 årene?

— Da har vi ingen uttalt strategi. Se bare på alt som har skjedd innen norsk fiskeoppdrett de siste 15 årene. Ingen kan i dag forutsi eller langt mindre planlegge for hvordan næringen vil se ut om 15-20 år.

— Hva vil du trekke frem som de tre sterkeste siden til Firda Seafood Group?

— At vi har et sterkt og lokalt eierskap og et selskap med korte kommandolinjer. Vi er fullintegrert og kontrollere hele verdikjeden. Biosikkerheten er med andre ord stor. Og så har vi høy fagkompetanse og stort fokus på biologi og fiskehelse.

— På hvilke områder må dere først og fremst bli bedre?

— Ikke først og fremst; vi må og kan forbedre oss på alt. Det gjelder å sette realistiske mål som vi hele tiden må strekke oss etter.

— Hva ser du som de tre største utfordringene for konsernet de neste årene?

— Det har jeg vel allerede vært inne på. Men i tillegg, og det gjør aldeles ikke verden enklere, må vi hele tiden være på vakt for politiske vedtak og reguleringer som over natten kan endre utgangspunktet for vår virksomhet. Ofte forbinder vi politisk risiko med land vi helst ikke liker å sammenligne oss med. Når det kommer til fiskeoppdrett i Norge er politisk risiko en svært aktuell og høyst reell utfordring. Dessverre! På toppen kommer så den økonomiske og sikkerhetspolitiske utviklingen i verden rent generelt. Dette er forhold som kan påvirke priser og markedsadgang, både på kort og lang sikt.

— Kan du fortelle litt om hva dere gjør for å bidra positivt i lokalsamfunnet, og hvorfor dere gjør det?

— Alt næringsliv er i utgangspunktet avhengig av levende lokalsamfunn. Derfor er vi svært opptatt av å legge igjen verdier der vi driver. Arbeidsplasser er vel og bra, men ikke nok. Vi må gjøre lokalsamfunnet attraktivt. Vi har investert mye penger i restaurant, hotell, konferansesenter, barnehage og gode boliger. Vi etablerte Utkantfestivalen på Skjerjehamn, der vi i dag er hovedsponsor og finansiell garantist. Vi er i tillegg med på å finansiere andre kulturaktiviteter samt ulike tilbud til barn og unge i distriktene der vi driver. Nå gjør vi selvfølgelig ikke alt dette bare for å være snille, men det er heller ikke kynisk. Firda Seafood Group er helt avhengig av et levende og godt fungerende lokalsamfunn, og vi trenger levende bygder og et distrikts-Norge inn i fremtiden. Verdiene skapes langs kysten, og vi trenger gode tjenester, infrastruktur, kulturtilbud osv. for at folk skal ønske å leve her. Det er et ansvar vi som næringsdrivende og ikke minst politikerne må ta på alvor.  

DET KOMMER NEPPE SOM NOEN OVERRASKELSE. Månedens intervjuobjekt er sterkt kritisk til Trafikklysmodellen. Firda Seafood Group var et av selskapene som saksøkte staten for å inndra seks prosent av MTB-en i produksjonsområder med rødt lys, men uten å vinne frem. Nå prøver man seg på nytt med henvisning til nye opplysninger som ikke var kjent da saken gikk for retten for noen år siden.  

— Trafikklysmodellen ser kanskje fin ut på papiret. Men uansett hvor mye vi gjør for å holde lusa i sjakk, hjelper det ikke. Nedtrekkene kommer hvert andre år. Intensjonen med modellen er å sikre forutsigbarhet. Oppdretterne skulle vite hva de hadde å forholde seg til, og de skulle kunne gjøre tiltak og forbedre situasjonen. Slik er det ikke. Samme hva vi gjør, kommer nedtrekkene.

— Det er vel også en form for forutsigbarhet. Mange mener jo at det produseres alt for mye laks og ørret i Norge og at produksjonen må kraftig ned. I ytterste konsekvens kan dere jo bare slutte å produsere. Da blir det ingen nedtrekk.

— Enkelte forskningsmiljøer hevder at det er en nærmest lineær sammenheng mellom antall lus i oppdrettsmerdene og hvor mange villaks som dør. Jeg tror de tar feil. Selv når biomassen i merdene er på sitt laveste, kan det være langt mer lus enn normalt på utvandrende fisk. Sammenhengen er ikke så enkel som de vil ha den til. Det er mye vi ikke vet eller forstår. Jeg etterlyser konkret og målbar kunnskap. Nedtrekkene bidrar ikke til mindre lus, og da har de heller ingen annen funksjon enn å frigjøre volum til salg i nord. Også Havbruksutvalget foreslår — og som du selv var inne på, å fjerne denne ordningen. Vi må være mer treffsikre på lokalitetsnivå; hvorfor kan vi ikke regulere dette gjennom eksisterende regelverk.

— Mange etterlyser flere miljøindikatorer i modellen. Hva sier du?

— Jeg tror den er komplisert nok i dag. Først må vi få på plass en modell som er forutsigbar og gir effekt. Så kan vi kanskje vurdere flere miljøindikatorer. For oss hadde dødelighet vært en god indikator, men det er ikke et prioritert mål for vekst.    

— Fra 2019 til 2023 økte uttaket av laks og ørret i PO4 med ganske nøyaktig 11 prosent — fra 149.385 til 165.832 tonn. Det var akkurat samme veksttakt som i resten av Norge. Hvordan klarte oppdretterne i PO4 å øke produksjonsveksten med 11 prosent på tross av et effektivt nedtak av MTB-en med 12 prosent?

— Det kan være mange årsaker til at produksjonsvolumene svinger, f.eks. nye særtillatelser. Vi har også hatt en viss unntaksvekst for selskaper med lave lusetall. Dernest driver vi en biologisk produksjon, og jeg vil tro at nedtrekkene har gjort oss enda flinkere og mer effektive til å utnytte den MTB-en vi har, blant annet med bruk av større smolt. MTB-en i ulike selskaper har vært utnyttet ulikt over tid, og trafikklyssaken har gitt grobunn for at selskaper, særlig de mindre med «ugunstig» plassering av lokaliteter i ulike soner har måtte søke samarbeid med andre. Slik har produksjonsvolumet i sum blitt utnyttet bedre i PO4. For vår del har vi hatt bedret biologi som har kostet oss mye, men som til nå har gitt en liten kompensasjon for nedtrekket. Men nå kommer seks prosent nedtrekk for tredje gang, og jeg er helt sikker på at PO4 vil sakke akterut.

— Hva mener du mer generelt om trafikklysmodellen? Trenger vi en slik ordning?

— Vi må selvfølgelig ha fokus på næringens miljøutfordringer, dødelighet, fiskevelferd og utslipp. Men det må settes forutsigbare krav som enkeltaktørene kan forholde seg til. Det er ikke situasjonen med trafikklysmodellen. Den straffer dessuten de beste aktørene, dvs. de som klarer å utnytte MTB-en best og har lavest dødelighet. De mister jo mest produksjon når nedtrekkene kommer. Dette forholdet har forsvunnet helt i debatten.  

LUS ER ET PROBLEM. FISKEDØDELIGHET et annet. Alle synes å være enighet om at det dør alt for mange fisk, både i settefiskfasen og etter at fisken kommer i sjøen. Lina Braanaas Utne er en av dem.

— Næringen kan ikke leve med over 15 prosent dødelighet i merd. Enkelte områder ligger endog høyt over dette nivået.

— Det samme sa du sikkert for fem år og 10 år siden, akkurat som politikerne. Ingen ting skjer!

— Det er jeg ikke enig i. Mange enkeltselskaper har gjort store fremskritt. Vi har brukt mange år på å komme ned i dødelighet. Det tar tid. Men det må være en realistisk plan. De som hadde over 20 prosent dødelighet i 2023 klarer selvsagt ikke fem prosent i år.

— Hva er de tre beste grepene Firda-konsernet kan ta for å redusere dagens dødelighet fra åtte til fem prosent?

— Styrke smoltkvaliteten og jobbe enda bedre for å forebygge sykdom. Den nye brønnbåten som kommer til høsten har utstyr for skånsom lusebehandling med ferskvann. Vi regner med at den vil bidra til å redusere dødeligheten.

— Det foregår en debatt om man bør åpne for eksport av produksjonsfisk fra Norge. Hva mener du og hvorfor?

— Vi ønsker likebehandling og valgfrihet, og har foreslått å fjerne forbudet mot eksport av produksjonsfisk. I dag er det jo oppdretterne som taper på at denne fisken må selges billig i Norge. Vi frykter ikke at det vil ødelegge renommeet til norsk oppdrettsfisk i utlandet. Når det er sagt, hadde Firda Seafood Group i fjor ca. tre prosent produksjonsfisk. Landsgjennomsnittet var nesten fem ganger så høyt. Vi har heller ikke slitt noe særlig med vintersår de siste månedene.

— Norge har ved lov forpliktet seg til å redusere utslippene av CO2-ekvivalenter med minst 50 prosent innen 2030? Helt ærlig; har norsk oppdrettsnæring noen realistisk sjanse til å redusere sine utslipp så mye?

— Et godt spørsmål. Jeg vet ikke. Og jeg vet heller ikke om dette kravet skal gjelde likt for alle bransjer. Mye er gjort, blant annet med elektrifisering av fôrflåter, men det er en utfordring med høy dødelighet og stadig mer bruk av servicefartøyer. Vi har litt av hvert å jobbe med. Og så vet jeg også at alle oppdrettere i Norge har stort fokus på å drive mest mulig bærekraftig, og at vi har kommet langt i denne bransjen. Det går rett vei.

— Tror du det vil være mulig å tredoble produksjonen av laks og ørret i Norge innen 2050 samtidig som Norge oppfyller sine miljøforpliktelser om å kutte utslippene av klimagasser med minst 90 prosent?

— Målsettingen om å tredoble produksjonen av laks og ørret i Norge innen 2050 må være skrinlagt for lengst. Hvor var realismen i den egentlig? Det har ikke vært volumvekst på 12 år, og ingen ting tyder på at politikken styrer i den retning. Hvis vi ser denne problemstillingen i et globalt perspektiv og med den folketallsutviklingen vi har, er det et faktum at vi må produsere mer mat. Mye av denne produksjonen må skje i havet, og det bør vi i Norge jobbe med å finne gode miljømessige løsninger på. Så øker ikke folketallet i vår del av verden raskest. Det er naturlig og rasjonelt at mye av maten vi skal spise i fremtiden må produseres i nærheten av markedene — uten at det betyr at produksjonen av laks og ørret i Norge må stagnere.

— Det sies gjerne at man får det ryktet man fortjener. Gjelder det også for norsk oppdrettsnæring?

— Ja, det vil jeg tro. Men så hører det med til historien at ryktet varierer mye. Spør du folk langs kysten og i typiske oppdrettskommuner har næringen et svært godt omdømme. Folk vet at næringen i det store og hele driver bærekraftig. Uheldige hendelser som blir slått stort opp i riksmedia er unntak og ikke regelen. Rundt bordene på utekafeer i Oslo har nok næringen et ganske ufortjent rykte.

— Grunnrenteskatten kom som et sjokk på mange. Tro du at den vil bli fjernet eller redusert om vi får en borgerlig regjering etter Stortingsvalget neste høst?

— Ved et regjeringsskifte vil nok skatten bli sett på; men fjernet helt? Tvilsomt. Jeg ser for meg at de reduserer skattesatsen fra 25 til 15 prosent. Det kan de fint gjøre ved å fjerne bunnfradraget, og uten at provenyet reduseres vesentlig. Dette med bunnfradrag skjønner jeg ikke poenget med. Det er en misforstått politikk som også virker konkurransevridende. Når det er sagt, må det også nevnes at det totale skattetrykket som familieeide oppdrettere utsettes for har økt betydelig etter skattemessig oppskrivning av konsesjonsverdier og ved at utbytteskatten har økt.  Dagens regjering har innført to nedtrekk av MTB-en og grunnrenteskatt. Summen er en dramatisk forverring av rammevilkårene for vår virksomhet.

Lina Braanaas Utne
oppriktig talt

— Dine beste venner får beskrive deg. Hva ville de si?

— At jeg har beina godt plantet på jorden og at jeg er til å stole på.

— Hva er din beste egenskap?

— At jeg er grunnleggende positiv. 

— Og din dårligste?

— Jeg kan av og til overtenke og krisemaksimere.

— Hva gjør deg skikkelig forbannet?

— Folk som kjører sakte og ikke slipper trafikken forbi. Det er smale veier her vi bor, og ikke alle kan kjøre på de.

— Hva liker du å gjøre i fritiden?

— I min fase av livet med små barn gjelder det å finne glede i det man har rundt seg. Jeg liker å gå turer, gjerne på fjellet, jobbe i hagen og bruke tid med familie og venner. Jeg sto en gang på kommunelisten til Gulen Høyre og testet ut om lokalpolitikk kunne være noe for meg. Men det har jeg dessverre ikke tid til lenger, selv om det er interessant. 

— Hva ser du helst på TV?

— En god serie. Akkurat nå en norsk serie fra Odda; «R.I.P. Henry».

— Hvilken bok leste du sist?

— Den fjerde i Roy Jakobsens serie om Ingrid Barrøy; «Bare en mor».

— Favorittmusikk?

— Jeg har en allsidig smak; fra Pink Floyd til Taylor Swift på én dag. Highasakite er likevel favorittbandet.

— Kan du anbefale én bok, én film/TV-serie og én plate?

— Boken må bli «Stolen Focus» av Johann Hari om hvordan sosiale medier og skjermbruk stjeler konsentrasjonsevnen vår. TV-serien er «The White Lotus», et ganske svart komediedrama og LP-en «Mother» til Highasakite. Den kom i 2022.

— Hva mener du om fiskeripressen?

— Helt grei. Jeg er stadig inne på nyhetssidene.

— Favorittmat?

— Italiensk med en passende vin.

— Har du et livsmotto?

— Nei.

— Hvem var din ungdoms ideal?

— Det måtte i tilfellet være mine foreldre.

— Hvem kunne du tenke deg å bytte arbeidsdag med for én dag?

— David Attenborough, og kanskje helst en litt yngre utgave enn dagens. Han har vært med på utrolig mye spennende.

— Hva er det smarteste du har gjort?

— Å få barn. En altoppslukende kjærlighet jeg ikke ville være foruten.

— Hva er din største tabbe?

— At vi bygget for lite lagringsplass i huset.

— Hva får du mest kjeft for hjemme?

— Jeg kjefter mer enn jeg får kjeft; jeg har det med å legge igjen klær på badet. Det kan jeg få kjeft for.

— Hva kan du gå i demonstrasjonstog imot?

— All verdens urettferdighet. Mange lever i en veldig vanskelig tid.

— Hva hadde du gjort aller først om du ble fiskeri- og havminister for én dag med uinnskrenket makt? 

— Stoppet nedtrekket av MTB i røde PO-er. 

 

Se oversikt over alle Månedens Intervju